Høringsuttalelse fra Kragerø Læringssenter (voksenopplæring) og NAV Kragerø (flyktningtjenesten).
Uttalt bakgrunn for å gjøre tilpasninger i integreringsloven er både for å bidra til raskere bosetting og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet sitt.
Vi anser alternativ 1, skissert i høringsnotatet 8.3.5., som lite egnet til formålet, alternativ 2 som mer egnet og fleksibilitet som nøkkelord i arbeidet.
Svar til 8.3.5 – endringer i Integreringsloven
Kommunen har i flere tiår hatt et tett og integrert samarbeid mellom avdelinger som jobber med bosetting av flyktninger og avdelingen som driver med opplæring av flyktninger og innvandrere.
Den største andelen av opplæring i introduksjonsprogrammet har vært opplæring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidsliv i Norge. Kontaktlærere i voksenopplæringen har alltid vært tett på elvene og programrådgivernes viktigste støtte.
I forslaget til endringer i loven (alt 1 i 8.3.4 og 8.3.5) ser det ut som at dette samarbeidet skal opphøre og en ny organisering av opplæring erstatte den. I den nye modellen er det frivillige organisasjoner, private virksomheter (i regi av norskopplæringsordningen), nettressurser og arbeidsgivere som skal overta med «språktilbud».
Det er vanskelig å se hvordan denne endringen skal lette integreringen og mottaket av flyktninger i kommunen.
Voksenopplæringen tilbyr gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap for elever med rett til slik opplæring, alle andre elever betaler for sin opplæring. Det kommer ikke direkte frem av høringsnotatet om det forventes at flyktninger fra Ukraina skal betale selv for opplæringen hvis frivillige organisasjoner ikke er i stand til å gi tilfredsstillende tilbud eller om integreringstilskuddet skal for denne gruppen også dekke bortfall av norsktilskuddet.
Mottaks og bosettingsapparatet i kommunen har ikke hatt ansvar for organisering / oppfølging av slikt opplæringstilbud før og kommunen stiller spørsmål ved tidspunktet for en slik radikal omorganisering er midt i en flyktning bølge.
Voksenopplæringen har lang erfaring og høy kompetanse i mottak av innvandrere og i opplæring norsk språk, arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. Å stille denne kompetansen på sidelinjen og frata bosettingsapparatet i NAV Kragerø sin sterkeste samarbeidspartner oppleves som uklokt.
Frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og tilbydere av nettressurser har i alle år vært svært viktige bidragsytere i integrering og språkopplæring. Det gjelder også i vår kommune, men å forvente at de skal uten videre overta all opplæring i norsk, engelsk og arbeidslivskunnskap uten at voksenopplæringen som har stått for mesteparten av opplæringen i alle år har ressurser til sitt sedvanlige arbeid er å dra det for langt.
Flyktninger har behov for opplæring og hjelp til å komme seg videre i det samfunnet de kommer til. Det er høye krav til språkkunnskaper og kompetanse i norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Vi stiller spørsmål ved muligheten frivillige med varierende kompetanse og innsats har til å lære personer norsk og engelsk på et så høyt nivå som kreves. Hvordan skal flyktningene oppnå det nivået som kreves uten kompetent opplæring?
Alternativ 1 indikerer en «mulighet» til opplæring utenfor de lovfestete ordningene. Men ved å ta bort finansiering av den ordinære opplæringen er dette ikke lenger en mulighet, men det eneste valget og gjør det vanskelig å fylle introduksjonsprogrammet med relevant innhold.
I høringsnotatet kommer frem i omtale om alt 2 at «Selv om blant annet nettbasert opplæring er tilgjengelig, kan det være utfordrende å sørge for at alle i målgruppen får benyttet seg av et slikt tilbud før oppstart av ordinær opplæring» Denne vurderingen gjelder også når flyktningene ikke får rett til opplæring før etter 12 mnd og frivillige skal gi tilbudet frem til da.
Det som er positivt med alternativet er at opplæring i engelsk er inkludert. For mange, særlig med høyere utdanning og ambisjoner for jobb/utdanning på det nivået, er engelsk like viktig som norsk. Flere flykninger trenger opplæring i begge språkene for å ha kompetansen som kreves i arbeid og/eller utdanning.
Det er også positivt at frivillige organisasjoner og norskopplæringsordningen får oppmerksomhet og finansiering for sitt viktige arbeid, men det må være som et supplement og ikke det eneste valget
Vår vurdering er at alternativ 1 er ikke egnet for at kommunen skal kunne tilpasse sitt tjenestetilbud, heller til å stille en viktig del av tjenesten på sidelinjen til fordel for en usikker frivillig organisering som kommunen har ikke tilstrekkelig erfaring med til å etablere på kort varsel.
