Høringssvar OsloMet, NOU 2025: 1 - Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet
Formålet med Kompetansereformutvalgets arbeid har vært å utrede hvordan det kan tilrettelegges bedre for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnede mål om høy og stabil sysselsetting, motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger i lys av trender som aldrende befolkning, grønn omstilling og digitalisering. Det fremmes forslag kategorisert under syv kapitler, hvorav flere av kapitlene og tiltakene har nær kobling til høyere utdanning.
Kompetansereformutvalget har gjennomført sitt arbeid uten direkte bidrag fra universitets- og høyskolesektoren. Enkelte av tiltakene som involverer høyere utdanning framstår som dårlig begrunnet og løsrevet, noe som kunne vært unngått med et tettere samarbeid.
Kompetanse er viktig for samfunnsutviklingen, og institusjoner hvis mål er kompetanseutvikling besitter viktig kunnskap om hvordan utvikle og bedre dette. Det er derfor etter OsloMets syn viktig at utdanningssektoren generelt, og høyere utdanning spesielt, kobles tettere på det videre arbeid med kompetansereformen for at det skal være mulig å nå målene med reformen.
Det er et potensial for økt satsing på etter- og videreutdanning i Norge og det er behov for et bedre samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssektoren om kompetansepolitikken. Arbeidslivet og utdanningssektoren er gjensidig avhengige av hverandre for å nå målet om å sikre kompetansen vi som land trenger. Med det som utgangspunkt burde utdanningssektoren vært tettere koblet på arbeidet med kompetansereformen, og OsloMet mener dette bør hensyntas i det videre arbeidet med reformen.
I stedet foreslår utvalget å gjøre det motsatte ved å snevre inn deltakelsen i Kompetansepolitisk råd i en tid hvor vi trenger at store deler av samfunnet sammen bidrar til omstilling, læring og økt kompetanse i arbeidslivet. OsloMet mener dette er feil vei å gå og mener derimot at tettere kontakt mellom politiske myndigheter, arbeidslivets parter og utdanningssektoren er avgjørende for å nå målene i kompetanseutviklingen.
Det kan gjerne jobbes med innretningen på Kompetansepolitisk råd slik at det blir en bedre premissgiver, men det er avgjørende at UH-sektoren er representert i rådet for at etter- og videreutdanningstilbudene både skal være forankret i arbeidslivets behov, at tilbudene er relevante og dekker både kortsiktige og langsiktige behov, at de er forskningsbaserte og praksisrettede. Samarbeidsforaene som foreslås på regionsnivå er positive, men kan ikke erstatte behovet for et tettere samarbeid på nasjonalt nivå.
OsloMet er positive til at utvalget «…anerkjenner viktigheten av sterke partnerskap mellom det organiserte arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner…» og mener det bør vises igjen i tiltakene som skal komme i oppfølgingen av utvalgets arbeid.
Det er potensiale for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanningstilbudet i høyere utdanning, men det må sikres at denne prioriteringen ikke går på bekostning av den nåværende forsknings- og utdanningsaktiviteten ved universitetene.
Christen Krogh Rektor, OsloMet - storbyuniversitetet
Kompetansereformutvalget har gjennomført sitt arbeid uten direkte bidrag fra universitets- og høyskolesektoren. Enkelte av tiltakene som involverer høyere utdanning framstår som dårlig begrunnet og løsrevet, noe som kunne vært unngått med et tettere samarbeid.
Kompetanse er viktig for samfunnsutviklingen, og institusjoner hvis mål er kompetanseutvikling besitter viktig kunnskap om hvordan utvikle og bedre dette. Det er derfor etter OsloMets syn viktig at utdanningssektoren generelt, og høyere utdanning spesielt, kobles tettere på det videre arbeid med kompetansereformen for at det skal være mulig å nå målene med reformen.
Det er et potensial for økt satsing på etter- og videreutdanning i Norge og det er behov for et bedre samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssektoren om kompetansepolitikken. Arbeidslivet og utdanningssektoren er gjensidig avhengige av hverandre for å nå målet om å sikre kompetansen vi som land trenger. Med det som utgangspunkt burde utdanningssektoren vært tettere koblet på arbeidet med kompetansereformen, og OsloMet mener dette bør hensyntas i det videre arbeidet med reformen.
I stedet foreslår utvalget å gjøre det motsatte ved å snevre inn deltakelsen i Kompetansepolitisk råd i en tid hvor vi trenger at store deler av samfunnet sammen bidrar til omstilling, læring og økt kompetanse i arbeidslivet. OsloMet mener dette er feil vei å gå og mener derimot at tettere kontakt mellom politiske myndigheter, arbeidslivets parter og utdanningssektoren er avgjørende for å nå målene i kompetanseutviklingen.
Det kan gjerne jobbes med innretningen på Kompetansepolitisk råd slik at det blir en bedre premissgiver, men det er avgjørende at UH-sektoren er representert i rådet for at etter- og videreutdanningstilbudene både skal være forankret i arbeidslivets behov, at tilbudene er relevante og dekker både kortsiktige og langsiktige behov, at de er forskningsbaserte og praksisrettede. Samarbeidsforaene som foreslås på regionsnivå er positive, men kan ikke erstatte behovet for et tettere samarbeid på nasjonalt nivå.
OsloMet er positive til at utvalget «…anerkjenner viktigheten av sterke partnerskap mellom det organiserte arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner…» og mener det bør vises igjen i tiltakene som skal komme i oppfølgingen av utvalgets arbeid.
Det er potensiale for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanningstilbudet i høyere utdanning, men det må sikres at denne prioriteringen ikke går på bekostning av den nåværende forsknings- og utdanningsaktiviteten ved universitetene.
Christen Krogh Rektor, OsloMet - storbyuniversitetet