Høringssvar fra Agder fylkeskommune på høringsnotat 22/2155
- Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse
I høringsnotatet fremgår det at departementet tar utgangspunkt i at mange av de fordrevne fra Ukraina kan gå inn i ordinært arbeid (kap. 8.3.4.), gitt informasjon om det generelle utdanningsnivået til denne gruppen. Slik vi leser høringsnotatet ligger høyt utdanningsnivå og mulighet for å komme raskt ut i arbeid som premiss for flere av endringene som foreslås.
Departementet foreslår en midlertidig forskriftshjemmel om at departementet kan gi midlertidig forskrift om tilpasning av integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Dersom fordrevne fra Ukraina i mindre grad enn antatt har mulighet til å gå direkte over i lønnet arbeid, vil vi påpeke viktigheten av at departementet også kan bruke forskriftshjemmelen til å sikre rettighetene til personer i utlendingslovens § 34 på en forsvarlig måte slik at integreringslovens § 1 blir ivaretatt.
8.3.2. Fylkeskommunens ansvar i bosettingsprosessen
Departementet foreslår endinger i integreringsloven § 4 andre ledd. Her foreslås det at fylkeskommunens anbefaling om hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommunen i fylket ikke skal være gjeldende når det som følge av høye ankomster er nødvendig å avvike fra ordinær bosettingsprosess for å sikre rask bosetting. Dette i tråd med praksis i forbindelse med anmodningsprosessen i mars 2022. Det er ikke definert hva som ligger i høye ankomster og hvor høye prognoser som skal til for at dette skal være gjeldende. Kan departementet presisere hva som ligger i begrepet «høye ankomster» og hvor høye de må være for at § 4 andre ledd i integreringsloven skal fravikes?
Fylkeskommunenes kjennskap til regionen kan bidra til anbefalinger om bosetting som bidrar til mer kunnskapsbasert bosetting som styrker muligheter for utdanning, jobb og deltakelse.
8.3.3. Kompetansekartlegging og karriereveiledning
Departementet foreslår at plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter integreringsloven § 6 ikke skal gjelde for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Departementet foreslår videre at kompetansekartleggingen for denne gruppen bør gjennomføres etter bosetting.
Forslaget er forståelig for å sikre rask bosetting. Samtidig er det en risiko for at man ved en forskyvning av kompetansekartlegging ikke oppnår treffsikker bosetting. Den enkeltes mulighet til å bruke og bygge videre på egen kompetanse kan reduseres ved at arbeidsmarked og utdanningstilbud ikke tas hensyn til når bosettingskommune velges.
Departementets forslag om at integreringsloven § 11 ikke skal gjelde personer som får opphold etter utlendingsloven § 34 støttes. Selv om det ikke er en plikt til å gjennomføre veiledning, og og at den enkelte ikke har rett og plikt til å gjennomføre den, vil fylkeskommunen fortsatt ha mulighet til å tilby veiledning . Dette åpner for fleksibilitet både for flyktningen og fylkeskommunen. Flyktningene vil fortsatt ha rett til å benytte seg av tilbudet om karriereveiledning, men ikke ha plikt til å gjennomføre den kort tid etter bosetting. Fylkeskommunen vil med dette forslaget kunne tilby veiledning, men kan vurdere når og hvordan det skal gjennomføres.
I forslaget presiseres det at endringen ikke er til hinder for at fylkeskommunene gjennomfører karriereveiledning så langt de har kapasitet til det. Når kapasitet legges grunn for hva den enkelte fylkeskommune tilbyr, ser vi samtidig at det kan føre til regionale ulikheter og kvalitetsforskjeller i hva som tilbys. Tilbudet til den enkelte vil da kunne avhenge av hvilket fylke man blir bosatt i. Flyktninger fra Ukraina over 19 år som bosettes i Norge, vil som andre innbyggere over 19 år, uten skoleplass, ha rett til karriereveiledning av de fylkesvise karrieresentrene. Selv om § 11 i integreringsloven ikke vil være gjeldende for denne gruppen, bør det tas høyde for at karrieresentrene vil kunne få større pågang i tiden fremover. Dette for å hindre ulike tilbud på tvers av fylkene.
8.3.4. Introduksjonsprogram
Agder fylkeskommune støtter opp under forslag om å fravike hovedregel i integreringsloven § 13 tredje ledd om at sluttmål for deltakere under 25 år skal være fullført videregående opplæring. Forslaget om at det likevel kan være en aktuell opplæring dersom det er tilgjengelig tilbud og det er hensiktsmessig for den enkelte, støttes også.
10.2.2. Opplæringsloven
Departementet vurderer at opplæringsloven § 4A-1 og 4A-3 som omhandler rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne, gir handlingsrom for inntak til opplæring særlig organisert for voksne. Agder fylkeskommune støtter denne vurderingen om at det ikke er behov for justeringer i regelverket.
- Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse
I høringsnotatet fremgår det at departementet tar utgangspunkt i at mange av de fordrevne fra Ukraina kan gå inn i ordinært arbeid (kap. 8.3.4.), gitt informasjon om det generelle utdanningsnivået til denne gruppen. Slik vi leser høringsnotatet ligger høyt utdanningsnivå og mulighet for å komme raskt ut i arbeid som premiss for flere av endringene som foreslås.
Departementet foreslår en midlertidig forskriftshjemmel om at departementet kan gi midlertidig forskrift om tilpasning av integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Dersom fordrevne fra Ukraina i mindre grad enn antatt har mulighet til å gå direkte over i lønnet arbeid, vil vi påpeke viktigheten av at departementet også kan bruke forskriftshjemmelen til å sikre rettighetene til personer i utlendingslovens § 34 på en forsvarlig måte slik at integreringslovens § 1 blir ivaretatt.
8.3.2. Fylkeskommunens ansvar i bosettingsprosessen
Departementet foreslår endinger i integreringsloven § 4 andre ledd. Her foreslås det at fylkeskommunens anbefaling om hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommunen i fylket ikke skal være gjeldende når det som følge av høye ankomster er nødvendig å avvike fra ordinær bosettingsprosess for å sikre rask bosetting. Dette i tråd med praksis i forbindelse med anmodningsprosessen i mars 2022. Det er ikke definert hva som ligger i høye ankomster og hvor høye prognoser som skal til for at dette skal være gjeldende. Kan departementet presisere hva som ligger i begrepet «høye ankomster» og hvor høye de må være for at § 4 andre ledd i integreringsloven skal fravikes?
Fylkeskommunenes kjennskap til regionen kan bidra til anbefalinger om bosetting som bidrar til mer kunnskapsbasert bosetting som styrker muligheter for utdanning, jobb og deltakelse.
8.3.3. Kompetansekartlegging og karriereveiledning
Departementet foreslår at plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter integreringsloven § 6 ikke skal gjelde for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Departementet foreslår videre at kompetansekartleggingen for denne gruppen bør gjennomføres etter bosetting.
Forslaget er forståelig for å sikre rask bosetting. Samtidig er det en risiko for at man ved en forskyvning av kompetansekartlegging ikke oppnår treffsikker bosetting. Den enkeltes mulighet til å bruke og bygge videre på egen kompetanse kan reduseres ved at arbeidsmarked og utdanningstilbud ikke tas hensyn til når bosettingskommune velges.
Departementets forslag om at integreringsloven § 11 ikke skal gjelde personer som får opphold etter utlendingsloven § 34 støttes. Selv om det ikke er en plikt til å gjennomføre veiledning, og og at den enkelte ikke har rett og plikt til å gjennomføre den, vil fylkeskommunen fortsatt ha mulighet til å tilby veiledning . Dette åpner for fleksibilitet både for flyktningen og fylkeskommunen. Flyktningene vil fortsatt ha rett til å benytte seg av tilbudet om karriereveiledning, men ikke ha plikt til å gjennomføre den kort tid etter bosetting. Fylkeskommunen vil med dette forslaget kunne tilby veiledning, men kan vurdere når og hvordan det skal gjennomføres.
I forslaget presiseres det at endringen ikke er til hinder for at fylkeskommunene gjennomfører karriereveiledning så langt de har kapasitet til det. Når kapasitet legges grunn for hva den enkelte fylkeskommune tilbyr, ser vi samtidig at det kan føre til regionale ulikheter og kvalitetsforskjeller i hva som tilbys. Tilbudet til den enkelte vil da kunne avhenge av hvilket fylke man blir bosatt i. Flyktninger fra Ukraina over 19 år som bosettes i Norge, vil som andre innbyggere over 19 år, uten skoleplass, ha rett til karriereveiledning av de fylkesvise karrieresentrene. Selv om § 11 i integreringsloven ikke vil være gjeldende for denne gruppen, bør det tas høyde for at karrieresentrene vil kunne få større pågang i tiden fremover. Dette for å hindre ulike tilbud på tvers av fylkene.
8.3.4. Introduksjonsprogram
Agder fylkeskommune støtter opp under forslag om å fravike hovedregel i integreringsloven § 13 tredje ledd om at sluttmål for deltakere under 25 år skal være fullført videregående opplæring. Forslaget om at det likevel kan være en aktuell opplæring dersom det er tilgjengelig tilbud og det er hensiktsmessig for den enkelte, støttes også.
10.2.2. Opplæringsloven
Departementet vurderer at opplæringsloven § 4A-1 og 4A-3 som omhandler rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne, gir handlingsrom for inntak til opplæring særlig organisert for voksne. Agder fylkeskommune støtter denne vurderingen om at det ikke er behov for justeringer i regelverket.