Dato: 11.04.2022 Deres ref.: 22/2155-JAGL Vår ref.: 22/7832 Vår dato: 11.04.2022 Saksbehandler: Elisabeth Sevatdal Øygard // Oppfølgingskontoret Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - midlertidige endringer i lovverket - rett til kollektiv beskyttelse Generell innledning Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) anerkjenner behovet for særlige tiltak og tilpasninger i den krevende situasjonen som krigen i Ukraina medfører for å kunne motta og ivareta fordrevne som ankommer Norge. Departementene har på kort tid utarbeidet forslag til slike tilpasninger, og disse må gjøres på usikkert kunnskapsgrunnlag når det gjelder volum på ankomster og varighet på oppholdet i Norge. AVdir vil primært gi innspill på kapitel 8. Vi har også noen merknader til kapitel 12. NAVs rolle er sentral i mange av de ordningene som kan tilbys de fordrevne fra Ukraina sine behov. Dette omhandler tjenester som sosialhjelp, men også som en bidragsyter inn i introduksjonsprogrammet og andre integreringsfremmende tiltak. På sikt kan NAV få en mer sentral rolle for å ivareta disse menneskenes behov, med generelle velferdstjenester og arbeidsrettede tjenester, dersom mange blir værende og spesielt dersom mange får utfordringer med å finne en plass i arbeidslivet. NAV er en viktig bidragsyter inn i introduksjonsprogrammet med ulike arbeidsmarkedstiltak, arbeidsmarkedskompetanse og oppfølging av arbeidssøkere og arbeidsgivere. Med store ankomster og med korte og arbeidsrettede løp, vil dette ha stor betydning for NAVs ressursbruk. Det er viktig å tilføre tilstrekkelige ressurser både sentralt og ute i NAV-kontorene, slik at det kan gis et tilfredsstillende og likeverdig tilbud til dem som trenger dette. NAV vil prioritere nyankomne fra Ukraina for oppfølging og arbeidsmarkedstiltak både mens de er i program og eventuelt ved endt program. Dette forutsetter tilføring av midler, slik at dette ikke går på bekostning av andre utsatte brukergrupper i NAV. AVdir ønsker å påpeke at dersom det viser seg at estimatene som nå legges til grunn er for optimistiske, med tanke på flyktningenes kvalifikasjoner og sannsynligheten for at oppholdet i Norge blir kortvarig, kan de langsiktige utfordringene bli store. Dette vil kreve mye av NAV, både med tanke på ressurser, prioriteringer og kompetanse. Vi mener derfor at det er viktig å både gi muligheter for å gå rett i jobb og effektiv bosetting, men også å tilby hensiktsmessig oppfølging og ikke minst norskopplæring for de som nå får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Tidligere flyktningetilstrømninger har vist at det kan være krevende å omstille seg til en ny tilværelse etter flukt og etablere et selvstendig liv. Erfaringene har vært at flere enn forventet har blitt værende i lang tid i Norge. Migrasjons- og integreringsprosessen kan gi ulike utfordringer og terskelen inn i norsk arbeidsliv oppleves høy. Uten gode norskferdigheter blir mange oppgaver for krevende og kan føre til utenforskap. Primærfokus nå er å gi de fordrevne fra Ukraina trygghet, husvære og et godt opphold i Norge. Denne balansen må ivaretas så godt som mulig i månedene som ligger fremfor oss. 8. Endringer i integreringsloven mv . Innledning AVdir støtter forslaget om å innføre et midlertidig kapittel i integreringsloven med regler for personer som får opphold etter utlendingsloven § 34. Vi er enige i at den akutte situasjonen, med store ankomsttall og med stor uvisshet om omfang og varighet av krisen, gjør det nødvendig å forenkle ordninger og regelverk og korte ned tidsrammen på flere prosesser. Den generelle informasjonen vi får om kompetansen til innbyggere fra Ukraina tilsier at de som kommer har høyere kompetanse enn tidligere flyktninggrupper. Norge har også per nå en uvanlig høy etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Dette vil sannsynligvis medføre at flere personer blant de fordrevne fra Ukraina raskt vil kunne gå ut i ordinært arbeid. AVdir er imidlertid opptatt av å ikke ha for høye forventninger til hvor mange dette vil gjelde. Rammene for denne gruppen må ta høyde for at en del kompetanse ikke er direkte overførbar til det norske arbeidsmarkedet og noen yrker krever også godkjenning av utdanning eller autorisasjon. Også ulike migrasjonsrelaterte utfordringer knyttet til helse og sosiale forhold vil kunne være et hinder for arbeidsdeltakelse. 