Engerdal voksenopplæringssenter
Engerdal voksenopplæringssenter har forståelse for behovet for enkelte endringer fra gjeldende lovverk i en krisesituasjon med så store mengder fordrevne fra krigen i Ukraina, der det hersker stor usikkerhet ift varighet og omfang.
Angående språkopplæring og introduksjonsprogram:
8.3.4 Introduksjonsprogram
En stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke eksisterende lover og regler i integreringsloven ang. hurtigspor og differensierte løp kan være gjeldende også for denne gruppen. Det betviles at samme oppskrift (hurtigspor) kan fungere overfor hele denne gruppen. Erfaringen er at det er store variasjoner i fleste folkegrupper når det gjelder språkinnlæring, omstillingsevne, traumebelastning, utdanningsnivå osv.
Kurs i livsmestring, foreldreveiledning og kunnskap om det norske samfunnet er like viktig for denne gruppen.
At introduksjonsprogram skal starte innen 3 måneder er ikke forenlig med at rett til norskopplæring starter etter 12 måneder (alt 1) eller innen 6 måneder (alt 2). Her settes det altfor stor vekt på at en allerede belastet frivillighet og private aktører skal løse språkopplæringen.
Forslag om forlengelse av program for de med utdanningsnivå under vgs, som ikke kommer i arbeid etter 6 måneder støttes.
8.3.5 Språktilbud og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Vi fremmer alternativ 2 som det beste. Det vil i større grad sikre tilgang til norskopplæring for alle ukrainske fordrevne bosatte flyktninger. Alternativ 1 åpner opp for større forskjellsbehandling - da ikke alle vil få opplæringstilbud gjennom frivillighet eller private aktører. I kvalifisering til arbeid vil det i de fleste yrkesgrupper være krav og behov for et visst norsknivå, og det virker merkelig å ikke benytte seg av kompetansen i voksenopplæringssentre. De fleste voksenopplæringer har også utviklet stor grad av fleksibilitet både i forhold undervisningsmetoder og tilpasninger til elevens livssituasjon, og har et godt samarbeid med frivilligheten om integrering.
Alternativ 1 der rett og plikt til opplæring ikke inntrer før etter 12 mnder er et dårlig forslag både for flyktningene og kommunene. Det betviles at frivilligheten eller private tilbydere klarer å stable på bena et språktrenings/opplæringstilbud som når fram til alle. Kommuner får ikke utnyttet eksisterende voksenopplæringskompetanse, dette kan i ytterste grad bety å forkaste egen utviklet kompetanse og ressurser på området.
8.3.6 Forskriftshjemmel
VI bifaller forslaget om en midlertidig forskriftshjemmel som åpner for midlertidig forskrift om tilpasning av integreringstiltak for personer omfattet av utlendingsloven § 34
Det bør åpnes for å gi norskopplæring til ukrainske fordrevne allerede på asylmottakene. Med det store antallet flyktninger som skal bosettes må en forvente treghet i systemet, og det er veldig belastende å vente på mottak uten å komme videre med livet sitt.
Ved kommunens akuttmottak er det etter få dagers opphold allerede stor etterspørsel etter mulighet for norskopplæring.
Å sette i gang med språkopplæring så tidlig som mulig vil gi flyktningene en mulighet til å aktivt kunne påvirke sine egne liv, i en veldig sårbar og vanskelig situasjon. Med dette vil de også komme raskere ut i arbeid.
Denne gruppa faller mellom alle stoler, da de ikke har rett til introduksjonsprogram eller rett til norskopplæring. De bør få forberedende norskopplæring og noen grunnskolefag allerede fra de er på mottak, for å komme i sunn aktivitet, og få et bedre grunnlag for videregående skole. Videregående skoler har inntak 1 g/år. Faren er unødig ekstra psykiske påkjenninger ved å få livet på vent. Å komme i normal aktivitet tidlig er også helsefremmende.
Angående språkopplæring og introduksjonsprogram:
8.3.4 Introduksjonsprogram
En stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke eksisterende lover og regler i integreringsloven ang. hurtigspor og differensierte løp kan være gjeldende også for denne gruppen. Det betviles at samme oppskrift (hurtigspor) kan fungere overfor hele denne gruppen. Erfaringen er at det er store variasjoner i fleste folkegrupper når det gjelder språkinnlæring, omstillingsevne, traumebelastning, utdanningsnivå osv.
Kurs i livsmestring, foreldreveiledning og kunnskap om det norske samfunnet er like viktig for denne gruppen.
At introduksjonsprogram skal starte innen 3 måneder er ikke forenlig med at rett til norskopplæring starter etter 12 måneder (alt 1) eller innen 6 måneder (alt 2). Her settes det altfor stor vekt på at en allerede belastet frivillighet og private aktører skal løse språkopplæringen.
Forslag om forlengelse av program for de med utdanningsnivå under vgs, som ikke kommer i arbeid etter 6 måneder støttes.
8.3.5 Språktilbud og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Vi fremmer alternativ 2 som det beste. Det vil i større grad sikre tilgang til norskopplæring for alle ukrainske fordrevne bosatte flyktninger. Alternativ 1 åpner opp for større forskjellsbehandling - da ikke alle vil få opplæringstilbud gjennom frivillighet eller private aktører. I kvalifisering til arbeid vil det i de fleste yrkesgrupper være krav og behov for et visst norsknivå, og det virker merkelig å ikke benytte seg av kompetansen i voksenopplæringssentre. De fleste voksenopplæringer har også utviklet stor grad av fleksibilitet både i forhold undervisningsmetoder og tilpasninger til elevens livssituasjon, og har et godt samarbeid med frivilligheten om integrering.
Alternativ 1 der rett og plikt til opplæring ikke inntrer før etter 12 mnder er et dårlig forslag både for flyktningene og kommunene. Det betviles at frivilligheten eller private tilbydere klarer å stable på bena et språktrenings/opplæringstilbud som når fram til alle. Kommuner får ikke utnyttet eksisterende voksenopplæringskompetanse, dette kan i ytterste grad bety å forkaste egen utviklet kompetanse og ressurser på området.
8.3.6 Forskriftshjemmel
VI bifaller forslaget om en midlertidig forskriftshjemmel som åpner for midlertidig forskrift om tilpasning av integreringstiltak for personer omfattet av utlendingsloven § 34
Det bør åpnes for å gi norskopplæring til ukrainske fordrevne allerede på asylmottakene. Med det store antallet flyktninger som skal bosettes må en forvente treghet i systemet, og det er veldig belastende å vente på mottak uten å komme videre med livet sitt.
Ved kommunens akuttmottak er det etter få dagers opphold allerede stor etterspørsel etter mulighet for norskopplæring.
Å sette i gang med språkopplæring så tidlig som mulig vil gi flyktningene en mulighet til å aktivt kunne påvirke sine egne liv, i en veldig sårbar og vanskelig situasjon. Med dette vil de også komme raskere ut i arbeid.
Denne gruppa faller mellom alle stoler, da de ikke har rett til introduksjonsprogram eller rett til norskopplæring. De bør få forberedende norskopplæring og noen grunnskolefag allerede fra de er på mottak, for å komme i sunn aktivitet, og få et bedre grunnlag for videregående skole. Videregående skoler har inntak 1 g/år. Faren er unødig ekstra psykiske påkjenninger ved å få livet på vent. Å komme i normal aktivitet tidlig er også helsefremmende.