Yrkestrafikkforbundet

YTF stiller seg positive til trepartssamarbeidet. For at kompetansehevingstiltakene skal treffe arbeidstakerne på best mulig måte, er det viktig at arbeidstakerne involveres i prosessen med utvikling av kompetansehevingstiltak. Vi mener også at arbeidstakerforeninger og tillitsvalgte bør få være delaktige i dette arbeidet. Medbestemmelse og systematiske tilbakemeldingsmekanismer vil bidra til at tiltakene utformes i tråd med arbeidstakernes behov og ønsker, samt at de evalueres og forbedres slik at de til enhver tid er relevante for behovene for kompetanseheving.

YTF stiller seg positive til utvikling av en digital kompetanseplattform, som vil gjøre det mer tilgjengelig for ansatte å påbegynne kompetansehevende tiltak, og gjøre det lettere for tillitsvalgte å veilede medlemmene våre om dette. Vi stiller oss bak utvalgets merknad om at mangel på informasjon vil kunne være en barriere for deltakelse i kompetansehevingstiltak for våre medlemmer, og at tiltakenes nytte må fremheves særlig, jf. punkt 6.1.

Vi understreker imidlertid at flere av våre medlemmer har utfordringer knyttet til bruk av digitale verktøy. Plattformen bør derfor utformes på en måte som gjør den tilgjengelig for også dem som ikke er vant med å bruke digitale verktøy i jobben sin. Vi bemerker i denne sammenheng at en del av arbeidstakerne som vil ha behov for kompetanseheving vil være eldre ansatte, som ikke har like god kjennskap til digitale ressurser, som de yngre. YTF stiller seg bak merknaden til utvalget om at plattformen bør utformes på ulike måter som gjør informasjonen mest mulig tilgjengelig for målgruppene, jf. utredningens punkt 15.2. Vi er også positive til en digital karriereveiledningstjeneste, jf. samme punkt.

Flere av våre medlemmer har også lese- og skrivevansker. Det er viktig at det i det videre arbeidet med kompetansereformen tas høyde for at mange av dem som vil trenge kompetanseheving har valgt praktiske yrker, fordi skolegang på ulike måter har vært utfordrende. YTF organiserer en del særlig eldre arbeidstakere, som har dårlige erfaringer fra formell utdanning, fordi de ikke mottok tilstrekkelig støtte og tilrettelegging for å fungere godt i denne settingen. Erfaringen har gjort at de ikke ønsker seg tilbake til formelle utdanningsløp – som skaper en høy terskel for disse arbeidstakerne for å skulle påbegynne kompetansehevingstiltak.

Hvis kompetanseheving skal være et reelt alternativ for disse, er det viktig at det fokuseres på praktisk kunnskapstilegnelse, opplæring og kursing. Dette vil føre til økt motivasjon for kompetansehevingstiltak, som utvalget bemerker viktigheten av, jf. punkt 6.1.

YTF mener det er viktig at ikke-formell og uformell læring også vektlegges når kartlegging av kompetanse skal utføres. Våre medlemmer har mye kompetanse som er opparbeidet gjennom sitt daglige arbeid, og det er viktig at denne kompetansen anerkjennes, jf. punkt 6 under.

I YTF organiserer vi arbeidstakere i både små og store bedrifter, og vi opplever at en del arbeidstakere synes det er utfordrende å finne relevante tilbud og avklare egne kompetansebehov. Vi støtter målsettingen utvalget oppstiller om at arbeidstakere skal ha mulighet til relevant læring og faglig utvikling gjennom hele karrieren, uavhengig av bransje eller virksomhetens størrelse, jf. utredningens punkt 15.1.

Vi mener det er viktig at opplæringstilbudene for kompetanseheving skreddersys mot hver enkelt bransje for å imøtekomme de særegne behovene og utfordringene ulike bransjer står overfor. For våre medlemmer er det viktig at det satses på kompetanseheving innen transport- og lagersektoren, med en endelig målsetting om at kompetanseheving vil gjøre det mulig for dem å håndtere endrede arbeidsoppgaver, når maskinene overtar flere av deres nåværende arbeidsoppgaver.

Det er også viktig at det tas høyde for ulike arbeidsforhold og arbeidstider i ulike bransjer. Vi i YTF organiserer arbeidstakere som jobber til alle døgnets tider. Mange jobber skift og turnus, og de har ikke jobber med fleksibel arbeidstid. Dette kan være en utfordring når det kommer til å finne tid til å delta på kompetansehevende tiltak, i en travel arbeidshverdag. YTF mener det er viktig at kompetansehevende tiltak tilbys som en del av den vanlige arbeidshverdagen, slik at man kan ta kurs og utdanning i vanlig arbeidstid. I tillegg bør kompetansehevingstiltakene være tilgjengelige gjennom nettbaserte læringsressurser med moduler man kan ta når det passer, slik at kompetansehevingstiltakene blir mer tilgjengelige for den enkelte arbeidstaker.

