Arktisk naturguidestudiet, Idrettshøgskolen, UiT – Norges Arktiske Universitet
Kort om Arktisk naturguide studiet
Arctic Nature Guide (ANG) er et årsstudie som i sin helhet gjennomføres på Svalbard.
Studiet ble i 2009 etablert på initiativ fra Visitt Svalbard, og utviklet i samarbeid mellom UiT (den gang Høgskolen i Finnmark), i UNIS og reiselivet på Svalbard. UiT har fagansvar, studiet holder til på UNIS. Gjennom en samarbeidsavtale har UNIS ansvar for 1/3 av undervisningen. 25 – 30 studenter blir utdannet hvert år, og mange av studentene fortsetter å jobbe videre som guider på Svalbard. ANG er et internasjonalt tilbud, men ¾ av studentene er norske. ½ av studentene tar ANG som en del av en bachelor i Arktisk friluftsliv og naturguiding ved UiT.
ANG, UiT bidrar i dag med å utdanne naturguider med den kompetanse som kreves for å lede grupper av turister i krevende arktisk natur. Men også med en bevisstgjøring i forhold til deres ansvar og verdier i møtet mellom mennesker og natur. Innholdet i ANG-studiet er blitt utviklet i tett kontakt med de seriøse reiselivsaktørene på Svalbard. Studiets læringsmål harmonerer godt med de forventningene myndighetene, turistene og reiselivsbedriftene har til en guide. I tillegg blir ANG-studentene utfordret til en selvstendig og reflekterende tilnærming til egen praksis, der hensynet til natur og lokal historie er sentrale verdier.
Om viktigheten av myndighetsstyrte rammer for reiselivet generelt og guider spesielt.
ANG, UiT anerkjenner arbeidet som er gjort med sikkerhetsforskriften. Vi mener spesielt sertifisering av guider er et betydningsfullt bidrag for gode myndighetsstyrte rammer til utviklingen av et fremtidig bærekraftig reiseliv på Svalbard.
Vi mener en individrettet guidesertifisering gjerne kan settes i sammenheng med sertifisering på bedriftsnivå. Men at det uten tvil er kompetansen til den enkelte guide som leder for gruppen ute i felt som er det mest sentrale virkemiddel for å styre kvalitet, ansvarlighet og sikkerhet for ferdsel og opphold i naturen på Svalbard.
Vi mener felles krav til kompetansen hos den enkelte guide vil kunne gi en konkurranse på samme premisser, en bedre sikkerhetsstyring, økt lokalt natur / kulturvern og kvalitetssikring av reiselivsproduktene.
Felles krav til guidekompetansen vil kunne bidra til flere lokalt basert guider. Guider som bor i Longyearbyen og bidrar til lokalsamfunnet. Fremfor guider fra hele verden som kommer opp i høgsesongen og skummer fløten av turismen.
Felles krav vil gi de lokale guidene en beskyttelse av den kompetansen de har opparbeidet seg. Kompetansen kommer ikke av seg selv. Både lang erfaring fra egen ferdsel, utvikling av friluftslivsferdigheter og ledelse av grupper, har sammen med utdanning ledet frem til den enkelte guides kompetanse. På samme måte som i de fleste andre yrker.
Spesifikt innspill til forskriften og høringsnotatet
Side 8: Departementene vil understreke at sikkerhet skal ivaretas av alle som ferdes og/eller utøver aktivitet på Svalbard. I praksis spiller det liten eller ingen rolle om en person er kategorisert som en «turist», «forsker», «feltarbeider» eller noe annet, dersom ulykken først er ute
Innspill: Enig, dette er et godt poeng
Side 8: Forslaget omfatter også virksomheter som mot vederlag tar med eller hjelper personer ut i felt på Svalbard (tradisjonelle turistfirmaer og firmaer som tar med seg personer ut i felt som tilrettelegging for eller for gjennomføring av ulike typer oppdrag eller tjenester), og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, individuelle reisende og fastboende .
