Stiftelsen LESE, Bokhandlerforeningen, Forfatterforbundet, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Norsk bibliotekforening, Norsk Forfattersentrum og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Organisasjoner i bokbransjen, her representert ved Stiftelsen LESE, Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk bibliotekforening, Norsk Forfattersentrum og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, leverer felles høringssvar.

Kompetansereformutvalget har levert en rapport med mange gode anbefalinger, samtidig opplever vi i bokbransjen at virkelighetsbeskrivelsen har klare mangler og at prioriteringen av tiltakene kunne vært tydeligere.

Vi står midt i en lesekrise som denne rapporten ikke nevner spesifikt og som har klare konsekvenser for hvordan man bør og kan tenke kompetanseutvikling i arbeidslivet. Den negative utviklingen i leseferdighetene blant både barn, unge og voksne krever umiddelbare tiltak. Gode leseferdigheter er avgjørende for sosial inkludering og deltakelse, og et nødvendig grunnlag for videre utdanning. Skal vi lykkes i å styrke leseferdighetene er det behov for felles forståelse av utfordringsbildet.

En samlet bokbransje mener derfor at det er særlig to av Kompetansereformutvalgets anbefalinger som bør prioriteres: Styrking av Kompetansepluss-ordningen og en plan for livslang læring der det legges tydelig vekt på lesing som grunnleggende ferdighet. I tillegg mener vi at kunnskapsgrunnlaget for å utforme denne planen bør styrkes.

I NOU-en påpeker utvalget hvordan gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for omstilling og livslang læring (kap. 17). Lesing blir ikke framhevet spesifikt, men blir sammenstilt med andre grunnleggende ferdigheter som digitale ferdigheter og regning. Det er åpenbart at lesing er en ferdighet som flere av de andre grunnleggende ferdighetene bygger på, og derfor mer avgjørende enn noen annen enkeltfaktor.

Dårlige leseferdigheter øker risikoen for utenforskap, arbeidsledighet og helseplager. De nyeste undersøkelsene fra PIRLS, PISA og PIAAC2 dokumenterer at leseferdighetene til både barn, unge og voksne er på vei i feil retning. Det er en utfordring som angår oss alle, og som krever samarbeid og kunnskap på tvers av sektorer, i tråd med utvalgets anbefalinger. Hvis vi ikke klarer å snu den negative lesetrenden, vil det få store kostnader for hele samfunnet på sikt. Mange av tiltakene Kompetansereformutvalget anbefaler vil ta oss i riktig retning, men det er helt nødvendig at Storting og Regjering tar inn økte leseferdigheter som et klart prioritert mål.

PIAAC2-undersøkelsen fra desember 2024 understreker alvoret. PIAAC2 viser at over en halv million voksne nordmenn i arbeidsfør alder leser på nivå 0 eller 1. Det betyr i praksis at de ikke klarer å lese ut av en bank-SMS hvor lenge en kode er gyldig (nivå 0), eller finne antall sykkelstativ fra en brosjyre om sykkelutleie (nivå 1). På ti år har antallet voksne nordmenn som ikke kan lese (nivå 1 eller lavere) økt fra 400.000 til 530.000.

Utvalget beskriver hvordan personer med lite formell utdanning og svake grunnleggende ferdigheter har større risiko for å falle ut av arbeidslivet på mer varig basis. De peker på at det for denne gruppen kan det være særlig viktig å ha muligheter til å formalisere og dokumentere sin kompetanse (s.60). Utvalget anbefaler å øke tildelingen til Kompetansepluss, samt gjøre ordningen mer tilgjengelig og redusere ventetiden fra søknad til oppstart, ved å vektlegge fleksible tildelingsmodeller.

Vi mener at dette tiltaket bør få høyeste prioritet, både fordi det treffer der skoen trykker mest, og fordi det er et tiltak som kan virke på kort sikt. Konsekvensene av dårligere leseferdigheter er så alvorlige at vi trenger kraftige virkemidler raskt. NOU-en viser at arbeidslivet i 2024 søkte om 227 millioner kroner for å kunne gi slik opplæring til 11 700 deltagere. Det ble gitt tilskudd på 84 millioner kroner, som rakk til 4 300 deltagere (tabell 9.2). Med 530 000 voksne som er funksjonelle analfabeter fikk med andre ord under en promille av disse tilbud om grunnleggende opplæring i arbeidslivet.

Regjeringens leselyststrategi, som ble lansert i 2024, retter seg mot barn og unge. En samlet bokbransje har påpekt at en leselyststrategi må omfatte hele befolkningen. Litteraturfeltet skal fortsette å gjøre vårt beste for å tilby et stort utvalg av bøker og inspirere flere til å bli glade i å lese. Men lesing er ikke bare kultur- og kunnskapspolitikk. Her må flere departement og aktører på banen.

For at vi skal lykkes i å styrke leseferdighetene på sikt, er det behov for en plan for livslang læring der flere sektorer og partene i arbeidslivet involveres og samarbeider. Vi mener dette er i tråd med utvalgets anbefaling om en langtidsplan for livslang læring som kan bidra til å styrke samordningen mellom nasjonal og regional kompetansepolitikk (kap. 13). Styrking av leseferdigheter gjennom hele livsløpet bør være en sentral del av denne planen.