Svar på høring fra Høgskolen i Østfold på sluttrapporten fra rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning
Vi viser til høring fra Kunnskapsdepartementet av 7. januar 2022, der Høgskolen i Østfold (HiØ) inviteres til å avgi høringssvar på sluttrapporten til rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning.
Høringen har vært behandlet i fagmiljøet tilknyttet barnehagelærerutdanningene ved Fakultet for lærerutdanninger og språk, hvorav en representant fra rammeplangruppen har deltatt .
Sluttrapporten til rammeplangruppen fremstår gjennomarbeidet og endringene som foreslås fremstår godt begrunnet. HiØ har noen kommentarer til endringsforslagene knyttet til den norske barnehagelærerutdanningen.
Det er noe uoverensstemmelse i nummerering av paragrafene i høringsnotatet og den vedlagte forskriften. Vi har valgt å benytte nummereringen i forskriften, men oppgir samtidig sidetallet i høringsnotatet. Kommentarene er delt i to kapitler: kommentarer til forskriften (kapittel 1) og kommentarer til merknadene til forskriften (kapittel 2).
HiØ mener at endringsforslagene til rammeplangruppa bidrar til økt fleksibilitet og muligheter for samarbeid mellom fag på tvers av kunnskapsområdene. Dette er positivt og vi støtter disse endringene.
I tillegg bidrar de foreslåtte endringene i en viss grad til å tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle i utdanningen. Det presiseres flere steder at pedagogikk er et forskningsbasert og teoretisk fag. Det presiseres videre at pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som har et overordnet ansvar for sammenheng og profesjonsretting. Dette fordrer, slik vi ser det, en uttalt ramme for fagets omfang og en presisering av hva det betyr at faget er sammenbindende og sentralt. Hvis det skal være opp til hver enkelt institusjon å bestemme dette, ser vi en utfordring knyttet at ulike løsninger kan forekomme. Det er derfor viktig at det ligger klare nasjonale bestemmelser som tydeliggjør hvordan pedagogikk skal få en sentral plass og dermed kunne bli et sammenbindende fag, uten at det går på bekostning av fagenes rolle og fleksibiliteten i dagens rammeplan. I denne sammenheng er vi av den oppfatning at pedagogikkfaget fremdeles bør inngå i alle kunnskapsområder.
Kapittel 1. Kommentarer til forskriften
Kommentar til § 1, 6. ledd (s. 22)
Endringsforslag fra rammeplangruppa: Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Endringsforslag fra HiØ: Utdanningen skal vektlegge mangfold i barnehagen og ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Kommentarer til § 3, 3. ledd (har også betydning for § 3, 5. ledd)
Endringsforslag fra rammeplangruppen: Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
Endringsforslag fra HiØ (opprinnelig ordlyd beholdes): Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag integrert i alle kunnskapsområder, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
HiØ støtter at pedagogikkfaget skal være et sammenbindende fag gjennom hele studieløpet, men vi støtter ikke at pedagogikkfaget kan utelates fra enkelte kunnskapsområder. Dette er det flere årsaker til:
HiØ mener at det å ta pedagogikk ut av kunnskapsområdene vil svekke utdanningens profesjonsnærhet. Vi erfarer at det er fagmiljøet i pedagogikk som har høyest realkompetanse fra barnehagen og at pedagogikkens integrering i kunnskapsområdene har bidratt til et mer helhetlig og økt fokus på profesjonsperspektivet i undervisningen. Det har blant annet sikret fokus på barnehagens mangfold ved at tema ‘de yngste barna (0-3)’ nå er ivaretatt i alle kunnskapsområder og ikke bare i pedagogikken. Strategier som Tillitsreformen og Barnehager mot 2030 framhever profesjonsfaglig og etisk bevissthet som essensielt i skjønnsutøvelsen og forståelsen av barnehagelærerrollen. For å oppnå dette anser HiØ at det er av stor betydning å styrke pedagogikken i barnehagelærerutdanningen. Videre mener vi at hvis ikke pedagogikkens plass i utdanningen styrkes vil dette også på sikt kunne prege pedagogikken i barnehagens hverdagsliv.