8.3.3. Kompetansekartlegging og karriereveieldning Gitt det store antallet som nå kommer i løpet av kort tid, ser vi at det er utfordrende at vertskommunen skal ha kapasitet til å tilby kompetansekartlegging i mottak før bosetting. AVdir har derfor forståelse for forslaget om at denne gruppen ikke skal ha rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting, og heller ikke karriereveiledning før det lages en integreringsplan. AVdir ønsker å påpeke at behov for kartlegging av kompetanse og arbeidsrettet veiledning fremdeles vil være sentralt for å bistå denne gruppen på en god måte. Det kan være relevant å trekke på erfaringene for flyktningkrisen i 2015, hvor vi antok at de som kom hadde høy kompetanse og raskt ville få arbeid. Dette viste seg å ikke alltid stemme og mange hadde behov for langvarige kvalifiseringsløp . Tidlig kartlegging er derfor viktig for å vite hvordan og hvor raskt integreringen kan foregå for den enkelte. Det bør derfor jobbes for å sikre rutiner og relevant kompetanse for å gi denne gruppen tilbud om kartlegging og veiledning med mål om arbeid i alle kommuner som bosetter. NAV-kontorene har god arbeidsmarkedskompetanse, verktøy og rutiner for kartlegging, og vi er positive til at NAV kan bistå kommunene i kartleggingsarbeidet av de bosatte med kollektiv beskyttelse. Dette vil kreve mer ressurser i NAV-kontorene. AVdir er opptatt av at en god kartlegging av den enkelte skjer så raskt som mulig etter bosetting. Det er særlig viktig å se den bosattes kompetanse opp mot muligheter i det lokale arbeidsmarkedet. Her blir NAV-kontoret en viktig samarbeidspartner for kommunen, med sin kjennskap til lokalt arbeidskraftsbehov og dialog med arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov og en vilje til å inkludere de som nå bosettes. Både nasjonalt, regionalt og lokalt mottar NAV henvendelser fra arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft. Vi er derfor positive til at kompetansekartleggingen som skjer rett etter bosetting skal bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert til tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen. At dette presiseres ved at det lovfestes i de midlertidige endringene i integreringsloven, bidrar til å løfte det særskilte fokuset på rask deltakelse i arbeidslivet for de som har omsettbar kompetanse. Digital løsning for kompetansekartlegging og deling av personopplysninger med NAV I kap. 8.3.3 skriver departementet: “Departementet er oppmerksom på at det kan oppstå utfordringer når mange skal kompetansekartlegges på kort tid. Departementet vurderer blant annet om det bør tas i bruke digitale verktøy for å gjennomføre kompetansekartleggingen. I noen kommuner kan også det lokale Nav-kontoret bistå ut fra sin erfaring med kompetansekartlegging.” AVdir mener det er viktig og nødvendig at opplysninger fra kompetansekartlegging registreres i et digitalt verktøy, og videre at opplysninger fra dette verktøyet kan innhentes og gjenbrukes av NAV når vi skal bistå flyktningene med arbeidsrettede tjenester, tiltak mv. Opplysninger fra kompetansekartlegging er personopplysninger, og for at opplysningene skal kunne utleveres og gjøres tilgjengelig for NAV, må (blant annet) kravet om behandlingsgrunnlag i Personvernforordningen (GDPR) være oppfylt. Det forutsettes at gjeldende regler i integreringsloven og forvaltningsloven gir tilstrekkelige hjemler for at NAV kan innhente disse opplysningene, men det er viktig å sikre at innhentingen skjer på en mest mulig smidig måte via en digital løsning. Bosetting uten vekt på matching av kompetanse og arbeidsmuligheter At kompetansekartlegging først skjer etter bosetting vil være utfordrende med tanke på at personer kan bli bosatt i kommuner som ikke har et arbeidskraftsbehov som matcher deres kompetanse. Dette er særlig uheldig dersom andre kommuner har et udekket arbeidskraftsbehov. IMDi har bedt alle landets kommuner om å bosette flyktninger. Noen kommuner som har fått anmodning og sagt ja til bosetting er åpne på at det ikke er arbeidsmuligheter i kommunen. De har boliger og skole- og barnehagetilbud, de kan rigge et tilbud om introduksjonsprogram, men de har ikke arbeidsplasser. Dette gir et svært vanskelig utgangspunkt for vellykket integrering av flyktninger, spesielt når målet for denne