Universitets og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å uttale seg om forslaget til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning fra rammeplangruppa. Høringen vært behandlet i UHRs fagstrategiske enhet UHR-Lærerutdanning, som har fått innspill fra sin tilknyttede enhet Nasjonalt fagorgan for barnehagelærerutdanning. UHR viser ellers til våre medlemsinstitusjoners egne høringsuttalelser.
UHR-Lærerutdanning er positive til at det nå satses på et løft i barnehagesektoren, med opprettelsen av Nasjonalt forum for barnehagekvalitet og det igangsatte arbeidet med en ny langsiktig strategi for barnehagekvalitet. Den nordiske barnehagemodellen er internasjonalt anerkjent, og bygger på viktige grunnverdier som barndommens egenverdi og et barnesentrert perspektiv. UHR-Lærerutdanning vil understreke at kvalitet i barnehagen er tett knyttet til kompetanse, og at videre satsing på en forskningsbasert og profesjonsrettet barnehagelærerutdanning med høy kvalitet, er en nødvendig forutsetning for å videreføre og styrke kvaliteten i norske barnehager.
UHR-Lærerutdanning legger til grunn at den foreslåtte revideringen av rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning er en første oppstart på regjeringens satsing på styrking av kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. I forbindelse med den nye strategien har UHR-Lærerutdanning sendt innspill til Kunnskapsdepartementet om hvilke tiltak som kan bidra til økt kvalitet i barnehagelærerutdanning: Større andel ansatte med master i barnehagen og økt rekruttering til master i barnehagekunnskap, langsiktige og forutsigbare rammevilkår for etter og videreutdanning rettet mot barnehagen, og styrket satsing på forskningskompetanse i barnehagelærerutdanningen og kunnskapsbasen for barnehagen. Vi ønsker også å vise til det solide kunnskapsgrunnlaget som Følgegruppen for barnehagelærerutdanning utarbeidet, med anbefalinger for videre utvikling av barnehagelærerutdanningen. Følgegruppen foreslo for eksempel tiltak knyttet til styrket finansiering, som ikke er blitt fulgt opp.
Styringsmeldingen fra forrige regjering og signalene fra nåværende regjering er at rammeplanene for lærerutdanningene skal bli mer overordnet og mindre detaljerte. UHR har vært tydelige på at rammeplaner ikke er et ønsket styringsverktøy for UH-sektoren, blant annet fordi det ikke er dokumentert at rammeplanstyring som virkemiddel gir bedre kvalitet i profesjonsutdanningene, og fordi det strider mot institusjonenes organisatoriske og faglige autonomi og reduserer mulighetene for å utvikle forskningsbaserte utdanninger som er basert på den nyeste kunnskapen. Gitt at det legges opp til videreføring av rammeplaner for lærerutdanningene, er det viktig at sektoren er involvert. UHR-Lærerutdanning mener at mer overordnede rammeplaner for lærerutdanningene vil gi mer faglig og organisatorisk autonomi og økt handlingsrom for institusjonene til kvalitetsutvikling i utdanningene. UHR-Lærerutdannings svar i denne høringen må ses på bakgrunn av dette prinsipielle standpunktet til videre utvikling av rammeplanene.
Korte kommentarer til de enkelte punktene i forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning
1. Gjennomgående tema i rammeplanen: UHR-Lærerutdanning viser til medlemsinstitusjonenes høringssvar.
2. Pedagogikkens plass: UHR-Lærerutdanning viser til medlemsinstitusjonenes høringssvar.
3. Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene (forslag til endring av § 3, 5. ledd norsk BLU) : UHR-Lærerutdanning stiller seg positiv til forslaget, i og med at det gir institusjonene økt handlingsrom. Av samme grunn støtter UHR-Lærerutdanning forslaget om å fjerne merknadstekstens setning om minste studiepoenggivende enhet, og erstatte denne med en formulering som ikke angir omfang på studiepoeng (Merknader §3, 5. ledd, norsk og samisk BLU).
4. Studiepoeng i fag på kandidatenes vitnemål (forslag til endring av ledd § 3, 9. ledd, norsk og samisk BLU) : Rammeplangruppen anfører som argument mot forslaget at en synliggjøring av studiepoengfesting på vitnemålet legitimerer den tidligere fagtenkningen som en ønsket å gå bort fra med organisering i kunnskapsområder. Dessuten kan det i noen tilfeller være krevende å skille ut hvor mange studiepoeng som har vært benyttet når fagene inngår i tverrfaglige eller transfaglige sammenhenger. Argument for er at studiepoengfesting av lærerutdanningsfag foregår ved de aller fleste institusjonene i dag som element i ressursplanleggingen, og at en synliggjøring av studiepoeng av lærerutdanningsfag på vitnemål vil kunne bidra til å åpne for flere videreutdanningsmuligheter, spesielt i tilfeller der det kreves spesifikke fag. Det vil også kunne gi arbeidslivet mer spesifikk informasjon om studiets innhold. UHR-Lærerutdanning vurderer at det er gode argumenter både for og mot dette forslaget, og viser til medlemsinstitusjonenes høringsuttalelser.
5. UHR-Lærerutdanning støtter forslagene som bidrar til tydeliggjøring av hva som er felles og hva som er forskjellig i norsk og samisk barnehagelærerutdanning, og synliggjøring av de samiske perspektivene i norsk barnehagelærerutdanning.