HiØ mener videre at forslaget fra rammeplangruppen er i strid med formuleringen om at pedagogikk skal være «sammenbindende», og at pedagogikkfaget bør være et sentralt og sammenbindende fag gjennom hele utdanningsløpet, slik som i dag. Endringsforslaget kan medføre at det blir svært lite pedagogikk igjen i utdanningen, og at pedagogikk som et kontinuerlig modnings-, refleksjons- og danningsfag blir svekket. Forståelsen for viktige begreper som krever dybdeforståelse og evne til kritisk refleksjon, som for eksempel lek, medvirkning og barnet som subjekt, kan med dette bli mangelfull, og den helhetlige pedagogiske tilnærmingen til lek, omsorg, læring og danning som et sentralt perspektiv i utdanningen vil svekkes. HiØ erfarer at pedagogikkfaget ikke fragmenteres ved å være inne i alle kunnskapsområdene, slik rammeplangruppa skriver, men tvert imot at pedagogikkfaget med dette bidrar til barnehagefaglig fokus og til helhet og sammenheng mellom alle fag i utdanningsløpet.
Kommentar til § 3, 4. ledd (s. 31)
Endringsforslag fra rammeplangruppen: Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.
Kommentar fra HiØ: Endringsforslaget støttes i utgangspunktet, men det oppleves som en svekkelse av tverrfagligheten dersom vurdering innenfor kunnskapsområder skal skje fragmentert, og mer knyttet til lærerutdanningsfag.
Kommentarer til § 3, 5. ledd (s. 31)
Endringsforslag fra rammeplangruppen – 1. og 2. studieår: Institusjonene disponerer frie 20 studiepoeng.
Kommentar fra HiØ: Forslaget støttes.
Kommentar til § 3, 9. ledd (s. 34)
Endringsforslag fra rammeplangruppen : Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller fordypningen. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal til sammen utgjøre 15 studiepoeng. Institusjonene kan synliggjøre studiepoengfesting av lærerutdanningsfagene på studentenes vitnemål.
Endringsforslag fra HiØ:
Kap 2: Kommentarer til Merknader til forskriften
Kommentarer til Merknader til § 1. Virkeområder og formål (s. 39)
Endringsforslag fra rammeplangruppa til andre avsnitt: Bestemmelsens formål framgår av tredje ledd. Med begrepet «integrert, profesjonsrettet», menes at praksis skal forankres i kunnskapsområdene, at deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige, samt at barnehagefaglig og didaktisk kunnskap skal inngå i alle kunnskapsområder.
Kommentar fra HiØ: HiØ registrerer at «pedagogikk» og «fagdidaktikk» tas ut av merknaden og erstattes med begrepene «barnehagefaglig» og «didaktisk kunnskap». Vi støtter denne endringen, så sant det innebærer at pedagogikkfaget er integrert i alle kunnskapsområdene, jfr. kommentarer til § 3, 3. ledd.
Vi er imidlertid usikre på hva som menes med at «deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige». Menes det her at enkelte kunnskapsområder kan være enfaglige? Kan dette i så fall formuleres på en annen måte? Vi støtter at enkelte kunnskapsområder kan være enfaglige, dersom det er pedagogikk som har regien. Med andre ord innebærer dette at eventuelle enfaglige emner kun bør tilbys innenfor pedagogikk .
Vi viser til høring fra Kunnskapsdepartementet av 7. januar 2022, der Høgskolen i Østfold (HiØ) inviteres til å avgi høringssvar på sluttrapporten til rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning.
Høringen har vært behandlet i fagmiljøet tilknyttet barnehagelærerutdanningene ved Fakultet for lærerutdanninger og språk, hvorav en representant fra rammeplangruppen har deltatt .
Sluttrapporten til rammeplangruppen fremstår gjennomarbeidet og endringene som foreslås fremstår godt begrunnet. HiØ har noen kommentarer til endringsforslagene knyttet til den norske barnehagelærerutdanningen.
Det er noe uoverensstemmelse i nummerering av paragrafene i høringsnotatet og den vedlagte forskriften. Vi har valgt å benytte nummereringen i forskriften, men oppgir samtidig sidetallet i høringsnotatet. Kommentarene er delt i to kapitler: kommentarer til forskriften (kapittel 1) og kommentarer til merknadene til forskriften (kapittel 2).
HiØ mener at endringsforslagene til rammeplangruppa bidrar til økt fleksibilitet og muligheter for samarbeid mellom fag på tvers av kunnskapsområdene. Dette er positivt og vi støtter disse endringene.