særskilte gruppen er at de skal komme raskt ut i jobb. At personer bosettes i kommuner uten reelle muligheter for arbeid, kan føre til at de velger å flytte til kommuner med et bedre arbeidsmarked. Dersom den bosatte velger å flytte fra sin tildelte bosettingskommune til en annen uten at kommunene har avtalt flytting, vil dette kunne få konsekvenser for rettigheter etter sosialtjenesteloven dersom vedkommende ikke er selvforsørget. Karriereveiledning AVdir mener det er positivt at det fortsatt skal være mulig å få karriereveieldning, dersom fylkeskommunen kan tilby dette. Vi ser at det vil være utfordrende å gjennomføre karriereveiledning før integreringsplanen utarbeides, og har forståelse for at det gjøres unntak fra dette i de midlertidige endringene som foreslås. På grunn av høyt volum kan det være krevende å gi individuell karriereveiledning til alle. Karriereveiledning er et viktig tiltak for at den enkelte skal kunne ta informerte og bærekraftige valg om kvalifisering, videre utdanning og arbeid. AVdir oppfordrer derfor til at man bruker erfaringer fra blant annet integreringsmottakene, hvor NAV-veiledere og karriererådgivere i samarbeid har tilbudt gruppeveiledning. Det finnes også mange gode digitale verktøy som gjør karriereveiledning mer tilgjengelig og fleksibelt. 8.3.4. Introduksjonsprogram Gitt dagens situasjon så støtter AVdir at det gis rett, men ikke plikt til introduksjonsprogrammet for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse. Det understøtter at personer kan gå rett ut i jobb uten at de først må delta i introduksjonsprogrammet. NAV er særlig opptatt av at det gis mulighet til å kunne bruke retten til introduksjonsprogram og norskopplæring på et senere tidspunkt, og vi viser til punktet om språktilbud og norskopplæring for våre innspill til dette. Innhold i program AVdir støtter at lønnet arbeid, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i programmet, enten helt eller delvis, som arbeids- eller utdanningsrettede elementer. AVdir ser at et hurtigspor der kommunen, NAV og arbeidsgiver samarbeider om et arbeidsrettet løp kan være aktuelt for denne gruppen. Vi opplever at det er mange arbeidsgivere som signaliserer en velvilje til å bidra med inkludering, gjennom bruk av arbeidstrening eller annen form for kvalifisering på arbeidsplassen. Dette kan gi gode muligheter for deltakere som ikke kan gå rett i arbeid, men som kan ha utbytte av kvalifisering med ordinært arbeidsliv som arena. Slike arbeidsrettede løp krever individuell tilpasning og godt samarbeid mellom involverte parter. AVdir støtter at opplæring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen skal være tema i arbeidet med veilederen om et fleksibelt hurtigspor for denne gruppen. Vi viser for øvrig til våre merknader om dette knyttet til punkt 12.3.1 i høringsnotatet. Når det gjelder språkopplæring viser vi til våre innspill til de to alternative forslagene til språktilbud og norskopplæring nedenfor. AVdir støtter forslaget om at det gis muligheter for at introduksjonsprogrammet kan gjennomføres på deltid, dersom fulltidsprogram ikke er mulig å tilby eller i kombinasjon med ordinært arbeid. Varighet av program AVdir støtter forslaget om at det gis et program med varighet på seks måneder med mål om ordinært arbeid eller utdanning som et utgangspunkt for denne gruppen. For de som ikke når sitt mål mener AVdir at den midlertidige loven bør åpne opp for forlengelse, uavhengig av om personen har fullført videregående opplæring eller ikke. Departementet foreslår at det etter fullført seks måneder program ikke skal gis mulighet for forlengelse for gruppen som har minimum fullført videregående opplæring. AVdir anbefaler ikke dette. Vi mener at det bør være en åpning for seks måneders forlengelse dersom det anses nødvendig og hensiktsmessig for å nå målet om arbeid eller utdanning for denne gruppen. NAV setter inn ressurser for å bidra til å matche etterspørselen etter arbeidskraft med de nyankomne fra Ukraina sin kompetanse og motivasjon for arbeid. Det er grunn til å tro at en god del kan komme relativt raskt ut i ordinært arbeid, men vi regner med at flere av disse vil trenge oppfølging og noe kompetansepåfyll. Direkte inntreden i norsk arbeidsliv forutsetter at dette er jobber som ikke krever norskferdigheter. Det er ikke mulig å anslå hvor mange