1) Gjennomgående tema
HVL har drøftet innspillet fra rammeplangruppen om «gjennomgående tema». Her er det flere innspill HVL ønsker å fremme til KD.
Begrepet gjennomgående tema er ikke brukt i forskriften, men dukker opp i merknadene som beskrivelse av pedagogikkens rolle. Videre omtaler både forskriften og de nasjonale retningslinjene ulike tema som skal vektlegges. HVL støtter rammeplangruppas forslag om å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.
Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene uten at det nevnes spesifikk som gjennomgående temaer. En vektlegging av for eksempel «økt andel barn under tre år» har vært en tidsaktuell tematisk satsing på tvers av fag og kunnskapsområder, men bør ikke ivaretas i forskrift. Hva da med barn over tre år, eller andre tidsaktuelle og forskningsrelevante tematiske satsinger? Setningen om at «utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, læring og danning» vil kunne ha i seg en tematisk satsing som er relevant over flere år.
Det kom også innspill om å ta med både det nye avsnittet om helhetlig pedagogisk tilnærming, og samtidig videreføre avsnittet om mangfold m.m. i uendra form. Grunngivningen for dette argumentet var at fjerner en avsnittet om at utdanningen skal vektlegge mangfold, vil det svekke utdanningen sitt søkelys på tilrettelegging for barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn (de mest sårbare barna). Det igjen vil ikke være i samsvar med føringer i barnehagelova om å gi et likeverdig barnehagetilbud som tar hensyn til og legger til rette for barns ulike forutsetninger.
Det ble pekt på å ta med et tillegg til det helhetlige perspektivet ved å også ta med begrepet inkluderende: «Utdanningen skal vektlegge en helhetlig og inkluderende pedagogisk tilnærming til lek, læring og danning.» Et tredje forslag er å trekke inn det systemiske perspektivet i stedet for det inkluderende perspektivet.
HVL støtter forslaget om å få omsorg inn i forskriften, og foreslår at det å fremme omsorg, lek, læring i et helhetlig syn på barn og barndom i hele barnehagehverdagen kan være et gjennomgående tema som må settes søkelys på gjennom hele bachelorutdanningen til barnehagelærere.
HVL er enig med rammeplangruppen om forslag til endring om pedagogikkens plass i utdanningen og grunngivninger for dette. Oppryddingen i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikk-seksjoner, tydeliggjør pedagogikkens plass i forskriften. Slik forslaget fra rammeplangruppa er utformet nå, så gir det pedagogikkfaget en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen. HVL støtter også kravet om at pedagogikkfaget ikke skal inngå i alle kunnskapsområdene.
HVL mener at denne presiseringen ivaretar at utdanningen forblir tverrfaglig, samtidig som det styrker pedagogikkens plass i utdanninga. Pedagogikkfaget kan bli fragmentert dersom kravet om at pedagogikk skal inn i alle kunnskapsområdet ikke blir tatt vekk. Det kom innspill om at faren i forslaget er at det kan svekke det tverrfaglige perspektivet i utdanningen, og en presisering om at å fjerne kravet ikke må bli forstått som at det tverrfaglige arbeidet i utdanningen skal bli svekket.
Det kom også innspill til begrepet «sikre» i teksten om pedagogikkfaget på s.41 i høringsdokumentet. Her står det at pedagogikkfaget skal sikre et felles barnehagepedagogisk fundament gjennom hele studieforløpet og i fordypningen. Innspillet gikk på å bytte ut begrepet sikre til at pedagogikkfaget skal fremme et felles barnehagepedagogisk fundament gjennom hele studieforløpet og i fordypningen.
HVL ønsker ikke å studiepoengfeste pedagogikkfaget i utdanningen. Det bryter med tenkningen og organiseringen av kunnskapsområdene, og det vil være underlig at et av fagene i utdanningen vil være studiepoengfestet og ikke noen av de andre fagene. En annen begrunnelse er at et minimumskrav ofte fører til et maksimumkrav, og derfor vil heller ikke HVL stille seg bak en studiepoengfesting av faget.