Det anbefales heller at frivillige skal kunne bistå i en overgangsfase og supplere kommunens tilbud.
Alternativ 2 i 8.3.4 og 8.3.5 oppleves som mer realistisk for de flyktningene som forventes å bli bosatt i kommunen og for kommunens tjenesteapparat. Mange forventes å ha videregående eller høyere utdanning og har alle forutsetninger til å nyttiggjøre seg av formell undervisning. De flyktningene som allerede har ankommet kommunen har en forventning om denne formen for opplæring og ønsker å komme fort i gang. Flyktninger som har behov for lengre kvalifiseringsløp bør komme i gang med det så fort som mulig for å komme seg fortest mulig ut i jobb eller utdanning.
Det at flyktningene får oppfølging av erfarne lærere i voksenopplæringen kommer til å lette oppfølgingen og gjennomføringen av introprogrammet for både flyktningen selv og Flyktningtjenesten. Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten har et etablert samarbeid og rutiner som de kan følge og det er viktig for oss at det ikke blir behov for å gjøre store endringer i disse.
Virksomhetene er mindre positiv til at opplæringen skal tilbys uten å følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Unntaket kan skape problemer for deltakere på sikt, særlig når de skal videre i utdanning i Norge og trenger å avlegge prøver i norsk for å ha rett og mulighet til videre/høyere utdanning og autorisasjon i yrker som sykepleier og lege m.m.
Virksomhetene anser det som fornuftig å lempe på kravene til gjennomføring av 75t samfunnskunnskap på eget språk i løpet av 12 mån. Retten til opplæring må på sikt ses i sammenheng med kravet om bestått prøve ved søknad om permanent oppholdstillatelse.
Justering i kravet om at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk: voksenopplæringen vurderte det slik i sitt høringssvar til integreringsloven i sin tid at et minimumsnivå i seg selv var en positiv endring for å erstatte et krav om gjennomførte timer. Det kommunen var ikke enig i, var opplæringstiden deltakerne fikk til å nå et ganske høyt nivå. Kommunen står ved denne vurderingen og støtter en justering av nåværende krav.
Svar til 10.3.2 – Behov for tilpasninger i retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne
Retten til grunnskoleopplæring for voksne vurderes på bakgrunn av den voksnes behov for opplæring. Hvis en voksen person ikke kommer seg videre på jobbmarkedet eller med søknad til utdanning på grunn av manglende kunnskaper i norsk og/eller engelsk ville det vært naturlig å søke om og gi norskopplæring etter integreringsloven og opplæring i engelsk. Hvis alternativ 1 i kap 8.3.5 over blir gjeldende har den voksne ikke rett til norskopplæring før etter 12 mnd og skal få «språktilbud» i regi av bla. frivillige organisasjoner. Hvis den voksne ønsker heller formell undervisning er grunnskole for voksne aktuelt for de som ønsker å lære å lese og skrive på norsk og engelsk. Det er den voksnes behov som skal styre retten ikke tidligere opplæring. Kommunen anser det som uheldig at opplæringen må gis som grunnskoleopplæring når behovet er egentlig for ordinær norskopplæring.
Kragerø Læringssenter og NAV Flyktning er enig i at det er viktig for vårt arbeid at begge virksomhetene er styrket i å gjøre sitt arbeid ved at både integreringstilskudd og norsktilskudd følger hver mottatt flyktning. Det er viktig at flyktningen har rett til norskopplæring fort etter bosetting / tilflytting til kommunen. Vår erfaring er at det bidrar til kjappere overgang til arbeid. For at kommunen skal fortest mulig kunne skalere tilbudet er fleksibilitet et nøkkelord for oss. Muligheten for å ta introduksjonsprogrammet på deltid og i kombinasjon med arbeid er viktig, også at deltakere skal kunne komme tilbake til programmet. Vår erfaring tilsier at det er særs viktig at deltakere har rett til norskopplæring i sitt program, engelsk ved behov og at organiseringen av tilbudet er fleksibelt og tilpasset til den enkelte med at kravet til heltid og fulltid kan tilpasses. Noen deltakere har mulighet til å jobbe selvstendig med f.eks. nettkurs, men alle trenger noe oppfølging av lærer og mange trenger formell opplæring i en periode. Frivilliges innsats og tilbydere i norskopplæringsordningen bør kunne være en del av innholdet, men ikke på bekostning av den ordinære opplæringen og finansiering av denne.