Det er også viktig for oss at kompetansehevingstiltakene tilpasses ulike aldersgrupper og nivå på digital forståelse, samt erfaringsnivå.

YTF bemerker at det er viktig at det legges til rette for gode statlige finansieringsordninger av kompetansereformen. Vi stiller oss også positive til en stipendordning for kompetanseheving, jf. boks 6.1 i utredningen. Det understrekes i denne sammenheng at vi organiserer mange i lavtlønnede yrker, som ikke har mulighet til å gå glipp av lønnet arbeidstid for å bedrive kompetanseheving. De har heller ikke midler til å betale for slik kompetanseheving selv, ettersom den lønnen de mottar går med til å dekke livets opphold. På denne bakgrunn, mener vi det er svært viktig at kompetansehevingstiltak ikke blir en utgift for våre medlemmer, da dette vil føre til at tiltakene ikke prioriteres, jf. utredningens punkt 6.2. Vi mener også at kompetansehevingstiltak vil være samfunnsøkonomisk gunstig, siden dette sikrer at dyktige arbeidstakere ikke faller utenfor arbeidslivet.

Som nevnt over, organiserer vi flere arbeidstakere som har utfordringer knyttet til digitale hjelpemidler og lese- og skrivevansker. Det er viktig for oss at søknadsprosessene tilpasses disse arbeidstakerne, slik at utfordringene skissert over, ikke hindrer dem fra utføre kompetansehevingstiltak.

Det er viktig for alle våre medlemmer at søknadsprosessene oppleves enkle, slik at selve søknadsprosessen ikke blir et hinder for å få gjennomført kompetansehevingstiltak.

YTF støtter forslaget om å innføre statlig omstillingsstøtte for kompetanse i arbeidslivet som kan bidra til inntektssikring for ansatte ved fravær i forbindelse med kompetansehevingstiltak, jf. utredningens punkt 16.3. Vi støtter også at ordningen kan dekke direkte kostnader som kursavgifter o.l.

YTF stiller seg bak utvalgsmedlem Thorkildsen, og mener at lønnsstøtte for opplæring som foreslå i punkt 16.4, bør prioriteres som et sekundært tiltak etter tiltak 16.3.

YTF stiller seg også bak utvalgsmedlem Thorkildsen vedrørende tiltaket Lånekasse for livslang læring, jf. utredningens punkt 16.7. Vi er positive til at det undersøkes fleksible ordninger i Lånekassen, men understreker at støtteordninger vil treffe våre medlemmer bedre enn en låneordning, jf. punkt 5 over.

YTF stiller seg svært positive til at utvalget setter fokus på den ikke-formelle kompetansen som tilegnes utenfor formell utdanning, og at denne må registreres på egnet måte. YTF er enige med utvalget om at dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse tilegnet i arbeidslivet vil ha stor verdi for arbeidstakerne. Vi mener at dette også vil kunne heve statusen til yrkesfaglig arbeid.

Blant yrkessjåførene vi organiserer som transporterer enten gods eller personer med kjøretøy i de tunge klassene (C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE), stilles det krav om YSK-kurs hvert femte år. YSK består av en ukes obligatorisk etterutdanning, hvor sjåførene fornyer yrkessjåførkompetansen sin. Etterutdanningen omfatter blant annet temaene trafikksikkerhet, risikoforståelse, ulykkesberedskap, helse og ergonomi, kriminalitetsforebygging, teknologisk utvikling og regelverk. I tillegg til fellesemner for gods- og persontransport, har sjåfører som kjører gods særskilt opplæring i lastsikring, mens sjåfører i persontransport får opplæring i passasjerrettigheter og sikring av personer og utstyr.

Om lag 30 % av yrkessjåførene vi organiserer har også fagbrev. Fagbrevet representerer en mer omfattende utdanning tilsvarende to år på skole og to år som lærling. Blant de yngre medlemmene våre, ser vi vekst i medlemmer som tar fagbrevet gjennom skolegang og lærlingtid – særlig innen sektorene gods (fagbrev for yrkessjåfør) og logistikk (fagbrev logistikk), men også innen busskjøring (fagbrev yrkessjåfør).

Mange av medlemmene våre tar imidlertid fagbrevet som praksiskandidater, som innebærer at de kan ta fagbrevet uten å være lærling – fordi de kan vise til fem års relevant yrkeserfaring. En del av disse kandidatene velger likevel å ta et frivillig forberedende kurs til fagprøven i tillegg, for å friske opp fagkunnskapene sine. Praksiskandidatene må avlegge en skriftlig teorieksamen, og bestå en praktisk fagprøve.