det er mulig å matche med slike jobber. I tillegg vet vi at en del av disse jobbene er sesongbaserte. Det er også viktig å ta hensyn til at det er stor usikkerhet rundt hvor mange som kommer til Norge og hvor godt kompetansen deres matcher behovet i det norske arbeidsmarkedet. Hvor mange av de som kommer som behersker engelsk på et tilfredsstillende nivå er også usikkert. Flere arbeidsgivere som nå etterspør arbeidskraft har sagt at det ikke kreves gode norskferdigheter, men at å beherske engelsk er viktig. Vi merker oss at det bevilges midler til engelsktrening, men dette er også kvalifisering der det vil ta tid å oppnå tilstrekkelige resultater. Det er også viktig å merke seg at det er geografiske variasjoner på etterspørsel etter arbeidskraft, og det foreslåtte lovverket legger ikke opp til målrettet bosetting basert på tidlig kompetansekartlegging. AVdir er på bakgrunn av dette bekymret for at mange fordrevne fra Ukraina ikke vil lykkes med å komme i arbeid på egen hånd eller via et seks måneders introduksjonsprogram. Mange kan da bli stående uten livsopphold eller aktivitet etter relativt kort tid i kommunen. Det kan ta tid å oppnå det norsknivået som de aller fleste arbeidsplasser krever, samtidig som andre faktorer i en integreringsprosess må på plass. Kontinuitet og forutsigbarhet i disse prosessene er viktig for effektiv læring og god integrering. Det kan være eksterne faktorer som gjør at tiltak og tjenester ikke kan gis effektivt, noe som kan bli utfordrende med kort programtid. For eksempel har kommunal voksenopplæring og utdanningssektoren generelt to måneder sommerferie, som gir lengre opphold i norskundervisningen. Det kan også være ventetid på utdanning, arbeidsmarkedstiltak og godkjenningsprosesser. Det vises i høringsnotatet til en mulig overgang fra introduksjonsprogram til å delta på arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV. Det er viktig å ta med at det ikke er en motsetning mellom å delta i introduksjonsprogram og det å gjennomføre arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV. Det er etablert gode samarbeidsrutiner for NAVs bidrag inn i introduksjonsprogram i de fleste kommuner. Et sentralt mål er å bruke hensiktsmessige arbeidsmarkedstiltak, samt NAVs markedskompetanse og nettverk av arbeidsgivere inn i introduksjonsprogrammet. Dersom personen deltar i introduksjonsprogrammet vil han eller hun få nødvendig støtte, livsopphold og kontinuitet i kvalifiseringen mot arbeid. Stans i introduksjonsprogrammet kan derimot være uheldig for prosessen til den enkelte deltaker, da dette kan innebære usikkerhet rundt videre kvalifisering og livsopphold. Dersom en person avsluttes i program og ikke har kommet i arbeid, vil dette bety at en person som ikke har andre muligheter, må få dekket livsopphold gjennom økonomisk stønad. Dette vil innebære en merkostnad for kommunen. Da det er mange usikkerhetsfaktorer, i tillegg til ulike i muligheter rundt om i kommunene, mener NAV at det bør være en mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder også for de som har utdanning på minimum fullført videregående skole. Unntak fra minstekravene AVdir ser at det vil være utfordrende for kommunen å ha plikt til å tilby opplæring i samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og kurs i foreldreveiledning, og vi har forståelse for forslaget å unnta dette fra minstekravet for innhold i introduksjonsprogrammet. AVdir ønsker å peke på at det er mange familier med barn som kommer til å gjennomføre et introduksjonsprogram. Lav tillit til det offentlige kan medføre at familier ikke oppsøker offentlige hjelpeinstanser som f.eks. barnevernet når de har behov for bistand. Foreldreveiledning kan være et viktig bidrag i å sørge for mer tillit til det offentlige samt sørge for at familier får nødvendig bistand. Til tross for unntaket fra minstekravet, mener derfor AVdir at kommuner likevel burde tilstrebe seg å gi et tilbud om foreldreveiledning til målgruppen. Opplæring om det norske samfunnet gir også et viktig grunnlag for god integrering og deltakelse, og fraværet av dette elementet i introduksjonsprogrammet vil kunne svekke dette. AVdir erfarer at relevante tema fra hverdagsliv og samfunn i Norge ofte trekkes frem i norskopplæringen og dette kan bidra til forståelse som kan fremme integrering. Behov for avklaring