Norsk Industri

Norsk Industri takker for muligheten til å gi innspill til Kompetansereformutvalgets NOU. Vi stiller oss i all hovedsak bak utvalgets anbefalte tiltak, og støtter ambisjonen om et mer systematisk og målrettet partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Utvalgets arbeid er et viktig bidrag til å forankre livslang læring som et felles ansvar og som en sentral del av omstillingen i arbeidslivet fremover.

Et kompetent arbeidsliv er avgjørende for verdiskaping, omstillingsevne og sterk konkurransekraft. Behovet for kontinuerlig påfyll av kompetanse gjelder alle grupper arbeidstakere og bransjer, og det haster å bygge strukturer og systemer som gjør det enklere å kombinere jobb og læring. Vi deler utvalgets vurdering av at etter- og videreutdanning må prioriteres høyere, og at det må utvikles fleksible og relevante tilbud i tråd med næringslivets behov.

Norsk Industri støtter utvalgets anbefalinger om å styrke tilbudssiden, og fremhever treparts bransjeprogram og BIO-ordningen. Dette er ordninger som erfaringsmessig har vært treffsikre for industrien, forutsatt at de utformes med høy grad av fleksibilitet og lav terskel for søknad og deltakelse. Det er viktig at ordningene er lett tilgjengelige og ikke byr på unødig administrativt arbeid for bedriftene, spesielt for små og mellomstore virksomheter, som ofte har begrensede ressurser til å håndtere søknadsprosesser og oppfølging. Det bør være et mål i seg selv med høy grad av benyttelse av tilbud innen kompetanseutvikling og at finansieringsordninger også brukes. Derfor er digitale løsninger som gir "en dør inn" til informasjon om og støtte til kompetanseutvikling for bedriftene et viktig virkemiddel.

Norsk Industri mener det er avgjørende at anbefalinger fra utvalget om styrking og utvikling av fremhevede tiltak for næringslivet resulterer i raske og konkrete satsninger, økonomisk og strukturelt, fra Regjeringens side.

I frontfagsoppgjøret 2024 ble Norsk Industri og Fellesforbundet enige om å etablere Industriens kompetansefond for bedrifter tilsluttet Industrioverenskomsten. Dette er et pilotprosjekt for etter- og videreutdanning for dette tariffområdet. Pilotprosjektet innebærer trepartssamarbeid om finansiering og en reformert tilbudsstruktur for etter- og videreutdanning

Ordningen skal innrettes som en pilot over fire år fra 2025-2028. Regjeringen vil bidra med totalt 100 millioner kroner, forutsatt bevilgning fra Stortinget. Partene legger også egne penger i ordningen. Ordningen skal evalueres, for å måle effekten.

Ordningen gjelder for ansatte i industribedrifter som er omfattet av Industrioverenskomsten. Det er først og fremst fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud. Målet er at de settes i stand til å omstille seg og ta i bruk ny teknologi som bedrifter og bransjen har behov for. I hovedsak dekkes ulike fagskoletilbud, men andre opplæringstilbud dekkes også. Pengene skal ikke dekke opplæring som arbeidsgiver allerede har ansvar for. Det gis refusjon for inntil to uker på fulltid for hver deltaker.

Industrien står ovenfor store omstillinger knyttet til digitalisering og grønt skifte. Bedriftene under Industrioverenskomsten kjennetegnes ved at de er konkurranseutsatte internasjonalt. De er derfor viktige for den norske eksportverdien. Blant de nærmere 1 200 virksomhetene under Industrioverenskomsten, er det flest små- og mellomstore bedrifter, men også store, internasjonale konsern med produksjon i Norge.

Det er frontfagspartene Fellesforbundet og Norsk industri som skal forvalte pengene, og industribedriftene søker om tilskudd direkte fra dem. For regjeringen og partene er det viktig med en effektiv og ubyråkratisk søknadsbehandling.