Innspill: Grei definisjon da får vi med oss en del som driver i gråsonen og ikke har
definert seg som en turoperatør
ny) sørge for at all ferdsel, aktivitet eller opphold på Svalbard er skånsom og hensynsfull i møte med Svalbards flora, fauna og kulturminner
Bruk av sertifiserte guider, jf. 12 (og §§ 7 og 8) Utenfor «bebodd område»
Innspill: Det betyr at byguider ikke skal sertifiseres – det er en god avklaring. Og dette segmentet kan
næringen selv regulere
Side 15: 3.5.2 Særlig om begrepet «forsknings- og utdanningsvirksomhet»
Alle universitetene, og de fleste høgskolene er forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og
driver både forskning og utdanning. Det samme gjelder Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I tillegg kommer rene utdanningsinstitusjoner, skoler og profesjonelle kursarrangører på ulike nivå. Eksempler på dette er Arktisk naturguide-studiet og Svalbard Guide Opplæring. Heller ikke her er begrepet begrenset til institusjoner på Svalbard. Reglene vil imidlertid bare komme til anvendelse når det er institusjonene som sådan som bedriver aktivitet, og ikke når ansatte eller studenter skal på en privat utflukt eller lignende.
Presisering: Arktisk naturguide-studiet ved UiT er ikke et tillegg på linje med Svalbard Guide
Opplæringen. Arktisk naturguide-studiet ved UiT er, og har siden 2009, vært et studietilbud på lik linje med alle andre studietilbud ved UiT. Med samme faglige og administrative ledelse. Undervisningen er basert på internasjonal forskning på fagfeltet, og fagansatte knyttet til Arktisk naturguide-studiet har gjennom sin forskningstid bidrar til denne forskningen.
Side 27: 3.10 Sertifiseringsordning for guider - departementenes vurderinger og forslag
Departementene begrunner forslaget om å innføre sertifiseringsordningen for guider i de svalbardpolitiske målene, -
Innspill: En sertifiseringsordning vil også kunne bidra til flere stabile arbeidsplasser på Svalbard
Siste avsnitt: kan legge til: formidler av kunnskap om Svalbardhistorie og natur .
Side 28: Det endelige antall Svalbardguider bør etter departementenes syn
avhenge av antall deltagere og størrelsen på gruppen som inngår i aktiviteten.
Departementene foreslår at fastsettelsen av de nærmere kravene til antall guider pr.
deltager delegeres til Sysselmesteren. Sysselmesteren skal angi antallskrav basert
på aktivitet og sesong.
Innspill: Dette er fornuftig. Men det forutsetter at Sysselmesteren har fagansatte med innsikt og
erfaring knyttet til å kunne gjøre en slik vurdering. Å søke råd fra næringen selv har sine begrensninger i at sterke aktører i næringen kan være opptatt av kortsiktig økonomisk profitt fremfor langsiktig kvalitet. Det kan virke som at disse aktørene har stor innflytelse på paraplyorganisasjoner som Visitt Svalbard og AECO. Gjennom de siste årene har vi blant annet sett at Visitt Svalbard sine egne retningslinjer for antall turister pr guide har økt på scooterturer. Sysselmesteren eller en annen statlig aktør må ha et overordnet blikk på dette. ANG / UiT som utdannings og forskningsinstitusjon bidrar gjerne med faglige råd.
Side 29: 3.10.2 Hvem er omfattet av krav om sertifisering?
Ved ferdsel, aktivitet og opphold i felt som drives i regi av turistvirksomhet eller feltvirksomhet, plikter virksomheten å benytte sertifisert Svalbardguide
Side 29: Departementene ber derfor særlig om innspill fra høringsinstansene om hvordan regelverket
bør utformes med tanke på hvilke funksjoner som bør omfattes av regelverket.