Departementet skriver følgende under punkt 8.3.4: Forslaget om introduksjonsprogram på inntil seks måneder bestående av arbeids eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud innebærer at det gjøres unntak fra minstekravene til programmets innhold i § 14. Unntaket fra minstekravene gjelder også for de som eventuelt går over i et lengre program i tråd med § 13 tredje eller fjerde ledd. Kommunene vil etter dette ikke ha plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kurs i livsmestring eller kurs i foreldreveiledning. Formuleringen over, som også fritar kommunene fra en plikt til å tilby opplæring i norsk, opplever vi som motstridende sammenlignet med forslagene i lovteksten som gir kommunen plikt til å tilby norskopplæring, enten etter alternativ 1 eller 2. De som mister jobben og mulighet for videre introløp AVdir støtter muligheten for å påbegynne introduksjonsprogram for de i målgruppen som går rett ut i jobb, men som av ulike årsaker mister jobben. Vi er opptatt av at denne muligheten bør gis til både de som mister jobb og til de som selv sier opp en jobb de startet i rett etter ankomst, og som på et senere tidspunkt ønsker å benytte seg av retten til introduksjonsprogram. Det kan være gode grunner for at en nyankommen ikke ønsker å fortsette i et arbeidsforhold. Nyankomne innvandrere løper for eksempel en større risiko for å bli utsatt for uverdige arbeidsforhold og sosial dumping. Disse burde også få muligheten til å påbegynne et introduksjonsprogram i påvente av å finne annen jobb. Vi vurderer også at begrepet «mister jobben» kan være noe uklart og være gjenstand for ulike tolkninger. Videre ber vi om en presisering om hva departementet legger i «kort programtid» for de som starter opp introduksjonsprogram etter en periode med lønnet arbeid. Vi vurderer at den foreslåtte rammen for introduksjonsprogram er så knapp, at en enda kortere tidsrammen vil gi liten mulighet for å bedre sjansene for arbeid. Det fremkommer heller ikke om det er en tidsbegrensning på når en person som først gikk ut i jobb, kan starte introduksjonsprogram. Tydelige rammer og god informasjon til kommunene om disse punktene er viktig for å kunne veilede personer som skal ta valg som kan få stor betydning på både kortere og lengre sikt. 8.3.5. Språktilbud og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Norskopplæring er et sentralt integreringstiltak. Norskkunnskaper er ikke bare viktig for å kunne fungere i arbeidslivet, men også for å kunne delta i samfunnet, ivareta omsorgsoppgaver og rettigheter for seg selv og familien. Forutsetningene blant de fordrevne fra Ukraina og tilbudet som kan gis i hver kommune vil variere mye, men norskopplæring er ofte det mest aktuelle og meningsfulle tiltaket å raskt sette i gang. Både på kort og lang sikt vil det å beherske norsk bidra positivt til integreringen. AVdir merker seg at departementet presiserer at begge de fremlagte alternativene skal la seg kombinere med arbeid. Vi ønsker å understreke viktigheten av dette, og at både sentrale føringer, tiltak og insentiver for å oppnå dette bør konkretiseres. AVdir erfarer at dersom norskopplæring prioriteres bort tidlig i integreringsprosessen kan få flere uheldige konsekvenser for arbeidsdeltakelse og god integrering på sikt. Norskopplæring i kombinasjon med arbeid kan derimot ha god effekt. De fleste yrker i Norge krever gode norskferdigheter, både muntlig og skriftlig. Ett eksempel på dette er at flere kommuner har krav om norsknivå på B1/B2 for å arbeid i helse og omsorg, barnehage og skole. I stadig større grad oppgis konkrete krav til norsknivå i stillingsutlysninger, og i administrative stillinger, for eksempel i offentlig forvaltning, må en beherske norsk på et avansert nivå. To alternativer Departementet legger frem to alternativer for å tilby norskopplæring til den aktuelle målgruppen. AVdir vurderer at alternativ 2 gir de beste forutsetninger for å bidra til god integrering og samtidig hensynta den krevende situasjonen med store ankomster og usikkerhet om varighet. Alternativ 1 vurderer AVdir som det minst hensiktsmessige alternativet. Ved å ikke tilby formell norskopplæring så tidlig som mulig, men overlate til andre mulige aktører å gi et tilbud, vet vi lite om hva slags tilbud som gis. Det vil også være store forskjeller mellom kommunene. Større