🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av sluttrapport fra rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen

KS - Kommunesektorens organisasjon

KS høringssvar - Sluttrapporten til rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning
Departement: Familiedepartementet
Dato: 05.04.2022 Svartype: Med merknad KS høringssvar - Sluttrapporten til rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning KS viser til Kunnskapsdepartementets brev av 7.januar 2022 om høring av sluttrapporten til rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen (BLU) med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning. Barnehagelærere med høy kompetanse tilpasset den arbeidsvirkeligheten de skal ut i er viktig for kommunene, både som eiere og som barnehagemyndighet. Rammeplanen for og innholdet i barnehagelærerutdanningen har betydning for arbeidet for økt kvalitet i barnehagesektoren, og for en god, inkluderende oppvekst med et godt og helhetlig tjenestetilbud til alle barn. KS støtter i hovedsak rammeplangruppens forslag, men har noen kommentarer til enkelte områder og fremmer to tilleggsforslag. Vi støtter ellers alle forslagene som bidrar til bedre samordning av rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning. Tidsavgrensede trender KS støtter forslaget om å ta ut tidsavgrensede trender i forskriftens § 1, 6.ledd. Vi mener likevel at det nye kapittelet om psykososialt barnehagemiljø i barnehageloven og et stort fokus både nasjonalt og lokalt på en inkluderende praksis med tilrettelegging for alle barn, bør få konsekvenser for utdanningen. Vi foreslår derfor at følgende setning inntas i §1, 6. ledd: «Utdanningen skal vektlegge (kompetanse om) et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø og tilrettelegging for alle barn» Tydeliggjøring av pedagogikkfaget KS støtter rammeplangruppens forslag til endringer for å rydde i bruk av ulike pedagogikkbegreper, og er enige i at «pedagogikkfaget» er et godt og samlende begrep. Vi vil samtidig benytte anledningen til å påpeke at det bør tilstrebes konsekvent begrepsbruk i rammeplanene for de ulike lærerutdanningene. Videre mener KS at det er uheldig at rammeplangruppa knytter begrepet «pedagogikkfaget» til oppgaver som skal utføres av ansatte ved institusjonens «pedagogikk-seksjoner». Hvilken organisatorisk tilknytning den enkelte ansatte har til institusjonen, bør ikke være førende for om den kan ivareta oppgaver som er relatert til pedagogikkfaget. En slik forståelse kan være til hinder for at faget skal ha en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen. Videre mener KS generelt at hvordan den enkelte UH-institusjon organiseres i fagseksjoner og avdelinger, eller hvor mye den enkelte ansatte skal undervise, ikke må være førende for studentenes sluttkompetanse. KS støtter rammeplangruppas vurdering av at kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring bør opprettholdes selv om en helhetlig tilnærming også skal være gjennomgående i alle kunnskapsområder. Dette er et så sentralt kunnskapsområde i utvikling av gode barnehager, at vi mener det fortsatt bør være et eget område. Studiepoengfesting KS mener det bør opprettholdes en nedre grense for minste studiepoenggivende enhet. Det vil sikre at arbeidsgiver kan forvente at alle studenter kommer ut med en minimumskompetanse. Vi forstår at det er ønskelig å gi institusjonene størst mulig handlingsrom, samtidig vil vi påpeke at en nasjonalt styrt utdanning, bør gi føringer for et minimum av kompetanse studentene kommer ut med, uavhengig av hvilken institusjon de har studert ved. Utdanningen må organiseres og kommuniseres på måter som også ivaretar framtidige arbeidsgiveres behov for informasjon om utdanningen. KS mener også det er viktig å legge til rette for studentmobilitet, særlig med tanke på økende bruk av desentraliserte tilbud. KS støtter rammeplangruppas forslag om en videre utredning av studiepoengfesting av alle fag framfor kunnskapsområder. Vi mener at en slik utredning bør se på alle former for studiepoengfastsetting, inkludert minimumsnivå for pedagogikkfaget. Barnehagen som en del av det helhetlige tjenestetilbudet til barn KS registrerer at rammeplangruppa ikke ønsker å ta inn barnehagen som en del av det helhetlige tjenestetilbudet til barn i § 1, 7.ledd. Vi mener dette er uheldig. Det må forventes at nyutdannede barnehagelærere har en bred forståelse av barnehagens rolle som en del av det helhetlige tjenestetilbudet til barn og ikke kun isolert til utdanningsløpet. Når det likevel foreslås en revisjon av forskriften, mener KS det vil være en viktig tilpasning til den virkeligheten barnehagelærere utdannes for å innta dette perspektivet i forskriften. Behovet er ytterligere aktualisert gjennom barnevernsreformen, også omtalt som oppvekstreformen. Barnevernsloven § 3.1 stiller fra 1.januar 2022 krav til samordning av kommunens tjenestetilbud til barn og familier, og en kommunal plan for det forebyggende arbeidet mot omsorgssvikt og atferdsvansker som skal inkludere andre tjenester og samarbeidet mellom disse. Videre innføres det også ny § 2b i barnehageloven fra 1. august 2022 som innebærer en plikt for barnehagen til å samarbeide med andre tjenesteytere dersom det er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen får en plikt til å samordne tjenestene dette gjelder. Barnehagene forpliktes også, i tillegg til å følge opp enkelte barn, til å samarbeide med andre tjenesteytere slik at barnehagen, og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Tilsvarende plikter innføres i andre særlover. KS mener med bakgrunn i dette, og et generelt økt fokus på bedre samordning av tjenester til barn og unge for økt inkludering, at det bør tydeliggjøres i rammeplanen at en vesentlig del av både det aktuelle og fremtidsrettede perspektivet i utdanningen handler om å se barnehagens rolle i det helhetlige tjenestestetilbudet til barn. Vi ber derfor departementet om å ta inn dette forslaget til tillegg (understreket) i revidert forskrift § 1, 7.ledd, tredje punktum: «Utdanningen skal gi både et historisk, aktuelt og framtidsrettet perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet og det helhetlige tjenestetilbudet til barn .» Helge Eide, områdedirektør Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"