Ø Tindevegledere fra utlandet som har spesialkompetanse på alpint terreng, trenger ikke omfattes, men må på lik linje som fagpersoner ha en svalbardguide med seg. Det vil kunne styrke de lokale guidene og deres virkefelt
Ø Dersom fagpersoner ikke skal omfattes må det komme klart fram i deres kontrakt med virksomheten at de ikke har sikkerhetsansvar og turistgruppen må i tillegg til fagpersonen ha med en svalbardguide
Side 30: Ut fra departementenes syn vil det være naturlig at Sysselmesteren ser hen til disse
bransjestandardene når det gjelder fastsettelsen av kravet til antall sertifiserte Svalbardguider.
Innspill: Ja fint det – men faren med bransjestandard er at den er blitt uthula av kommersielle aktører
med andre interesser enn ivaretagelse av sikkerhet og natur Det er derfor også viktig å ha
søker råd hos de spesialistorganisasjoner innen fagfelt. Som Nortind og DNT, Norsk Fjellsportsforum for toppturer og bre. Norsk padleforbund for kajakk og Norsk Naturguide forbund
Side 30: Departementene ber uansett om særskilt innspill på hva som utgjør hensiktsmessig
antallskrav pr. påmeldte deltager og om det er behov for å differensiere kravet basert på kategoriene av aktiviteter (f.eks. båt-, ski-, eller fotturer sommerstid.
Ø Flere dagers skitur – 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Alpine skitur / Topptur - 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Bre ferdsel - 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Kajakk - 6 deltagere pr Svalbardguide
Side 30: Når det gjelder den praktiske realiteten for guider i og utenfor de bebodde
områdene i lokalsamfunnene, antar departementene at guider som opererer i
lokalsamfunnene også normalt påtar seg guideoppdrag i felt. Ut fra dette antar
departementene at det vil være få guider som utelukkende opererer som guider i de
bebodde områdene i lokalsamfunnene slik at formålet i feltsikkerhetsforskriften
oppfylles uten at guider i lokalsamfunnene omfattes av regelverket.
3.10.3 Kompetansekrav, kurs- og læringskrav mv
Innspill: Vi støtter departementets forslag til oppbygningen av dette systemet med kompetansekrav og
Kurs- og læringskrav som skal fastsettes av Sysselmannen gjennom egen forskrift. Vi mener det er svært fornuftig at dette forvaltes av Sysselmesteren i tett dialog med fagmiljøene. ANG / UiT har bidratt frem til nå, og bidrar gjerne videre. Vi stiller spørsmål ved om det er formålstjenlig å kunne søke godkjenning fra et ikke-forhåndsgodkjent kursprogram. Dette kan være omfattende å vurdere og vil kreve en faglig dyktig og erfaren instans. Må denne fleksibiliteten være der?
Departementene mener derfor at kvaliteten og legitimiteten til sertifiseringsordningen sikres best ved å delegere fastsettelsen av nødvendige kurs- og læringskrav til Sysselmesteren. Dette er også bakgrunnen for at departementene mener at Sysselmesteren er best egnet til å vurdere hvilke kursmoduler som er nødvendig, varighet på opplæringen,
Innspill : Dette er bra og her kreves kompetanse hos Sysselmesteren. Fagmiljøer bør bidra, ANG, UiT
Side 33: Departementene ønsker særlig innspill på om det bør stilles felles kompetansekrav for all
guidevirksomhet på Svalbard eller om forskriften bør gi Sysselmesteren mulighet til å innføre ulike sertifiseringsnivåer avhengig av type aktivitet.
Innspill: Det bør differensieres i forhold til aktivitet – alle skal være Svalbardguider, men noen
aktiviteter er mer risikoutsatt, og det bør kreves tilleggskrav.
Ø Ski og seil – toppturer på ski tindeveglederkompetanse eller tilsvarende
Ø Bre – blåis: tindevegleder eller NF godkjent breinstruktør
Ø Kajakk – i henhold til padleforbundet
Side 33: 3.10.4 Sertifisering Sertifiseringen,
godkjenning av kursopplegg, mv.
Det foreslås at det er Sysselmesteren som utsteder sertifiseringsbevisene og fører register over sertifiserte Svalbardguider.