bykommuner kan ha et stort, etablert og differensiert tilbud til målgruppen i frivillig sektor, som kan oppskaleres og bidra inn når de får tilført økte midler. I små kommuner kan det derimot være et smalt tilbud og krevende å bygge opp raskt. Det vil også være uheldig at kommunene har plikt til å tilby introduksjonsprogram, der norskopplæring ikke inngår. Når kommunene med dette alternativet ikke får tilskudd for norskopplæring, kan det heller ikke forventes at det vil tilbys et kommunalt alternativ. Alternativ 1 kan også medføre en forventning om at NAV skal tilby norskopplæring gjennom arbeidsmarkedstiltak. Norskopplæring til deltakere i introduksjonsprogrammet har vært et kommunalt ansvar og ikke noe som bør eller skal overføres til NAV gjennom arbeidsmarkedstiltak. AVdir vurderer at alternativ 2 er det mest hensiktsmessige forslaget. Som vi tidligere har påpekt, er norskopplæring et sentralt integreringstiltak og det mest naturlige tiltaket å igangsette fra start. De aller fleste kommuner har allerede et slikt tilbud, som kan oppskaleres og tilpasses den særskilte situasjonen. Uten kompetansekravet til norsklærere og åpningen for deltid, senkes terskelen for kommunene. Vi mener også at denne gruppen vil ha relativt homogene behov og gode forutsetninger for læring, noe som gjør at det kan settes opp større klasser og relativt standard undervisningstilbud. I tillegg kan digital undervisning også benyttes, men helst som et supplement til klasserom og praktisk norskundervisning. Mange kommuner har de siste årene skalert ned sitt tilbud om opplæring til voksne innvandrere, men fremdeles finnes kompetansen og strukturen der, og den kan være svært viktig for å ivareta de som nå skal bosettes rundt om i kommunene. Å få et tilbud om norskkurs kan gi mening og struktur i en flyktnings liv og skape en arena for både samhold og møter mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen i kommunen. Frist for å gi tilbud om norskopplæring Det foreslås at fristen for kommunen å tilby norskopplæring settes til seks måneder. Dette sammenfaller ikke med fristen som settes for å tilby introduksjonsprogram, som forblir tre måneder. AVdir vurderer at disse fristene bør være like, da norskopplæring vil være et naturlig tiltak å igangsette så raskt som mulig for deltakere i introduksjonsprogram. Vi mener derfor at fristen bør være tre måneder, så fremt det ikke er faglige eller andre tungtveiende grunner som tilsier at dette ikke er mulig. Fleksibilitet og kombinasjonsmulighet AVdir er opptatt av at det så langt som mulig bør gis et fleksibelt og differensiert norskopplæringstilbud. Dette er særlig viktig for at det skal være mulig å kombinere norskopplæring med heltid og deltidsarbeid eller andre arbeidsrettede aktiviteter, som for eksempel deltakelse i hurtigspor. Dette må ses opp mot hvor mange som blir bosatt og størrelsen på kommunen og hva som er realistisk å tilby. Med et stort fokus på å legge til rette for at de som kan og ønsker det kan gå direkte eller nokså raskt i jobb, mener AVdir at det bør tilrettelegges for å delta på gratis norskopplæring på et senere tidspunkt. Dette kan bli veldig viktig dersom det viser seg at mange blir værende i Norge over flere år. Rammen på kun ett år med rett til norskopplæring kan derfor bli knapp, og dersom vi erfarer at mange fordrevne fra Ukraina blir lenge i Norge, er dette et punkt som må revurderes og ses opp mot de rammene som gis i integreringsloven. Rett, men ikke plikt – mulighet til å beholde rettigheter Det at det foreslås at deltakelse i norskopplæring skal være en rett, men ikke plikt, kan gjøre at flere ikke vil benytte tilbudet. Årsakene til dette kan være flere og sammensatte: jobben de utfører har ikke nødvendigvis krav til norskferdigheter, det kan være manglede motivasjon til norskopplæring da oppholdet i Norge ses på som midlertidig eller omsorgsoppgaver kan være en barriere for norskopplæring. Dersom det viser seg at oppholdet i Norge blir lengre enn forventet, kan valget om å ikke delta i norskopplæring få mange negative konsekvenser. NAV erfarer at flyktninger og innvandrere som går rett i jobb, der det ikke kreves norskferdigheter, kan fungere bra på både kortere og lengre sikt. NAV har derimot også erfaringer med at manglende norskferdigheter kan medføre at arbeidstakere ikke vil ha nødvendig