Innledende
Underskudd på arbeidskraft, spesielt fagarbeidere, rammer allerede i dag mange bransjer. Deltakelsen i etter- og videreutdanning er svært skjevt fordelt i arbeidslivet. Synkende fødselstall, flere eldre og en krympende arbeidsstyrke skaper risiko for mangel på arbeidskraft samtidig som deler av arbeidsstyrken ikke mobiliseres fullt ut.
Delta mener tiden er overmoden for en kompetansereform og at NOU-en inneholder en rekke viktige og riktige tiltak.
Delta vil videre understreke viktigheten av at :
Vi vil i vårt høringssvar konsentrere oss om noen utvalgte temaer.
Delta mener tiden er overmoden for en kompetansereform og at NOU-en inneholder en rekke viktige og riktige tiltak.
Delta vil videre understreke viktigheten av at :
Vi vil i vårt høringssvar konsentrere oss om noen utvalgte temaer.
Realkompetanse
Svært mange arbeidstakere sitter i dag med erfaring og ferdigheter som ikke beskrives godt nok, og dermed ikke anerkjennes, verken i arbeidslivet eller utdanningssystemet. Dette fører til unødig treghet og ressursbruk, og skaper barrierer for den enkelte ved omstilling. Delta støtter generelt utvalgets forslag i kap 19, men mener at utvalgets forslag under 19.3, om å utrede et eget system for kompetanseattester, er overflødig. Vi viser til Thorkildsen og Tinnlunds særmerknad til 19.3 om at dette heller må sees på som en del av utvalgets overordnede forslag om at det settes ned et eget utvalg for å utrede et helhetlig, nasjonalt system for realkompetansevurdering.
Omstillingsstøtte og et hurtigspor for utsatte grupper inn i prioriterte yrker
Delta ønsker et “hurtigspor” for virksomheter med et etablert partssamarbeid jf innholdet i særmerknad fra Thorkildsen og Tinnlund s 188. Oppsummert ønsker vi dette:
Vi ser på dette som en egnet måte å treffe de arbeidstakerne som står lengst unna det formelle utdanningssystemet. Dette er de som i minst grad deltar i EVU i dag og som har de dårligste formelle ordningene for deltakelse. Det er også denne gruppen som er mest utsatt ved omstilling og nedbemanning.
Vi viser til Thorkildsen og Tinnlunds særmerknad om statlig omstillingsstøtte:
(...) Mindretallet, ved utvalgsmedlemmene Tinnlund og Thorkildsen, anbefaler etablering av en statlig omstillingsstøtte som gir arbeidstakere inntektssikring ved deltakelse i kompetanseutvikling der virksomhetene ikke dekker lønn. Mange arbeidstakere har behov for kompetanse for å mestre omstilling og stå i arbeid, men har ikke mulighet til å delta av økonomiske årsaker. Mindretallet mener støtten kan gi inntektssikring for kompetanseutvikling som går utover virksomhetens ansvar for å holde ansatte løpende oppdatert i sine oppgaver. Utvalgets forslag om BIO-ordning er innrettet på virksomhetens premisser. En statlig omstillingsstøtte kan målrettes for og støtte kompetanse som svarer på nasjonale prioriteringer og samfunnsmessige omstillingsbehov som det grønne skiftet, digitalisering, og rett kompetanse i helse- og omsorgssektoren. Prioriterte målgrupper kan være arbeidstakere i risikogruppen for å falle ut av arbeidslivet og fagarbeidere med behov for kompetanseutvikling.
Vi ser på dette som en egnet måte å treffe de arbeidstakerne som står lengst unna det formelle utdanningssystemet. Dette er de som i minst grad deltar i EVU i dag og som har de dårligste formelle ordningene for deltakelse. Det er også denne gruppen som er mest utsatt ved omstilling og nedbemanning.
Vi viser til Thorkildsen og Tinnlunds særmerknad om statlig omstillingsstøtte:
(...) Mindretallet, ved utvalgsmedlemmene Tinnlund og Thorkildsen, anbefaler etablering av en statlig omstillingsstøtte som gir arbeidstakere inntektssikring ved deltakelse i kompetanseutvikling der virksomhetene ikke dekker lønn. Mange arbeidstakere har behov for kompetanse for å mestre omstilling og stå i arbeid, men har ikke mulighet til å delta av økonomiske årsaker. Mindretallet mener støtten kan gi inntektssikring for kompetanseutvikling som går utover virksomhetens ansvar for å holde ansatte løpende oppdatert i sine oppgaver. Utvalgets forslag om BIO-ordning er innrettet på virksomhetens premisser. En statlig omstillingsstøtte kan målrettes for og støtte kompetanse som svarer på nasjonale prioriteringer og samfunnsmessige omstillingsbehov som det grønne skiftet, digitalisering, og rett kompetanse i helse- og omsorgssektoren. Prioriterte målgrupper kan være arbeidstakere i risikogruppen for å falle ut av arbeidslivet og fagarbeidere med behov for kompetanseutvikling.
En langtidsplan for livslang læring
Delta støtter utvalgets forslag om en langtidsplan for livslang læring. Feltet har et sterkt behov for langsiktige politiske prioriteringer som ligger fast, uavhengig politisk flertall. I tillegg til utvalgets punkter, ønsker vi disse konkretiseringene:
Behov for bedre rammebetingelser for offentlig tjenesteyting
Deltas medlemmer jobber i offentlig tjenstyting. VI får tydelige tilbakemeldinger om økt arbeidspress og en utfordrende ressurssituasjon, hvor økonomien ofte er en av de viktigste hindringene for kompetanseutvikling. Vi ønsker derfor å understreke at man for å nå ambisjonene i NOU-en må styrke rammebetingelse for offentlig tjenesteyting.
Vi vil i denne sammenheng også understreke viktigheten av å få etablert en kompetansereform i kommunal sektor, som også ble spilt inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen.
Både i revidert nasjonalbudsjett 2025 og i Kommuneproposisjonen 2026 anerkjenner regjeringen kommunesektorens utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og utfordringene med å levere i møte med større andel tjenestemottakere og færre innbyggere i arbeidsfør alder. For å levere gode kommunale tjenestene under disse forutsetningene er det behov for en bedre organisering av kommunen, fra overordnet struktur til arbeidsflyt i det enkelte team. Dette må innebære en storstilt satsing på kompetanse i kommunesektoren. , og kompetansereform som løfter store grupper ansatte sammen og gjøre dem i stand til, på lokalt nivå, å finne nye og mer effektive måter å organisere og gjennomføre arbeidet på.
Vi vil i denne sammenheng også understreke viktigheten av å få etablert en kompetansereform i kommunal sektor, som også ble spilt inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen.
Både i revidert nasjonalbudsjett 2025 og i Kommuneproposisjonen 2026 anerkjenner regjeringen kommunesektorens utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og utfordringene med å levere i møte med større andel tjenestemottakere og færre innbyggere i arbeidsfør alder. For å levere gode kommunale tjenestene under disse forutsetningene er det behov for en bedre organisering av kommunen, fra overordnet struktur til arbeidsflyt i det enkelte team. Dette må innebære en storstilt satsing på kompetanse i kommunesektoren. , og kompetansereform som løfter store grupper ansatte sammen og gjøre dem i stand til, på lokalt nivå, å finne nye og mer effektive måter å organisere og gjennomføre arbeidet på.