Innspill: Forslaget støttes
Side 33: Stilles krav til arrangør. Formålet med dette kriteriet er å sikre kvalitet og objektivitet på
gjennomføringen av kursene. av fremgår i forslaget til forskrift § 9.
Innspill: Både formålet med kriteriene og kravene for godkjenning som kursinstitusjonen er gode. Vi
mener at det i tillegg kan være fornuftig at pedagogisk fagkompetanse eller erfaring settes som et kriteria for å få være godkjent kursinstitusjon. Faglig kompetanse og felterfaring er avgjørende, men for å lære dette videre bort på et hensiktsmessig og kvalitetsmessig godt vis må kursinstitusjonen ha kompetanse i å lære bort (pedagogisk kompetanse).
Det må også stilles krav til at kursinstitusjonen har undervisningsressurser med formell kompetanse som samsvarer med nasjonal og internasjonal standard på de ulike kursområdene. Som førstehjelp, bre, skred.
Side 34: Krav til regodkjenning
Innspill: Sett i lys av omfanget av kompetansekravene og opplæringen kan dette kravet om tre-årig
regodkjenning virke noe strengt og uhensiktsmessig. Vår erfaring etter 12 år med naturguideopplæring er at gjennom en god opplæring med fokus på utvikling av egen rollebevissthet, yrkesetikk og profesjonelt skjønn, vil den enkelte naturguide selv utvikle en kritisk egenrefleksjon og holde seg oppdatert på sentrale felt. Den utdannede naturguiden vil sannsynligvis ikke begi seg inn på aktiviteter eller ferdselsformer den enkelte ikke føler seg kompetent til å gjøre. Fokuset på refleksjoner knyttet til egenutvikling, rollebevissthet, yrkesetikk og profesjonelt skjønn bør derfor være sentrale kompetansemål i guideopplæringen. Slik kan vi muligens i større grad oppnå et mer tillitsbasert regodkjenningssystem som dermed også blir mindre krevende å administrere.
Longyearbyen 27. april 2022
Studieprogramleder for friluftslivsfag og naturguiding
Idrettshøgskolen , UiT - Norges arktiske universitet
Kort om Arktisk naturguide studiet
Arctic Nature Guide (ANG) er et årsstudie som i sin helhet gjennomføres på Svalbard.
Studiet ble i 2009 etablert på initiativ fra Visitt Svalbard, og utviklet i samarbeid mellom UiT (den gang Høgskolen i Finnmark), i UNIS og reiselivet på Svalbard. UiT har fagansvar, studiet holder til på UNIS. Gjennom en samarbeidsavtale har UNIS ansvar for 1/3 av undervisningen. 25 – 30 studenter blir utdannet hvert år, og mange av studentene fortsetter å jobbe videre som guider på Svalbard. ANG er et internasjonalt tilbud, men ¾ av studentene er norske. ½ av studentene tar ANG som en del av en bachelor i Arktisk friluftsliv og naturguiding ved UiT.
ANG, UiT bidrar i dag med å utdanne naturguider med den kompetanse som kreves for å lede grupper av turister i krevende arktisk natur. Men også med en bevisstgjøring i forhold til deres ansvar og verdier i møtet mellom mennesker og natur. Innholdet i ANG-studiet er blitt utviklet i tett kontakt med de seriøse reiselivsaktørene på Svalbard. Studiets læringsmål harmonerer godt med de forventningene myndighetene, turistene og reiselivsbedriftene har til en guide. I tillegg blir ANG-studentene utfordret til en selvstendig og reflekterende tilnærming til egen praksis, der hensynet til natur og lokal historie er sentrale verdier.
Om viktigheten av myndighetsstyrte rammer for reiselivet generelt og guider spesielt.
ANG, UiT anerkjenner arbeidet som er gjort med sikkerhetsforskriften. Vi mener spesielt sertifisering av guider er et betydningsfullt bidrag for gode myndighetsstyrte rammer til utviklingen av et fremtidig bærekraftig reiseliv på Svalbard.