omstillingsevne, dersom noe skjer på arbeidsplassen eller med helsen til arbeidstakeren. Uten gode norskferdigheter, er det krevende å følge med i utvikling, ta andre oppgaver eller skifte arbeidsplass dersom det blir nødvendig. Mangelfulle norskferdigheter kan også øke risikoen for arbeidsulykker og være medvirkende årsak til at det blir et utfordrende arbeidsmiljø. Ved nedgangstider er ofte innvandrere med lave norskferdigheter de første som må gå. Når dette skjer, har ikke personen lengre rett på gratis norskopplæring og veien tilbake til arbeid kan bli lang og krevende, både for individet og de som skal bistå. For å unngå dette, er det viktig at det jobbes for å gi god og fleksibel mulighet for norskopplæring til alle som i utgangspunktet har rett til dette etter integreringsloven. NAV støtter målet om at de som ønsker og kan, skal kunne starte rett i ordinært arbeid, men mener at det må gjøres mye for at det skal være et fleksibelt tilbud om norskopplæring, også til de som starter i jobb. Det må også brukes ressurser på å informere om nytten ved å lære norsk og benytte sine rettigheter. NAV mener også at rett til gratis norskopplæring skal kunne «fryses» og benyttes på et senere tidspunkt, dersom oppholdet Norge blir langvarig. 8.3.6. Støtter en midlertidig forskriftshjemmel AVdir støtter at det gis midlertidig forskriftshjemmel som åpner for å gi forskrift om tilpasning av integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Det er slik departementet skriver, at vi på nåværende tidspunkt ikke har oversikt over hvilke tilpasninger som vil være nødvendige. En mulighet for å kunne forskriftsregulere justeringer i målgrupper, frister, beregninger med mer, anses formålstjenlig i denne situasjonen. Vi anser også at temaene opplistet i a-e vil være de mest aktuelle for ytterligere tilpasninger. Øvrige merknader 12.2.1 Arbeidsformidling og automatisert kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver Dagens regler i NAV-loven § 4, som omhandler arbeidsformidling til NAVs brukere, innebærer at arbeidsformidling skjer ved at NAV som mellommann foretar en aktiv kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver, med hensikt om å etablere et arbeidsforhold. Dagens lovverk, og forarbeidene til NAV-loven og arbeidsmarkedsloven, åpner ikke for at mellommannsfunksjonen kan automatiseres, dvs. utføres av et datasystem. I dag utføres denne koblingen manuelt av en ansatt ved NAV, etter at arbeidssøker har gitt aksept til at opplysninger deles med arbeidsgiver. Dagens løsning vil skape store utfordringer når NAV skal bistå med arbeidsformidling til en stor gruppe flyktninger. Vi ber derfor departementet vurdere om det kan gis en midlertidig hjemmel som kan åpne for å automatisere arbeidsformidling i denne spesielle situasjonen. I den hurtigarbeidende arbeidsgruppen med partene i arbeidslivet som er nedsatt av departementet, har det fremkommet en stor utålmodighet om en effektiv løsning for å få tilgang på CV/kompetanseoversikt til flyktninger som ønsker å gå rett ut i jobb, for å kunne matche dette til ledige stillinger. Det foreslås å legge til rette for enkle selvbetjeningsløsninger. Innlogging og bankid/minid De flyktningene som eventuelt ønsker å registrere seg som arbeidssøker hos NAV og sende meldekort hver 14. dag, må kunne logge seg inn på nav.no med tilstrekkelig sikkerhetsnivå (nivå 4). Dette betyr som hovedregel at den enkelte må ha tilgang på bankid/minid, noe som kan ta tid å fremskaffe for den enkelte flyktning, spesielt når registreringen hos politiet har lang kø, samt tiden det tar med identifisering hos bank og skatteetaten. Det finnes manuelle løsninger for registrering, men dette kan være tidkrevende og tungvint. Hindringer av denne typen kan også påvirke innsending av elektronisksøknad om f.eks. dagpenger og har betydning for den enkeltes rettighet på ytelse . AVdir kjenner til arbeidet med å utvikle e-ID for ukrainske flyktninger og ser at dette vil kunne løse denne utfordringen når det er på plass. 12.2.3 Folketrygdloven Det som står i 12.2.3 om medlemskap i folketrygden er i samsvar med AVdir tolkning. Formuleringene i høringen er i tråd med vår oppfatning om at folketrygdlovens kap. 4 i form av dagpenger, vil være aktuelt i svært sjeldne tilfeller. Ytelsen vil kunne innvilges når gruppen har hatt arbeid i Norge, med tilstrekkelig inntjening og som på et senere tidspunkt mister minst 50 % arbeid og har tapt arbeidsinntekt. Vi har derfor ikke noen ytterligere merknader til det som står i høringen knyttet til folketrygdloven. 