Utvidelse og styrking av Bransjeprogrammet
Fagskolen Innlandet har gjennom flere år fått tildelt midler fra Bransjeprogrammet. Med finansiering gjennom Bransjeprogrammet har vi utviklet – og fortsetter å utvikle – utdanningstilbud innenfor industri, byggenæring, elektro og helsefag. Vi har utviklet et tett samarbeid med mange bransjeaktører og representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner innenfor flere bransjer. Dette har vært et løft for skolen, både fordi det muliggjør opprettelse av spissede korte utdanningstilbud, men også fordi kontaktnettet som vi har etablert gjennom prosjektene bidrar til utvikling og oppdatering av skolens øvrige utdanningstilbud. Vi erfarer at utdanningstilbudene som vi har opprettet med støtte fra bransjeprogrammene treffer en annen målgruppe enn de tradisjonelle fagskolegradene, og motiverer voksne studenter for videre kompetanseheving. Bransjeprogrammene har altså en merverdi utover de konkrete prosjektene som tildeles finansiering.
Det er imidlertid utfordrende for skolen å skulle tilby utdanninger som er utviklet og gjennomført med finansiering fra Bransjeprogrammet etter at finansieringsperioden er avsluttet, siden disse utdanningene i så fall ville måtte finansieres gjennom de ordinære driftsmidlene. Dette blir dermed en prioriteringssak hvor de korte og spissede utdanningene kan tape, siden de – på tross av sin relevans – bidrar til en relativt lav andel av skolens samlede studiepoengproduksjon.
Fagskolen Innlandet støtter utvalgets anbefaling om at antall bransjeprogrammer økes. Vi mener imidlertid at det er viktigere å beholde en ordning som fullfinansierer de korte utdanningstilbudene i to-tre år, enn at finansieringen spres over opptil syv år med en gradvis nedtrapping.
Vi er enige i utvalgets vurdering av at dreiningen av ordningen fra å være søknadsbasert for hvert enkelt utdanningstilbud til en rammetilskuddsordning vil skape større fleksibilitet og forutsigbarhet – både for fagskolene, arbeidslivet og for potensielle studenter.
Det er imidlertid utfordrende for skolen å skulle tilby utdanninger som er utviklet og gjennomført med finansiering fra Bransjeprogrammet etter at finansieringsperioden er avsluttet, siden disse utdanningene i så fall ville måtte finansieres gjennom de ordinære driftsmidlene. Dette blir dermed en prioriteringssak hvor de korte og spissede utdanningene kan tape, siden de – på tross av sin relevans – bidrar til en relativt lav andel av skolens samlede studiepoengproduksjon.
Fagskolen Innlandet støtter utvalgets anbefaling om at antall bransjeprogrammer økes. Vi mener imidlertid at det er viktigere å beholde en ordning som fullfinansierer de korte utdanningstilbudene i to-tre år, enn at finansieringen spres over opptil syv år med en gradvis nedtrapping.
Vi er enige i utvalgets vurdering av at dreiningen av ordningen fra å være søknadsbasert for hvert enkelt utdanningstilbud til en rammetilskuddsordning vil skape større fleksibilitet og forutsigbarhet – både for fagskolene, arbeidslivet og for potensielle studenter.
Forutsigbar og økt finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning
Fagskolen Innlandet støtter utvalgets anbefaling om at finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning bør styrkes og gjøres mer forutsigbar.
Vi mener at finansieringen av fagskolene i større grad må gis som rammetildelinger, at antallet finansierte studieplasser fortsatt må utvides, og at satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng må økes. Meld. St. 11 (2024-2025) «Fagfolk for en ny tid» bidrar i så måte til en positiv utvikling for fagskolene.
Vi mener at finansieringen av fagskolene i større grad må gis som rammetildelinger, at antallet finansierte studieplasser fortsatt må utvides, og at satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng må økes. Meld. St. 11 (2024-2025) «Fagfolk for en ny tid» bidrar i så måte til en positiv utvikling for fagskolene.