Vi mener en individrettet guidesertifisering gjerne kan settes i sammenheng med sertifisering på bedriftsnivå. Men at det uten tvil er kompetansen til den enkelte guide som leder for gruppen ute i felt som er det mest sentrale virkemiddel for å styre kvalitet, ansvarlighet og sikkerhet for ferdsel og opphold i naturen på Svalbard.
Vi mener felles krav til kompetansen hos den enkelte guide vil kunne gi en konkurranse på samme premisser, en bedre sikkerhetsstyring, økt lokalt natur / kulturvern og kvalitetssikring av reiselivsproduktene.
Felles krav til guidekompetansen vil kunne bidra til flere lokalt basert guider. Guider som bor i Longyearbyen og bidrar til lokalsamfunnet. Fremfor guider fra hele verden som kommer opp i høgsesongen og skummer fløten av turismen.
Felles krav vil gi de lokale guidene en beskyttelse av den kompetansen de har opparbeidet seg. Kompetansen kommer ikke av seg selv. Både lang erfaring fra egen ferdsel, utvikling av friluftslivsferdigheter og ledelse av grupper, har sammen med utdanning ledet frem til den enkelte guides kompetanse. På samme måte som i de fleste andre yrker.
Spesifikt innspill til forskriften og høringsnotatet
Side 8: Departementene vil understreke at sikkerhet skal ivaretas av alle som ferdes og/eller utøver aktivitet på Svalbard. I praksis spiller det liten eller ingen rolle om en person er kategorisert som en «turist», «forsker», «feltarbeider» eller noe annet, dersom ulykken først er ute
Innspill: Enig, dette er et godt poeng
Side 8: Forslaget omfatter også virksomheter som mot vederlag tar med eller hjelper personer ut i felt på Svalbard (tradisjonelle turistfirmaer og firmaer som tar med seg personer ut i felt som tilrettelegging for eller for gjennomføring av ulike typer oppdrag eller tjenester), og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, individuelle reisende og fastboende .
Innspill: Grei definisjon da får vi med oss en del som driver i gråsonen og ikke har
definert seg som en turoperatør
ny) sørge for at all ferdsel, aktivitet eller opphold på Svalbard er skånsom og hensynsfull i møte med Svalbards flora, fauna og kulturminner
Bruk av sertifiserte guider, jf. 12 (og §§ 7 og 8) Utenfor «bebodd område»
Innspill: Det betyr at byguider ikke skal sertifiseres – det er en god avklaring. Og dette segmentet kan
næringen selv regulere
Side 15: 3.5.2 Særlig om begrepet «forsknings- og utdanningsvirksomhet»
Alle universitetene, og de fleste høgskolene er forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og
driver både forskning og utdanning. Det samme gjelder Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I tillegg kommer rene utdanningsinstitusjoner, skoler og profesjonelle kursarrangører på ulike nivå. Eksempler på dette er Arktisk naturguide-studiet og Svalbard Guide Opplæring. Heller ikke her er begrepet begrenset til institusjoner på Svalbard. Reglene vil imidlertid bare komme til anvendelse når det er institusjonene som sådan som bedriver aktivitet, og ikke når ansatte eller studenter skal på en privat utflukt eller lignende.
Presisering: Arktisk naturguide-studiet ved UiT er ikke et tillegg på linje med Svalbard Guide
Opplæringen. Arktisk naturguide-studiet ved UiT er, og har siden 2009, vært et studietilbud på lik linje med alle andre studietilbud ved UiT. Med samme faglige og administrative ledelse. Undervisningen er basert på internasjonal forskning på fagfeltet, og fagansatte knyttet til Arktisk naturguide-studiet har gjennom sin forskningstid bidrar til denne forskningen.
Side 27: 3.10 Sertifiseringsordning for guider - departementenes vurderinger og forslag
Departementene begrunner forslaget om å innføre sertifiseringsordningen for guider i de svalbardpolitiske målene, -
Innspill: En sertifiseringsordning vil også kunne bidra til flere stabile arbeidsplasser på Svalbard
Siste avsnitt: kan legge til: formidler av kunnskap om Svalbardhistorie og natur .