12.2.4 Økonomiske ytelser til livsopphold AVdir støtter at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å foreta endringer i regelverket som regulerer sosiale tjenester. Vi har imidlertid noen bemerkninger knyttet til at det vil kunne være en økning i behovet for, og kommunenes utgifter til, sosiale tjenester. Utgangspunktet er at personene som søker beskyttelse skal ivaretas gjennom statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass frem til bosettingen i kommune kan gjennomføres. Dette er en del av ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Det er imidlertid ukrainske flyktninger som ikke har tatt opphold i statlig innkvartering, men som bor med familie, venner eller øvrig nettverk. For denne gruppen som har opphold utenfor statlig innkvartering, vil NAV-kontoret kunne være første møte med det offentlige Norge. De aller fleste steder må personen kontakte politiet for å avtale tidspunkt til registrering før de møter opp. I dagens situasjon vil det kunne ta noe tid fra personen henvender seg til politiet og til vedkommende faktisk er registrert/har søkt beskyttelse. Slik vi forstår det vil en person først anses som asylsøker, med de rettigheter det innebærer, når registreringen er gjennomført. Vi er usikre på hvilke rettigheter personen har i denne perioden frem til registrering, for eksempel knyttet til dekning av helseutgifter, legemidler mv. Sosialtjenesteloven er samfunnets siste sikkerhetsnett, noe som blant annet innebærer at loven skal fange opp hjelpebehov som ikke ivaretas av andre ordninger. Vi er derfor usikre på hvorvidt dette kan medføre økte utgifter til økonomisk stønad, for eksempel i form av dekning av utgifter til legemidler. Som nevnt ovenfor vil NAV-kontoret kunne være første møte med det offentlige Norge. Det betyr at NAV-kontoret må gi informasjon og veiledning om hvordan de kan registrere seg og søke beskyttelse, informere om alternativ mottaksplass eller hvor de kan finne mer informasjon om dette. Mange av de som nå kommer er i en vanskelig livssituasjon, og mange vil kunne ha rett til tjenesten opplysning, råd og veiledning. Både alminnelig veiledning etter forvaltningsloven og tjenesten opplysning, råd og veiledning vil innebære økt ressursbruk, og kunne være en kapasitetsutfordring, på NAV-kontorene. 12.3.1. Arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet, IMDi og AVdir Det vises i punkt 12.3.1 i høringsnotatet som omtaler arbeidsgruppen mellom partene i arbeidslivet, IMDi og AVdir. Arbeidsgruppens mandat er å bidra til mer samhandling og dialog mellom sentrale aktører for å styrke mulighetene for at flere fordrevne fra Ukraina raskt kan komme ut i arbeid. Aktørene i arbeidsgruppen er opptatt av at det sikres trygge og seriøse arbeidsforhold. For å lykkes med dette er tverrsektorielt samarbeid på alle nivåer avgjørende. De som kommer fra Ukraina nå er i en sårbar situasjon, og AVdir mener også andre instanser, slik som Arbeidstilsynet og Skatteetaten vil spille en viktig rolle for å forhindre at personer utnyttes av useriøse arbeidsgivere. NAV kan ha en rolle i å gi informasjon til arbeidssøkere og arbeidsgivere om prinsipper og praktiske sider rundt det organiserte arbeidsliv. Dette innebærer HMS, arbeidsmiljøloven, ansettelser, faste eller midlertidige stillinger og lønnsvilkår. Dette må gjøres i samarbeid med partene, integreringsmyndighetene i kommunene og IMDi. Arbeidstilsynet og Skatteetaten har en sentral rolle i å gi god informasjon og å følge opp regelverk. Selv om Arbeids- og velferdsetaten har fått dette oppdraget og skal bidra, spesielt med informasjon, må det trekkes et klart skille mot at verken NAV eller integreringsmyndighetene kan utøve tilsyn og kontroll, eller ta standpunkt til påståtte ulovligheter. Derimot kan det etableres et samarbeid med Arbeidstilsynet og Skatteetaten hvor integrerings- og arbeidsmarkedsmyndigheter informerer og varsler de ansvarlige etatene om saker de kommer over. Med hilsen Sonja Skinnarland Kristin Kvanvig direktør kontorsjef Arbeids- og tjenesteavdelingen Oppfølgingskontoret Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