Kandidater i førerkortklasse C og CE (lastebilsjåfører) må i tillegg til yrkeserfaring ha bestått sertifisert opplæring for truck i klasse T1, T2 og T4, og dokumentere gyldig kompetansebevis i henhold til ADR-grunnopplæring (opplæring for transport av farlig gods). Kandidater som avlegger fagbrev innen logistikk må også ha bestått sertifisert opplæring for truck i klasse T1, T2 og T4.

Fagbrevet for yrkessjåfører gir kompetanse innen følgende fire kjerneområder:

Fagbrevet for logistikk gir kompetanse innen følgende tre kjerneområder:

Fagbrev gir både styrket kompetanse og høyere lønn, og anses derfor å være et sentralt tiltak for faglig utvikling i dag.

Utover den formelle erfaringen yrkessjåførene våre tilegner seg gjennom YSK-kurs og fagbrev, er det viktig å verdsette realkompetansen disse arbeidstakerne opparbeider seg gjennom lang erfaring i samme jobb. De kjenner rutene, kundene og lokalområdene godt, og bidrar ofte med ekstra service som går langt utover det som kan læres i et klasserom. En helhetlig strategi for kompetanseheving bør derfor anerkjenne både formell utdanning og den erfaringsbaserte kunnskapen som utgjør en viktig del av sjåføryrkets profesjonalitet.

Selv om nye digitale løsninger, maskiner og autonome kjøretøy vil kunne endre deler av arbeidsoppgavene i transport- og logistikksektoren, vil kompetansen yrkessjåfører og logistikkarbeidere allerede besitter fortsatt være viktig. Mange har flere tiår med erfaring fra yrket sitt, og kombinasjonen av etterutdanning gjennom YSK, fagbrev, intern opplæring i bedriften og omfattende praktisk kunnskap, gjør at de allerede i dag har mesteparten av den kompetansen som kreves for å fylle nye roller.

Bussjåfører har bred kunnskap om rutetilbud, korrespondanser, lokale forhold, kundeservice og beredskap, og mange kan rutetabeller og viktige knutepunkter utenat. I tillegg har mange opplæring i førstehjelp, håndtering av illebefinnende, skadestedsledelse og evakuering. Dette gjør dem til viktige ressurspersoner både for kollektivselskapene og samfunnet – særlig i situasjoner der teknologi alene ikke strekker til, som ved voldshendelser, brann, teknisk svikt eller behov for assistanse til passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Det vil være langt mer hensiktsmessig å bygge videre på denne eksisterende kompetansen ved å gi sjåførene nye roller som ombord- eller sikkerhets-/servicepersonale, enn å forsøke å erstatte dem med eksempelvis eksterne vektere uten tilsvarende transportfaglig innsikt.

For lastebilsjåfører gjelder tilsvarende – deres områdekunnskap, logistikkforståelse og kontakt med kundene sikrer at varer leveres trygt og presist, noe som først blir merkbart for samfunnet når det ikke fungerer. Mange har flere tiår med erfaring bak rattet og kjenner både veinettet og de lokale forholdene inngående. I tillegg til selve transportoppgaven ivaretar de ofte funksjoner som går langt utover det å frakte gods fra A til B: De er bindeledd mellom avsender og mottaker, håndterer uforutsette situasjoner på veien, sørger for at last er riktig sikret og at kundens krav til kvalitet og punktlighet blir møtt. Mange har opplæring i førstehjelp og håndtering av nødsituasjoner, og deres tilstedeværelse bidrar til beredskap også i områder der det offentlige beredskapsapparatet har lang responstid. Lastebilsjåfører har dermed en kompleks og sammensatt rolle som kombinerer logistikk, service og sikkerhet – en kompetanse det er både viktig og lønnsomt å ta vare på.

Å ta vare på og videreutvikle yrkessjåførene er ikke bare et spørsmål om verdsetting av kompetanse, men også om samfunnsøkonomisk fornuft og beredskap.

Logistikkarbeidere besitter en omfattende og spesialisert kompetanse som er avgjørende for en effektiv og sikker vareflyt i samfunnet. De har verdifulle ferdigheter innen mottak, sortering, interntransport, lasting og lossing av varer og gods, samt bruk av tekniske hjelpemidler og elektroniske verktøy for registrering og dokumentasjon. De har også kunnskap om planlegging av vareflyt, lagring, emballering og sikring av gods, samt tollbehandling, kundebehandling og lokale forhold.

De fungerer som en viktig forlengelse av bedriftens kontakt med både kunder og samfunnet, og deres innsikt er essensiell for å håndtere uventede situasjoner og sikre en smidig drift.

I en tid der teknologiske løsninger og automatisering blir stadig mer utbredt, er det viktig å anerkjenne og videreutvikle den eksisterende kompetansen til logistikkarbeidere. I stedet for å forsøke å erstatte disse arbeidstakerne med tekniske løsninger eller eksterne aktører uten tilsvarende bransjeinnsikt, bør man bygge videre på den kompetansen de allerede har. Å gi dem nye roller vil være både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for å opprettholde en trygg og effektiv logistikksektor.