Side 28: Det endelige antall Svalbardguider bør etter departementenes syn
avhenge av antall deltagere og størrelsen på gruppen som inngår i aktiviteten.
Departementene foreslår at fastsettelsen av de nærmere kravene til antall guider pr.
deltager delegeres til Sysselmesteren. Sysselmesteren skal angi antallskrav basert
på aktivitet og sesong.
Innspill: Dette er fornuftig. Men det forutsetter at Sysselmesteren har fagansatte med innsikt og
erfaring knyttet til å kunne gjøre en slik vurdering. Å søke råd fra næringen selv har sine begrensninger i at sterke aktører i næringen kan være opptatt av kortsiktig økonomisk profitt fremfor langsiktig kvalitet. Det kan virke som at disse aktørene har stor innflytelse på paraplyorganisasjoner som Visitt Svalbard og AECO. Gjennom de siste årene har vi blant annet sett at Visitt Svalbard sine egne retningslinjer for antall turister pr guide har økt på scooterturer. Sysselmesteren eller en annen statlig aktør må ha et overordnet blikk på dette. ANG / UiT som utdannings og forskningsinstitusjon bidrar gjerne med faglige råd.
Side 29: 3.10.2 Hvem er omfattet av krav om sertifisering?
Ved ferdsel, aktivitet og opphold i felt som drives i regi av turistvirksomhet eller feltvirksomhet, plikter virksomheten å benytte sertifisert Svalbardguide
Side 29: Departementene ber derfor særlig om innspill fra høringsinstansene om hvordan regelverket
bør utformes med tanke på hvilke funksjoner som bør omfattes av regelverket.
Ø Tindevegledere fra utlandet som har spesialkompetanse på alpint terreng, trenger ikke omfattes, men må på lik linje som fagpersoner ha en svalbardguide med seg. Det vil kunne styrke de lokale guidene og deres virkefelt
Ø Dersom fagpersoner ikke skal omfattes må det komme klart fram i deres kontrakt med virksomheten at de ikke har sikkerhetsansvar og turistgruppen må i tillegg til fagpersonen ha med en svalbardguide
Side 30: Ut fra departementenes syn vil det være naturlig at Sysselmesteren ser hen til disse
bransjestandardene når det gjelder fastsettelsen av kravet til antall sertifiserte Svalbardguider.
Innspill: Ja fint det – men faren med bransjestandard er at den er blitt uthula av kommersielle aktører
med andre interesser enn ivaretagelse av sikkerhet og natur Det er derfor også viktig å ha
søker råd hos de spesialistorganisasjoner innen fagfelt. Som Nortind og DNT, Norsk Fjellsportsforum for toppturer og bre. Norsk padleforbund for kajakk og Norsk Naturguide forbund
Side 30: Departementene ber uansett om særskilt innspill på hva som utgjør hensiktsmessig
antallskrav pr. påmeldte deltager og om det er behov for å differensiere kravet basert på kategoriene av aktiviteter (f.eks. båt-, ski-, eller fotturer sommerstid.
Ø Flere dagers skitur – 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Alpine skitur / Topptur - 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Bre ferdsel - 6 deltagere pr Svalbardguide
Ø Kajakk - 6 deltagere pr Svalbardguide
Side 30: Når det gjelder den praktiske realiteten for guider i og utenfor de bebodde
områdene i lokalsamfunnene, antar departementene at guider som opererer i
lokalsamfunnene også normalt påtar seg guideoppdrag i felt. Ut fra dette antar
departementene at det vil være få guider som utelukkende opererer som guider i de
bebodde områdene i lokalsamfunnene slik at formålet i feltsikkerhetsforskriften
oppfylles uten at guider i lokalsamfunnene omfattes av regelverket.