Dagny Kristine Johnson Hov
Leder UHR-Lærerutdanning
UHR-Lærerutdanning er positive til at det nå satses på et løft i barnehagesektoren, med opprettelsen av Nasjonalt forum for barnehagekvalitet og det igangsatte arbeidet med en ny langsiktig strategi for barnehagekvalitet. Den nordiske barnehagemodellen er internasjonalt anerkjent, og bygger på viktige grunnverdier som barndommens egenverdi og et barnesentrert perspektiv. UHR-Lærerutdanning vil understreke at kvalitet i barnehagen er tett knyttet til kompetanse, og at videre satsing på en forskningsbasert og profesjonsrettet barnehagelærerutdanning med høy kvalitet, er en nødvendig forutsetning for å videreføre og styrke kvaliteten i norske barnehager.
UHR-Lærerutdanning legger til grunn at den foreslåtte revideringen av rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning er en første oppstart på regjeringens satsing på styrking av kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. I forbindelse med den nye strategien har UHR-Lærerutdanning sendt innspill til Kunnskapsdepartementet om hvilke tiltak som kan bidra til økt kvalitet i barnehagelærerutdanning: Større andel ansatte med master i barnehagen og økt rekruttering til master i barnehagekunnskap, langsiktige og forutsigbare rammevilkår for etter og videreutdanning rettet mot barnehagen, og styrket satsing på forskningskompetanse i barnehagelærerutdanningen og kunnskapsbasen for barnehagen. Vi ønsker også å vise til det solide kunnskapsgrunnlaget som Følgegruppen for barnehagelærerutdanning utarbeidet, med anbefalinger for videre utvikling av barnehagelærerutdanningen. Følgegruppen foreslo for eksempel tiltak knyttet til styrket finansiering, som ikke er blitt fulgt opp.
Styringsmeldingen fra forrige regjering og signalene fra nåværende regjering er at rammeplanene for lærerutdanningene skal bli mer overordnet og mindre detaljerte. UHR har vært tydelige på at rammeplaner ikke er et ønsket styringsverktøy for UH-sektoren, blant annet fordi det ikke er dokumentert at rammeplanstyring som virkemiddel gir bedre kvalitet i profesjonsutdanningene, og fordi det strider mot institusjonenes organisatoriske og faglige autonomi og reduserer mulighetene for å utvikle forskningsbaserte utdanninger som er basert på den nyeste kunnskapen. Gitt at det legges opp til videreføring av rammeplaner for lærerutdanningene, er det viktig at sektoren er involvert. UHR-Lærerutdanning mener at mer overordnede rammeplaner for lærerutdanningene vil gi mer faglig og organisatorisk autonomi og økt handlingsrom for institusjonene til kvalitetsutvikling i utdanningene. UHR-Lærerutdannings svar i denne høringen må ses på bakgrunn av dette prinsipielle standpunktet til videre utvikling av rammeplanene.
Korte kommentarer til de enkelte punktene i forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning
1. Gjennomgående tema i rammeplanen: UHR-Lærerutdanning viser til medlemsinstitusjonenes høringssvar.
2. Pedagogikkens plass: UHR-Lærerutdanning viser til medlemsinstitusjonenes høringssvar.
3. Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene (forslag til endring av § 3, 5. ledd norsk BLU) : UHR-Lærerutdanning stiller seg positiv til forslaget, i og med at det gir institusjonene økt handlingsrom. Av samme grunn støtter UHR-Lærerutdanning forslaget om å fjerne merknadstekstens setning om minste studiepoenggivende enhet, og erstatte denne med en formulering som ikke angir omfang på studiepoeng (Merknader §3, 5. ledd, norsk og samisk BLU).
4. Studiepoeng i fag på kandidatenes vitnemål (forslag til endring av ledd § 3, 9. ledd, norsk og samisk BLU) : Rammeplangruppen anfører som argument mot forslaget at en synliggjøring av studiepoengfesting på vitnemålet legitimerer den tidligere fagtenkningen som en ønsket å gå bort fra med organisering i kunnskapsområder. Dessuten kan det i noen tilfeller være krevende å skille ut hvor mange studiepoeng som har vært benyttet når fagene inngår i tverrfaglige eller transfaglige sammenhenger. Argument for er at studiepoengfesting av lærerutdanningsfag foregår ved de aller fleste institusjonene i dag som element i ressursplanleggingen, og at en synliggjøring av studiepoeng av lærerutdanningsfag på vitnemål vil kunne bidra til å åpne for flere videreutdanningsmuligheter, spesielt i tilfeller der det kreves spesifikke fag. Det vil også kunne gi arbeidslivet mer spesifikk informasjon om studiets innhold. UHR-Lærerutdanning vurderer at det er gode argumenter både for og mot dette forslaget, og viser til medlemsinstitusjonenes høringsuttalelser.
5. UHR-Lærerutdanning støtter forslagene som bidrar til tydeliggjøring av hva som er felles og hva som er forskjellig i norsk og samisk barnehagelærerutdanning, og synliggjøring av de samiske perspektivene i norsk barnehagelærerutdanning.
Dagny Kristine Johnson Hov
Leder UHR-Lærerutdanning