Kragerø Læringssenter ved virksomhetsleder Sigrún Sveinsdóttir
NAV Kragerø ved virksomhetsleder Håvard Dahl Haugen
Uttalt bakgrunn for å gjøre tilpasninger i integreringsloven er både for å bidra til raskere bosetting og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet sitt.
Vi anser alternativ 1, skissert i høringsnotatet 8.3.5., som lite egnet til formålet, alternativ 2 som mer egnet og fleksibilitet som nøkkelord i arbeidet.
Svar til 8.3.5 – endringer i Integreringsloven
Kommunen har i flere tiår hatt et tett og integrert samarbeid mellom avdelinger som jobber med bosetting av flyktninger og avdelingen som driver med opplæring av flyktninger og innvandrere.
Den største andelen av opplæring i introduksjonsprogrammet har vært opplæring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidsliv i Norge. Kontaktlærere i voksenopplæringen har alltid vært tett på elvene og programrådgivernes viktigste støtte.
I forslaget til endringer i loven (alt 1 i 8.3.4 og 8.3.5) ser det ut som at dette samarbeidet skal opphøre og en ny organisering av opplæring erstatte den. I den nye modellen er det frivillige organisasjoner, private virksomheter (i regi av norskopplæringsordningen), nettressurser og arbeidsgivere som skal overta med «språktilbud».
Det er vanskelig å se hvordan denne endringen skal lette integreringen og mottaket av flyktninger i kommunen.
Voksenopplæringen tilbyr gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap for elever med rett til slik opplæring, alle andre elever betaler for sin opplæring. Det kommer ikke direkte frem av høringsnotatet om det forventes at flyktninger fra Ukraina skal betale selv for opplæringen hvis frivillige organisasjoner ikke er i stand til å gi tilfredsstillende tilbud eller om integreringstilskuddet skal for denne gruppen også dekke bortfall av norsktilskuddet.
Mottaks og bosettingsapparatet i kommunen har ikke hatt ansvar for organisering / oppfølging av slikt opplæringstilbud før og kommunen stiller spørsmål ved tidspunktet for en slik radikal omorganisering er midt i en flyktning bølge.
Voksenopplæringen har lang erfaring og høy kompetanse i mottak av innvandrere og i opplæring norsk språk, arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. Å stille denne kompetansen på sidelinjen og frata bosettingsapparatet i NAV Kragerø sin sterkeste samarbeidspartner oppleves som uklokt.
Frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og tilbydere av nettressurser har i alle år vært svært viktige bidragsytere i integrering og språkopplæring. Det gjelder også i vår kommune, men å forvente at de skal uten videre overta all opplæring i norsk, engelsk og arbeidslivskunnskap uten at voksenopplæringen som har stått for mesteparten av opplæringen i alle år har ressurser til sitt sedvanlige arbeid er å dra det for langt.
Flyktninger har behov for opplæring og hjelp til å komme seg videre i det samfunnet de kommer til. Det er høye krav til språkkunnskaper og kompetanse i norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Vi stiller spørsmål ved muligheten frivillige med varierende kompetanse og innsats har til å lære personer norsk og engelsk på et så høyt nivå som kreves. Hvordan skal flyktningene oppnå det nivået som kreves uten kompetent opplæring?
Alternativ 1 indikerer en «mulighet» til opplæring utenfor de lovfestete ordningene. Men ved å ta bort finansiering av den ordinære opplæringen er dette ikke lenger en mulighet, men det eneste valget og gjør det vanskelig å fylle introduksjonsprogrammet med relevant innhold.
I høringsnotatet kommer frem i omtale om alt 2 at «Selv om blant annet nettbasert opplæring er tilgjengelig, kan det være utfordrende å sørge for at alle i målgruppen får benyttet seg av et slikt tilbud før oppstart av ordinær opplæring» Denne vurderingen gjelder også når flyktningene ikke får rett til opplæring før etter 12 mnd og frivillige skal gi tilbudet frem til da.
Det som er positivt med alternativet er at opplæring i engelsk er inkludert. For mange, særlig med høyere utdanning og ambisjoner for jobb/utdanning på det nivået, er engelsk like viktig som norsk. Flere flykninger trenger opplæring i begge språkene for å ha kompetansen som kreves i arbeid og/eller utdanning.
Det er også positivt at frivillige organisasjoner og norskopplæringsordningen får oppmerksomhet og finansiering for sitt viktige arbeid, men det må være som et supplement og ikke det eneste valget
Vår vurdering er at alternativ 1 er ikke egnet for at kommunen skal kunne tilpasse sitt tjenestetilbud, heller til å stille en viktig del av tjenesten på sidelinjen til fordel for en usikker frivillig organisering som kommunen har ikke tilstrekkelig erfaring med til å etablere på kort varsel.
