Hele forslag for til ny forskrift om sikkerhet i felt mv. på Svalbard virker veldig ugjennomtenkt og gjort uten nøye konsekvensutredninger for mange av forslagene. I denne uttalesen velger jeg å foskusere på nærområdet i Longyearbyen og noen av konsekvensene forslagene vil ha på fastboende, deres besøk, og tidligere fastboende.
Det er bra at fastboende har selv ansvar for vurderingen om det må taes med våpen. Men som jeg tolker forslagene er det en del forhåpentligvis utilsiktet andre konsekvenser:
Selv om jeg ser behovet for å øke sikkerheten også i nærområdet rundt byen og er enig at gående, skigående, syklister og skuterkjørere alltid burde ha våpen med seg utenfor ‘bebodd området’, foreslår jeg at det gjøres unntak for
Det er bra at det legges opp til dispensasjon av forsikringskrav for besøkende til fastboende, det ville være en betydelig ekstrakostnad som ville i stort grad forhindre turer utenfor planarealet – noe som vil minske trivsel ved å bo her (det å få besøk er en viktig del av hverdagen) betraktelig. På den andre side må det søkes om dispensasjon for hvert tur, som vil øke det byråkratiske arbeid for de som søker og for Sysselmesteren betraktelig. Det derfor foreslås å legge inn et led i §14 som unntar individual reisende i følge med fastboende på et generell grunnlag (se også kommentar til §15).
Dette punktet virker som det minst gjennomtenkte i hele forskriften. Menes det virkelig at alle som har besøk fra fastlandet (familie, venner, fraflyttede barn) og tidligere fastboende som skal til sin hytte må søke 4 uker før en tur utenfor arealplanområde?
For det første vil det føre til ENORM mange søknader – hvordan skal Sysselmesteren besvare alle disse i rimelig tid, særlig i perioder med mye besøk, f.eks. påske? Dessuten setter dette stopp for spontane besøk like mye som det fratas alt fleksibilitet rundt turer (som pleier å være veldig vind-, vær- og føreavhengig og planene endres gjerne dagen før planlagt tur). Dette vil i verste fall føre til at planlagte turer gjennomføres tross dårlig værforhold og dermed øke sannsynligheten for ulykker, bare fordi man har fått tillatelse for akkurat denne turen – selv om en annen rute eller en annen tidspunkt ville være mye tryggere.
Dette er et stort inngrep i friheten til fastboende og deres besøk og vil føre til utrivsel og fraflytting.
Det virker også som en temmelig ‘overkill’ at alle turer til Fredheim, jernsenga eller Bjørndalen skal rapporteres. Hva er hensikten med denne voldsomme økningen av byråkratiet? Hva skal data’ene brukes til? Om det innføres rapporteringsplikt for sånne turer burde det i det minste være svært enkelt å sende inn rapporten.
Det foreslås å revurdere å beholde området 10 i søknads- og rapporterings-sammenheng eller i det minste sette unntak for besøkende av fastboende.
Jeg stiller meg veldig tvilende til ambisjonen om at forskriften skal trer i kraft januar 2023. Det er alt for mange dårlig gjennomtenkte forslag, og store endringer som medfører enorm økning av byråkratiske krav (f.eks. søknadsplikten). I tillegg kommer nye søknadskrav etter forslaget for endringer i Svalbardmiljøvernloven. Det virker veldig usannsynlig at Sysselmesteren vil kunne iverksette gode nok tiltak til å håndtere alle søknader i rimelig tid allerede i januar 2023.
For øvrig har iverksettelsen av to så omfattende høringer samtidig vært en veldig forvirrende og krevende prosess for mange fastboende og undertegnende håper på det sterkeste at høringsuttaleser som ble sendt til feil mottaker ( Miljødirektoratet vs Justis- og beredskapsdepartementet/Nærings- og fiskeridepartementet) blir videresendt til riktig mottaker og tatt hensyn til!
Det er bra at fastboende har selv ansvar for vurderingen om det må taes med våpen. Men som jeg tolker forslagene er det en del forhåpentligvis utilsiktet andre konsekvenser:
Selv om jeg ser behovet for å øke sikkerheten også i nærområdet rundt byen og er enig at gående, skigående, syklister og skuterkjørere alltid burde ha våpen med seg utenfor ‘bebodd området’, foreslår jeg at det gjøres unntak for
Det er bra at det legges opp til dispensasjon av forsikringskrav for besøkende til fastboende, det ville være en betydelig ekstrakostnad som ville i stort grad forhindre turer utenfor planarealet – noe som vil minske trivsel ved å bo her (det å få besøk er en viktig del av hverdagen) betraktelig. På den andre side må det søkes om dispensasjon for hvert tur, som vil øke det byråkratiske arbeid for de som søker og for Sysselmesteren betraktelig. Det derfor foreslås å legge inn et led i §14 som unntar individual reisende i følge med fastboende på et generell grunnlag (se også kommentar til §15).
Dette punktet virker som det minst gjennomtenkte i hele forskriften. Menes det virkelig at alle som har besøk fra fastlandet (familie, venner, fraflyttede barn) og tidligere fastboende som skal til sin hytte må søke 4 uker før en tur utenfor arealplanområde?
For det første vil det føre til ENORM mange søknader – hvordan skal Sysselmesteren besvare alle disse i rimelig tid, særlig i perioder med mye besøk, f.eks. påske? Dessuten setter dette stopp for spontane besøk like mye som det fratas alt fleksibilitet rundt turer (som pleier å være veldig vind-, vær- og føreavhengig og planene endres gjerne dagen før planlagt tur). Dette vil i verste fall føre til at planlagte turer gjennomføres tross dårlig værforhold og dermed øke sannsynligheten for ulykker, bare fordi man har fått tillatelse for akkurat denne turen – selv om en annen rute eller en annen tidspunkt ville være mye tryggere.
Dette er et stort inngrep i friheten til fastboende og deres besøk og vil føre til utrivsel og fraflytting.
Det virker også som en temmelig ‘overkill’ at alle turer til Fredheim, jernsenga eller Bjørndalen skal rapporteres. Hva er hensikten med denne voldsomme økningen av byråkratiet? Hva skal data’ene brukes til? Om det innføres rapporteringsplikt for sånne turer burde det i det minste være svært enkelt å sende inn rapporten.
Det foreslås å revurdere å beholde området 10 i søknads- og rapporterings-sammenheng eller i det minste sette unntak for besøkende av fastboende.
Jeg stiller meg veldig tvilende til ambisjonen om at forskriften skal trer i kraft januar 2023. Det er alt for mange dårlig gjennomtenkte forslag, og store endringer som medfører enorm økning av byråkratiske krav (f.eks. søknadsplikten). I tillegg kommer nye søknadskrav etter forslaget for endringer i Svalbardmiljøvernloven. Det virker veldig usannsynlig at Sysselmesteren vil kunne iverksette gode nok tiltak til å håndtere alle søknader i rimelig tid allerede i januar 2023.
For øvrig har iverksettelsen av to så omfattende høringer samtidig vært en veldig forvirrende og krevende prosess for mange fastboende og undertegnende håper på det sterkeste at høringsuttaleser som ble sendt til feil mottaker ( Miljødirektoratet vs Justis- og beredskapsdepartementet/Nærings- og fiskeridepartementet) blir videresendt til riktig mottaker og tatt hensyn til!