Dato: 23.06.2025 Svartype: Med merknad Nasjonalt fagskoleråd takker for muligheten til å svare på høring av NOU 2025: 1 - Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Generell kommentar Et mer komplekst samfunn og behov for kontinuerlig læring blant fagarbeidere er et behov som bedrifter i stor grad signaliserer. Dette sammenfaller også med fagarbeiderens ønske og behov for å sikre langvarig tilknytning til et arbeidsliv med høy omstillingstakt. NOUen peker blant annet på ulike modeller for finansiering av ulike ordninger for kompetanseheving. Nasjonalt fagskoleråd støtter mange av forslagene i NOU 2025: 1, herunder: - behovet for bedre finansiering av kompetanseutvikling - muligheten til sammensatt fagskolegrad, - styrke og videreutvikle treparts bransjeprogram, - bedre muligheter for realkompetansevurdering - støtte til videreføring av industrifagskolen Under vil rådet utdype støtten til enkelte av forslagene. 13. Styrket trepartssamarbeid om kompetansepolitikken Utvalget mener det kan være hensiktsmessig at Kompetansepolitisk råd organiseres som et rent partssammensatt råd som ledes av ansvarlig statsråd for å få en sterkere forankring i trepartssamarbeidet. Nasjonalt Fagskoleråd er enig i at kompetansepolitiske råd må styrkes og videreutvikles som arena for trepartssamarbeid. Et flertall i Nasjonalt fagskoleråd mener Kompetansepolitisk råd bør videreføres som i dag, og at Nasjonalt fagskoleråd har en naturlig plass i rådet. Våre erfaringer og perspektiv er viktig for å følge opp regjeringens og partenes mandat i den kompetansepolitiske strategien. Dersom Kompetansepolitisk råd i framtiden organiseres som et rent partssammensatt råd, er det viktig med en arena for dialog mellom utdanningssektoren, partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet. 13.3 Videreutvikle regionale kompetansefora i alle fylker Utvalget foreslår å etablere regionale kompetansefora med bred partsdeltakelse i alle fylker. Nasjonalt fagskoleråd støtter anbefalingen, men ønsker å understreke at det er viktig at foraene gjenspeiler mangfoldet av fagskoleaktører i regionen, herunder både offentlig og private aktører. 16.4 Lønnsstøtte for opplæring Rådet mener det bør legges bedre til rette for støtteordninger som gjør det mulig for arbeidstakere å delta i kortere opplæringstiltak, særlig når dette krever fravær fra arbeid. Rådet har ulike standpunkt til om det skal innføres statlige ordninger for å finansiere bortfall av lønnsinntekt ved deltakelse i kortere opplæring, der kompetanseutvikling krever fravær fra arbeid. 16.7 Lånekasse for livslang læring Nasjonalt fagskoleråd ønsker å understreke støtte til tiltakene foreslått i dette kapitelet. Vi vil understreke viktigheten av at: “... det må være en forutsetning at ordningene i en lånekasse for livslang læring ikke er mindre generøse enn ordningene i den ordinære Lånekassa” (s. 183). Vi vil også understreke viktigheten av at stipendandelen og inntektsgrensene for omgjøring av lån til stipend økes, slik at tiltakene treffer godt. Tiltakene vil gi arbeidstakere økonomisk trygghet under kompetanseheving og dermed fremme kontinuerlig læring og omstilling i tråd med arbeidslivets behov. 17 Mer strukturert samarbeid om utvikling av fleksible kompetansetilbud Kap. 17.2 og 17.3 omtaler bransjeprogram og Kompetansepluss og behov for å styrke disse. Dette er helt sentralt både for å sikre relevant arbeidskraft til næringslivet, men også for å sikre et godt grunnlag for mulighet til ytterligere påbygg av kompetanse innen høyere yrkesfaglig utdanning. 18 Flere arbeidslivsrelevante tilbud i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning Nasjonalt fagskoleråd støtter utvalgets anbefaling i kapittel 18 om å øke tilgangen til arbeidslivsrelevante tilbud i både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Målet om å støtte livslang læring og sikre fleksible, tilpassede tilbud som møter arbeidslivets behov, er i tråd med fagskolenes samfunnsoppdrag og Nasjonalt fagskoleråds prioriteringer. Rådet vil særlig understreke betydningen av å videreutvikle høyere yrkesfaglige utdanningstilbud også på nivåer over NKR nivå 5, for å kunne levere på arbeidslivets behov for kompetanse. Videre mener rådet det er viktig at høyere yrkesfaglig utdanning knyttes til det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). En slik kobling vil fremme sammenlignbarhet, kvalitet og internasjonal anerkjennelse av norsk høyere yrkesfaglig utdanning. Utdanningsforbundet støtter ikke innføring av ECTS. 18.2 Tydelige forventninger om satsing på formelle videreutdanninger i høyere utdanningsinstitusjoner Fagskolene har en unik posisjon tett på arbeidslivets behov, med praktiske og korte utdanningsløp som passer i flere livsfaser. Dermed er fagskolene også helt sentrale i å løse store oppgaver og utfordringer vi står overfor i samfunnet. 18.5 Forutsigbar og økt finansiering av høyere yrkesfaglig utdanning Finansieringssystemet til høyere yrkesfaglig utdanning må sikre god utvikling og drift av fagskolesektoren. Det må samtidig ivareta det mangfoldet som kjennetegner sektoren i dag – med sterke og relevante tilbud fra både offentlige og private, små og store fagskoler. For å sikre like muligheter for alle aktører og et helhetlig utdanningstilbud for studentene, må systemet være basert på prinsipper om likeverdig finansiering. Nasjonalt fagskoleråd ønsker å understreke eksplisitt støtte til tiltakene foreslått i dette kapitelet. Tiltakene vil gi mer forutsigbarhet, samtidig som de sikrer kvalitet og økt kapasitet i sektoren. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