HVL støtter rammeplangruppen sitt forslag om å åpne opp for at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene (norsk barnehagelærerutdanning) kan brukes mer fritt. Dette vil åpne opp en løsere modell med mulighet til å forsterke flere fag og flere kunnskapsområder. Det er viktig å sikre at denne åpningen av de 20 studiepoengene ikke lager spesialiseringer ved den enkelte institusjon som igjen minsker studentenes mulighet til å søke overføring til nytt studiested fra andre til tredje studieår.
HVL støtter også rammeplangruppas forslag om at merknadenes angivelse av minste studiepoenggivende enhet på 15 studiepoeng fjernes og erstattes med en formulering som gir føringer på tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.
HVL ønsker ikke at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål, selv om studiepoengfesting av lærerutdanningsfag allerede skjer ved institusjonene som element i ressursplanleggingen. Hovedgrunnen for dette er at lærerutdanningsfagene har siden oppstart av barnehagelærerutdanningen (2012/13) inngått i tverrfaglige kunnskapsområder. Barnehagelærerutdanningen har etter reformen utviklet kunnskapsområder der fagene inngår i et profesjonsfellesskap. Å studiepoengfeste lærerutdanningsfagene bryter med arbeidet med tverrfaglige kunnskapsområder. Oppføring av studiepoeng i de enkelte lærerutdanningsfagene vil heller ikke gi arbeidslivet bedre informasjon om studiets innhold. HVL ber heller KD om å opprette flere muligheter for ulike typer etter- og videreutdanning som bygger på kunnskapsområdene i grunnutdanningen.
HVL støtter rammeplangruppas arbeid med samisk barnehagelærerutdanning sett i lys av norsk barnehagelærerutdanning. Disse endringene vil bidra til å tydeliggjøre hva som er felles for de to utdanningene og hva som er særegent ved den samiske, og vil fremme likestilling mellom dem.
Det har ikke vært inkludert i mandatet til rammeplangruppa å se nærmere på kunnskapsområdene, men HVL oppfatter rapporten slik at det vil være nyttig for utdanningen om det ble gjennomført en evaluering, eventuelt en revidering av kunnskapsområdene i utdanningen.
HVL ønsker også å peke på begrepet erfaringsbasert kunnskap og ser det som positivt å likestille formuleringene i forskriftene for barnehagelærerutdanningene med andre lærerutdanninger.
Begrepet gjennomgående tema er ikke brukt i forskriften, men dukker opp i merknadene som beskrivelse av pedagogikkens rolle. Videre omtaler både forskriften og de nasjonale retningslinjene ulike tema som skal vektlegges. HVL støtter rammeplangruppas forslag om å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.
Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene uten at det nevnes spesifikk som gjennomgående temaer. En vektlegging av for eksempel «økt andel barn under tre år» har vært en tidsaktuell tematisk satsing på tvers av fag og kunnskapsområder, men bør ikke ivaretas i forskrift. Hva da med barn over tre år, eller andre tidsaktuelle og forskningsrelevante tematiske satsinger? Setningen om at «utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, læring og danning» vil kunne ha i seg en tematisk satsing som er relevant over flere år.
Det kom også innspill om å ta med både det nye avsnittet om helhetlig pedagogisk tilnærming, og samtidig videreføre avsnittet om mangfold m.m. i uendra form. Grunngivningen for dette argumentet var at fjerner en avsnittet om at utdanningen skal vektlegge mangfold, vil det svekke utdanningen sitt søkelys på tilrettelegging for barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn (de mest sårbare barna). Det igjen vil ikke være i samsvar med føringer i barnehagelova om å gi et likeverdig barnehagetilbud som tar hensyn til og legger til rette for barns ulike forutsetninger.
Det ble pekt på å ta med et tillegg til det helhetlige perspektivet ved å også ta med begrepet inkluderende: «Utdanningen skal vektlegge en helhetlig og inkluderende pedagogisk tilnærming til lek, læring og danning.» Et tredje forslag er å trekke inn det systemiske perspektivet i stedet for det inkluderende perspektivet.
HVL støtter forslaget om å få omsorg inn i forskriften, og foreslår at det å fremme omsorg, lek, læring i et helhetlig syn på barn og barndom i hele barnehagehverdagen kan være et gjennomgående tema som må settes søkelys på gjennom hele bachelorutdanningen til barnehagelærere.