I tillegg bidrar de foreslåtte endringene i en viss grad til å tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle i utdanningen. Det presiseres flere steder at pedagogikk er et forskningsbasert og teoretisk fag. Det presiseres videre at pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som har et overordnet ansvar for sammenheng og profesjonsretting. Dette fordrer, slik vi ser det, en uttalt ramme for fagets omfang og en presisering av hva det betyr at faget er sammenbindende og sentralt. Hvis det skal være opp til hver enkelt institusjon å bestemme dette, ser vi en utfordring knyttet at ulike løsninger kan forekomme. Det er derfor viktig at det ligger klare nasjonale bestemmelser som tydeliggjør hvordan pedagogikk skal få en sentral plass og dermed kunne bli et sammenbindende fag, uten at det går på bekostning av fagenes rolle og fleksibiliteten i dagens rammeplan. I denne sammenheng er vi av den oppfatning at pedagogikkfaget fremdeles bør inngå i alle kunnskapsområder.
Kapittel 1. Kommentarer til forskriften
Kommentar til § 1, 6. ledd (s. 22)
Endringsforslag fra rammeplangruppa: Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Endringsforslag fra HiØ: Utdanningen skal vektlegge mangfold i barnehagen og ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.
Kommentarer til § 3, 3. ledd (har også betydning for § 3, 5. ledd)
Endringsforslag fra rammeplangruppen: Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
Endringsforslag fra HiØ (opprinnelig ordlyd beholdes): Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag integrert i alle kunnskapsområder, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
HiØ støtter at pedagogikkfaget skal være et sammenbindende fag gjennom hele studieløpet, men vi støtter ikke at pedagogikkfaget kan utelates fra enkelte kunnskapsområder. Dette er det flere årsaker til:
HiØ mener at det å ta pedagogikk ut av kunnskapsområdene vil svekke utdanningens profesjonsnærhet. Vi erfarer at det er fagmiljøet i pedagogikk som har høyest realkompetanse fra barnehagen og at pedagogikkens integrering i kunnskapsområdene har bidratt til et mer helhetlig og økt fokus på profesjonsperspektivet i undervisningen. Det har blant annet sikret fokus på barnehagens mangfold ved at tema ‘de yngste barna (0-3)’ nå er ivaretatt i alle kunnskapsområder og ikke bare i pedagogikken. Strategier som Tillitsreformen og Barnehager mot 2030 framhever profesjonsfaglig og etisk bevissthet som essensielt i skjønnsutøvelsen og forståelsen av barnehagelærerrollen. For å oppnå dette anser HiØ at det er av stor betydning å styrke pedagogikken i barnehagelærerutdanningen. Videre mener vi at hvis ikke pedagogikkens plass i utdanningen styrkes vil dette også på sikt kunne prege pedagogikken i barnehagens hverdagsliv.
HiØ mener videre at forslaget fra rammeplangruppen er i strid med formuleringen om at pedagogikk skal være «sammenbindende», og at pedagogikkfaget bør være et sentralt og sammenbindende fag gjennom hele utdanningsløpet, slik som i dag. Endringsforslaget kan medføre at det blir svært lite pedagogikk igjen i utdanningen, og at pedagogikk som et kontinuerlig modnings-, refleksjons- og danningsfag blir svekket. Forståelsen for viktige begreper som krever dybdeforståelse og evne til kritisk refleksjon, som for eksempel lek, medvirkning og barnet som subjekt, kan med dette bli mangelfull, og den helhetlige pedagogiske tilnærmingen til lek, omsorg, læring og danning som et sentralt perspektiv i utdanningen vil svekkes. HiØ erfarer at pedagogikkfaget ikke fragmenteres ved å være inne i alle kunnskapsområdene, slik rammeplangruppa skriver, men tvert imot at pedagogikkfaget med dette bidrar til barnehagefaglig fokus og til helhet og sammenheng mellom alle fag i utdanningsløpet.
Kommentar til § 3, 4. ledd (s. 31)
Endringsforslag fra rammeplangruppen: Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.
Kommentar fra HiØ: Endringsforslaget støttes i utgangspunktet, men det oppleves som en svekkelse av tverrfagligheten dersom vurdering innenfor kunnskapsområder skal skje fragmentert, og mer knyttet til lærerutdanningsfag.