Det anbefales heller at frivillige skal kunne bistå i en overgangsfase og supplere kommunens tilbud.
Alternativ 2 i 8.3.4 og 8.3.5 oppleves som mer realistisk for de flyktningene som forventes å bli bosatt i kommunen og for kommunens tjenesteapparat. Mange forventes å ha videregående eller høyere utdanning og har alle forutsetninger til å nyttiggjøre seg av formell undervisning. De flyktningene som allerede har ankommet kommunen har en forventning om denne formen for opplæring og ønsker å komme fort i gang. Flyktninger som har behov for lengre kvalifiseringsløp bør komme i gang med det så fort som mulig for å komme seg fortest mulig ut i jobb eller utdanning.
Det at flyktningene får oppfølging av erfarne lærere i voksenopplæringen kommer til å lette oppfølgingen og gjennomføringen av introprogrammet for både flyktningen selv og Flyktningtjenesten. Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten har et etablert samarbeid og rutiner som de kan følge og det er viktig for oss at det ikke blir behov for å gjøre store endringer i disse.
Virksomhetene er mindre positiv til at opplæringen skal tilbys uten å følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Unntaket kan skape problemer for deltakere på sikt, særlig når de skal videre i utdanning i Norge og trenger å avlegge prøver i norsk for å ha rett og mulighet til videre/høyere utdanning og autorisasjon i yrker som sykepleier og lege m.m.
Virksomhetene anser det som fornuftig å lempe på kravene til gjennomføring av 75t samfunnskunnskap på eget språk i løpet av 12 mån. Retten til opplæring må på sikt ses i sammenheng med kravet om bestått prøve ved søknad om permanent oppholdstillatelse.
Justering i kravet om at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk: voksenopplæringen vurderte det slik i sitt høringssvar til integreringsloven i sin tid at et minimumsnivå i seg selv var en positiv endring for å erstatte et krav om gjennomførte timer. Det kommunen var ikke enig i, var opplæringstiden deltakerne fikk til å nå et ganske høyt nivå. Kommunen står ved denne vurderingen og støtter en justering av nåværende krav.
Svar til 10.3.2 – Behov for tilpasninger i retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne
Retten til grunnskoleopplæring for voksne vurderes på bakgrunn av den voksnes behov for opplæring. Hvis en voksen person ikke kommer seg videre på jobbmarkedet eller med søknad til utdanning på grunn av manglende kunnskaper i norsk og/eller engelsk ville det vært naturlig å søke om og gi norskopplæring etter integreringsloven og opplæring i engelsk. Hvis alternativ 1 i kap 8.3.5 over blir gjeldende har den voksne ikke rett til norskopplæring før etter 12 mnd og skal få «språktilbud» i regi av bla. frivillige organisasjoner. Hvis den voksne ønsker heller formell undervisning er grunnskole for voksne aktuelt for de som ønsker å lære å lese og skrive på norsk og engelsk. Det er den voksnes behov som skal styre retten ikke tidligere opplæring. Kommunen anser det som uheldig at opplæringen må gis som grunnskoleopplæring når behovet er egentlig for ordinær norskopplæring.
Kragerø Læringssenter og NAV Flyktning er enig i at det er viktig for vårt arbeid at begge virksomhetene er styrket i å gjøre sitt arbeid ved at både integreringstilskudd og norsktilskudd følger hver mottatt flyktning. Det er viktig at flyktningen har rett til norskopplæring fort etter bosetting / tilflytting til kommunen. Vår erfaring er at det bidrar til kjappere overgang til arbeid. For at kommunen skal fortest mulig kunne skalere tilbudet er fleksibilitet et nøkkelord for oss. Muligheten for å ta introduksjonsprogrammet på deltid og i kombinasjon med arbeid er viktig, også at deltakere skal kunne komme tilbake til programmet. Vår erfaring tilsier at det er særs viktig at deltakere har rett til norskopplæring i sitt program, engelsk ved behov og at organiseringen av tilbudet er fleksibelt og tilpasset til den enkelte med at kravet til heltid og fulltid kan tilpasses. Noen deltakere har mulighet til å jobbe selvstendig med f.eks. nettkurs, men alle trenger noe oppfølging av lærer og mange trenger formell opplæring i en periode. Frivilliges innsats og tilbydere i norskopplæringsordningen bør kunne være en del av innholdet, men ikke på bekostning av den ordinære opplæringen og finansiering av denne.
Kragerø Læringssenter ved virksomhetsleder Sigrún Sveinsdóttir
NAV Kragerø ved virksomhetsleder Håvard Dahl Haugen