Dato: 01.07.2025 Svartype: Med merknad NTL Statsforvalteren vil med dette høringsinnspillet peke på at det er mye som kan gjøres innad i den enkelte virksomhet, ved at midler prioriteres til kompetansehevende tiltak og at mulighetene for å ta kompetansehevende kurs og videre- og etterutdanning blir mer likeverdig og rettferdig fordelt mellom de ansatte. Vårt høringsinnspill er forankret i NTL sitt Prinsipp- og handlingsprogram for NTL 2023 – 2026 der det står følgende: « NTL krever at utvikling av virksomhetene foregår på en måte som ivaretar de ansattes behov for stabilitet og trygghet. Virksomhetene må videreutvikle arbeidstakernes kompetanse og investere i egne ansatte, blant annet slik at de kvalifiserer seg til nye oppgaver i virksomhetene ved omstilling. Ansatte skal få tilbud om etter- og videreutdanning i arbeidstiden og rett til betalt permisjon. » Utarbeidelse og håndheving av retningslinjer og rutiner må være mer systematisk, standardisert og tydeliggjort med klare kriterier, slik at alle ansatte både kjenner til virksomhetens behov for kompetanse, og opplever å ha et reelt tilbud om betalt permisjon for etter- og videreutdanning som er relevant for virksomheten. Arbeidsgiver bør også gjøre digitale verktøy tilgjengelige for å gi bedre muligheter for jevnlig kompetanseheving gjennom kortere kurs og kompetansepåfyll i det daglige arbeidet. Arbeidet med kompetanseheving i den enkelte virksomhet er sett fra vårt perspektiv i liten grad satt i et godt system. Det er få om noen økonomiske incentiver, og det er heller sjelden det gis permisjoner med lønn om ansatte velger å ta studier eller kurs for å holde seg oppdatert i eget arbeid. Hovedregelen er at ansatte får de lesedagene som de har krav på til eksamen, resten må tas ulønnet, ved avspasering eller på fritiden. Det er også eksempler på store forskjeller mellom ledere og øvrige ansatte når det gjelder de mulighetene og økonomiske rammebetingelsene som en får for kompetanseheving. Vi ser at det er store forskjeller mellom de virksomhetene der vi organiserer ansatte på hvor langt arbeidet er kommet når det gjelder å kartlegge behov for kompetanseheving og å tilrettelegge for at ansatte skal få ta relevante kompetansehevende tiltak under akseptable rammebetingelser. Statsforvalterens fellestjenester kan framheves som et positivt eksempel ved både å ha en kompetansestrategi, egen økonomisk ramme til kompetanseheving, digitalt system for kompetanseutvikling og rutine for fordeling av midlene etter søknadsfrist to ganger per år. Vi tror ikke Statsforvalterne er så annerledes stilt enn andre statlige virksomheter. Vårt konkrete innspill til høringen er at det stilles tydeligere krav og føringer til statlige virksomheter om å kartlegge kompetansebehov, sette av midler til kompetansehevende tiltak i den enkelte virksomhet og etablere rutiner som sikrer gode og likeverdige rammebetingelser for alle ansatte som har behov for kompetansehevende kurs og etter- og videreutdanning i sitt arbeid. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