Kommentarer til § 3, 5. ledd (s. 31)
Endringsforslag fra rammeplangruppen – 1. og 2. studieår: Institusjonene disponerer frie 20 studiepoeng.
Kommentar fra HiØ: Forslaget støttes.
Kommentar til § 3, 9. ledd (s. 34)
Endringsforslag fra rammeplangruppen : Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller fordypningen. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal til sammen utgjøre 15 studiepoeng. Institusjonene kan synliggjøre studiepoengfesting av lærerutdanningsfagene på studentenes vitnemål.
Endringsforslag fra HiØ:
Kap 2: Kommentarer til Merknader til forskriften
Kommentarer til Merknader til § 1. Virkeområder og formål (s. 39)
Endringsforslag fra rammeplangruppa til andre avsnitt: Bestemmelsens formål framgår av tredje ledd. Med begrepet «integrert, profesjonsrettet», menes at praksis skal forankres i kunnskapsområdene, at deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige, samt at barnehagefaglig og didaktisk kunnskap skal inngå i alle kunnskapsområder.
Kommentar fra HiØ: HiØ registrerer at «pedagogikk» og «fagdidaktikk» tas ut av merknaden og erstattes med begrepene «barnehagefaglig» og «didaktisk kunnskap». Vi støtter denne endringen, så sant det innebærer at pedagogikkfaget er integrert i alle kunnskapsområdene, jfr. kommentarer til § 3, 3. ledd.
Vi er imidlertid usikre på hva som menes med at «deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige». Menes det her at enkelte kunnskapsområder kan være enfaglige? Kan dette i så fall formuleres på en annen måte? Vi støtter at enkelte kunnskapsområder kan være enfaglige, dersom det er pedagogikk som har regien. Med andre ord innebærer dette at eventuelle enfaglige emner kun bør tilbys innenfor pedagogikk .
Kommentar til Merknad til § 2, læringsutbytte, kunnskap 2 (s. 39)
Endringsforslag fra rammeplangruppa: Det vil være et ledelsesansvar å skape en klar ansvarsdeling mellom pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag og det enkelte kunnskapsområdet når det gjelder å gi studentene det overordnede læringsutbyttet som er beskrevet i forskriften. Det vises for øvrig til omtalen av institusjonenes ansvar innledningsvis.
Endringsforslag fra HiØ: Det vil være et ledelsesansvar å skape en klar ansvarsdeling mellom pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag og alle de enkelte kunnskapsområdene når det gjelder å gi studentene det overordnede læringsutbyttet som er beskrevet i forskriften. Det vises for øvrig til omtalen av institusjonenes ansvar innledningsvis.
Kommentar til Merknader til § 2, kompetanseområder, Kunnskap 4 (s. 40)
Endringsforslag fra rammeplangruppa: Kunnskap om barns språkutvikling omfatter også kunnskap om avvikende språkutvikling. Kunnskap om flerspråklighet omfatter kunnskap om barn som vokser opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene, og/eller barn som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, herunder samiske språk.
Kommentar fra HiØ: Vi støtter endringsforslaget. En styrking av flerspråklig utvikling er nødvendig. Dette temaet er egnet til et tverrfaglig samarbeid med flere fokus – f.eks. i et samarbeid mellom norsk, pedagogikk, samfunnsfag m.fl.
Endringsforslag fra HiØ: Det vil være et ledelsesansvar å skape en klar ansvarsdeling mellom pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag og alle de enkelte kunnskapsområdene når det gjelder å gi studentene det overordnede læringsutbyttet som er beskrevet i forskriften. Det vises for øvrig til omtalen av institusjonenes ansvar innledningsvis.
Kommentar til Merknader til § 2, kompetanseområder, Kunnskap 4 (s. 40)
Endringsforslag fra rammeplangruppa: Kunnskap om barns språkutvikling omfatter også kunnskap om avvikende språkutvikling. Kunnskap om flerspråklighet omfatter kunnskap om barn som vokser opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene, og/eller barn som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, herunder samiske språk.
Kommentar fra HiØ: Vi støtter endringsforslaget. En styrking av flerspråklig utvikling er nødvendig. Dette temaet er egnet til et tverrfaglig samarbeid med flere fokus – f.eks. i et samarbeid mellom norsk, pedagogikk, samfunnsfag m.fl.