HVL er enig med rammeplangruppen om forslag til endring om pedagogikkens plass i utdanningen og grunngivninger for dette. Oppryddingen i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikk-seksjoner, tydeliggjør pedagogikkens plass i forskriften. Slik forslaget fra rammeplangruppa er utformet nå, så gir det pedagogikkfaget en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen. HVL støtter også kravet om at pedagogikkfaget ikke skal inngå i alle kunnskapsområdene.
HVL mener at denne presiseringen ivaretar at utdanningen forblir tverrfaglig, samtidig som det styrker pedagogikkens plass i utdanninga. Pedagogikkfaget kan bli fragmentert dersom kravet om at pedagogikk skal inn i alle kunnskapsområdet ikke blir tatt vekk. Det kom innspill om at faren i forslaget er at det kan svekke det tverrfaglige perspektivet i utdanningen, og en presisering om at å fjerne kravet ikke må bli forstått som at det tverrfaglige arbeidet i utdanningen skal bli svekket.
Det kom også innspill til begrepet «sikre» i teksten om pedagogikkfaget på s.41 i høringsdokumentet. Her står det at pedagogikkfaget skal sikre et felles barnehagepedagogisk fundament gjennom hele studieforløpet og i fordypningen. Innspillet gikk på å bytte ut begrepet sikre til at pedagogikkfaget skal fremme et felles barnehagepedagogisk fundament gjennom hele studieforløpet og i fordypningen.
HVL ønsker ikke å studiepoengfeste pedagogikkfaget i utdanningen. Det bryter med tenkningen og organiseringen av kunnskapsområdene, og det vil være underlig at et av fagene i utdanningen vil være studiepoengfestet og ikke noen av de andre fagene. En annen begrunnelse er at et minimumskrav ofte fører til et maksimumkrav, og derfor vil heller ikke HVL stille seg bak en studiepoengfesting av faget.
HVL støtter rammeplangruppen sitt forslag om å åpne opp for at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene (norsk barnehagelærerutdanning) kan brukes mer fritt. Dette vil åpne opp en løsere modell med mulighet til å forsterke flere fag og flere kunnskapsområder. Det er viktig å sikre at denne åpningen av de 20 studiepoengene ikke lager spesialiseringer ved den enkelte institusjon som igjen minsker studentenes mulighet til å søke overføring til nytt studiested fra andre til tredje studieår.
HVL støtter også rammeplangruppas forslag om at merknadenes angivelse av minste studiepoenggivende enhet på 15 studiepoeng fjernes og erstattes med en formulering som gir føringer på tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.
HVL ønsker ikke at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål, selv om studiepoengfesting av lærerutdanningsfag allerede skjer ved institusjonene som element i ressursplanleggingen. Hovedgrunnen for dette er at lærerutdanningsfagene har siden oppstart av barnehagelærerutdanningen (2012/13) inngått i tverrfaglige kunnskapsområder. Barnehagelærerutdanningen har etter reformen utviklet kunnskapsområder der fagene inngår i et profesjonsfellesskap. Å studiepoengfeste lærerutdanningsfagene bryter med arbeidet med tverrfaglige kunnskapsområder. Oppføring av studiepoeng i de enkelte lærerutdanningsfagene vil heller ikke gi arbeidslivet bedre informasjon om studiets innhold. HVL ber heller KD om å opprette flere muligheter for ulike typer etter- og videreutdanning som bygger på kunnskapsområdene i grunnutdanningen.
HVL støtter rammeplangruppas arbeid med samisk barnehagelærerutdanning sett i lys av norsk barnehagelærerutdanning. Disse endringene vil bidra til å tydeliggjøre hva som er felles for de to utdanningene og hva som er særegent ved den samiske, og vil fremme likestilling mellom dem.
Det har ikke vært inkludert i mandatet til rammeplangruppa å se nærmere på kunnskapsområdene, men HVL oppfatter rapporten slik at det vil være nyttig for utdanningen om det ble gjennomført en evaluering, eventuelt en revidering av kunnskapsområdene i utdanningen.
HVL ønsker også å peke på begrepet erfaringsbasert kunnskap og ser det som positivt å likestille formuleringene i forskriftene for barnehagelærerutdanningene med andre lærerutdanninger.