Rapporten er et godt stykke arbeid som løfter frem viktige problemstillinger for økt utnyttelse av restråstoff fra norsk sjømatindustri. Tilrettelegging for økt bearbeiding av sjømat i Norge og økt ivaretakelse av restråstoff fra hvitfisknæringen kan låse opp store volum av restråstoff for den norske bioøkonomien. Bellona mener foreslåtte tiltak er gjennomgående gode, men ønsker å spille inn på et par punkter.
Bedre utnyttelse av restråstoff fra havfiskeflåten (hvitfisk)
Etterspørsel etter restråstoff fra hvitfisk vil etter all sannsynlighet øke i takt med det økte behovet for marine proteiner og fettsyrer til både humant konsum og til fiskefôr. Med dagens praksis er det imidlertidig mer lønnsomt for havfiskeflåten som fisker hvitfisk å prioritere plass til de mest lønnsomme delene av fisken og dumpe restråstoff på havet. Innfasing av fartøy med løsninger for lagring eller prosessering av restråstoff går i riktig retning, men det går alt for sakte. Her er det tydelig behov for insentiver til å ta vare på mer av restråstoffet, men det er uklart hvordan tiltakene i rapporten vil løse dette.
På side 101, punkt 21. i rapporten om restråstoff fra havfiskeflåten står det «Så lenge det er etterspørsel etter restråstoff vil det være fornuftig av flåten å levere rundt, og den beste tilretteleggingen er knyttet til å redusere tekniske barrierer som gjør det billigere med andre løsninger.». Å levere frossen rund fisk til mottak kan være en mulig løsning for å ta vare på mer restråstoff, men Bellona mener det også bør tilrettelegges for prosessering av restråstoff ombord på større havgående fartøy for å øke sannsynligheten for at mer restråstoff tas vare på.
Forslag til mer konkrete tiltak for å tilrettelegge for økt prosessering av restråstoff ombord:
Avslutningsvis vil vi opplyse om at samarbeidsplattformen Råvareløftet høsten 2022 vil lansere en rekke barrierestudier og veikart for potensielle nye norske og bærekraftige fôrråvarer til laks. Plattformens medlemmer fra Aker Biomarine, Bellona, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Ocean Geoloop, Nordnes, Sjømat Norge, Skretting og Zooca har her gått sammen om å beskrive kunnskapsgrunnlag, peke på potensielle bærekraftgevinster og identifisere barrierer som må overvinnes for å utløse nye volum. En av rapportene omhandler restråstoff fra sjømatnæringen og kan således være av interesse for utvalget.
Bedre utnyttelse av restråstoff fra havfiskeflåten (hvitfisk)
Etterspørsel etter restråstoff fra hvitfisk vil etter all sannsynlighet øke i takt med det økte behovet for marine proteiner og fettsyrer til både humant konsum og til fiskefôr. Med dagens praksis er det imidlertidig mer lønnsomt for havfiskeflåten som fisker hvitfisk å prioritere plass til de mest lønnsomme delene av fisken og dumpe restråstoff på havet. Innfasing av fartøy med løsninger for lagring eller prosessering av restråstoff går i riktig retning, men det går alt for sakte. Her er det tydelig behov for insentiver til å ta vare på mer av restråstoffet, men det er uklart hvordan tiltakene i rapporten vil løse dette.
På side 101, punkt 21. i rapporten om restråstoff fra havfiskeflåten står det «Så lenge det er etterspørsel etter restråstoff vil det være fornuftig av flåten å levere rundt, og den beste tilretteleggingen er knyttet til å redusere tekniske barrierer som gjør det billigere med andre løsninger.». Å levere frossen rund fisk til mottak kan være en mulig løsning for å ta vare på mer restråstoff, men Bellona mener det også bør tilrettelegges for prosessering av restråstoff ombord på større havgående fartøy for å øke sannsynligheten for at mer restråstoff tas vare på.
Forslag til mer konkrete tiltak for å tilrettelegge for økt prosessering av restråstoff ombord:
Avslutningsvis vil vi opplyse om at samarbeidsplattformen Råvareløftet høsten 2022 vil lansere en rekke barrierestudier og veikart for potensielle nye norske og bærekraftige fôrråvarer til laks. Plattformens medlemmer fra Aker Biomarine, Bellona, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Ocean Geoloop, Nordnes, Sjømat Norge, Skretting og Zooca har her gått sammen om å beskrive kunnskapsgrunnlag, peke på potensielle bærekraftgevinster og identifisere barrierer som må overvinnes for å utløse nye volum. En av rapportene omhandler restråstoff fra sjømatnæringen og kan således være av interesse for utvalget.
Med vennlig hilsen
Mari Vold Bjordal og Silje Båtsvik Risholm
Mari Vold Bjordal og Silje Båtsvik Risholm