3.10.3 Kompetansekrav, kurs- og læringskrav mv
Innspill: Vi støtter departementets forslag til oppbygningen av dette systemet med kompetansekrav og
Kurs- og læringskrav som skal fastsettes av Sysselmannen gjennom egen forskrift. Vi mener det er svært fornuftig at dette forvaltes av Sysselmesteren i tett dialog med fagmiljøene. ANG / UiT har bidratt frem til nå, og bidrar gjerne videre. Vi stiller spørsmål ved om det er formålstjenlig å kunne søke godkjenning fra et ikke-forhåndsgodkjent kursprogram. Dette kan være omfattende å vurdere og vil kreve en faglig dyktig og erfaren instans. Må denne fleksibiliteten være der?
Departementene mener derfor at kvaliteten og legitimiteten til sertifiseringsordningen sikres best ved å delegere fastsettelsen av nødvendige kurs- og læringskrav til Sysselmesteren. Dette er også bakgrunnen for at departementene mener at Sysselmesteren er best egnet til å vurdere hvilke kursmoduler som er nødvendig, varighet på opplæringen,
Innspill : Dette er bra og her kreves kompetanse hos Sysselmesteren. Fagmiljøer bør bidra, ANG, UiT
Side 33: Departementene ønsker særlig innspill på om det bør stilles felles kompetansekrav for all
guidevirksomhet på Svalbard eller om forskriften bør gi Sysselmesteren mulighet til å innføre ulike sertifiseringsnivåer avhengig av type aktivitet.
Innspill: Det bør differensieres i forhold til aktivitet – alle skal være Svalbardguider, men noen
aktiviteter er mer risikoutsatt, og det bør kreves tilleggskrav.
Ø Ski og seil – toppturer på ski tindeveglederkompetanse eller tilsvarende
Ø Bre – blåis: tindevegleder eller NF godkjent breinstruktør
Ø Kajakk – i henhold til padleforbundet
Side 33: 3.10.4 Sertifisering Sertifiseringen,
godkjenning av kursopplegg, mv.
Det foreslås at det er Sysselmesteren som utsteder sertifiseringsbevisene og fører register over sertifiserte Svalbardguider.
Innspill: Forslaget støttes
Side 33: Stilles krav til arrangør. Formålet med dette kriteriet er å sikre kvalitet og objektivitet på
gjennomføringen av kursene. av fremgår i forslaget til forskrift § 9.
Innspill: Både formålet med kriteriene og kravene for godkjenning som kursinstitusjonen er gode. Vi
mener at det i tillegg kan være fornuftig at pedagogisk fagkompetanse eller erfaring settes som et kriteria for å få være godkjent kursinstitusjon. Faglig kompetanse og felterfaring er avgjørende, men for å lære dette videre bort på et hensiktsmessig og kvalitetsmessig godt vis må kursinstitusjonen ha kompetanse i å lære bort (pedagogisk kompetanse).
Det må også stilles krav til at kursinstitusjonen har undervisningsressurser med formell kompetanse som samsvarer med nasjonal og internasjonal standard på de ulike kursområdene. Som førstehjelp, bre, skred.
Side 34: Krav til regodkjenning
Innspill: Sett i lys av omfanget av kompetansekravene og opplæringen kan dette kravet om tre-årig
regodkjenning virke noe strengt og uhensiktsmessig. Vår erfaring etter 12 år med naturguideopplæring er at gjennom en god opplæring med fokus på utvikling av egen rollebevissthet, yrkesetikk og profesjonelt skjønn, vil den enkelte naturguide selv utvikle en kritisk egenrefleksjon og holde seg oppdatert på sentrale felt. Den utdannede naturguiden vil sannsynligvis ikke begi seg inn på aktiviteter eller ferdselsformer den enkelte ikke føler seg kompetent til å gjøre. Fokuset på refleksjoner knyttet til egenutvikling, rollebevissthet, yrkesetikk og profesjonelt skjønn bør derfor være sentrale kompetansemål i guideopplæringen. Slik kan vi muligens i større grad oppnå et mer tillitsbasert regodkjenningssystem som dermed også blir mindre krevende å administrere.
Longyearbyen 27. april 2022
Studieprogramleder for friluftslivsfag og naturguiding
Idrettshøgskolen , UiT - Norges arktiske universitet