Human-Etisk Forbund

Hensikten med lovendringsforslaget er å stramme inn på privatskolers adgang til å bli godkjent på grunnlag av religiøst eller ikke-religiøst livssyn, ved å legge inn et krav i Privatskolelovens § 2-1 om at «skolen må ha ein tilknytning til livssynet det søkast om godkjenning på grunnlag av».

Det framgår av høringsnotatet at det særskilt er godkjenning av nye privatskoler på grunnlag av et humanistisk livssyn som er årsaken til lovendringsforslaget. Departementet antyder at søknader om å bli godkjent på grunnlag av humanisme blir brukt som en «lett» vei til godkjenning, der livssynet i realiteten fremstår som en underordnet motivasjon for etableringen. Departementet peker på at flere av livssynsskolene profilerer seg for eksempel med entreprenørskap, realfag, idrett eller lignende, og ikke livssynshumanisme.

Departementet mener dette innebærer en uthuling av godkjenningsgrunnlaget og foreslår ulike grep for å sikre at tilknytningen til livssynet er reell og genuin.

Departementet foreslår også at det må dokumenteres et konkret behov for den aktuelle søkerskolen.

Vi kjenner ikke til søknadene om etablering av livssynsskoler som departementet viser til, og har per i dag ikke noe grunnlag for å sjekke om de kommende (ennå ikke godkjente) skolene er skoler som virkelig ønsker å ha en livssynshumanistisk profil eller ikke.

Videre har vi ingen mulighet til å ettergå om problemene departementet beskriver med de allerede etablerte humanistiske livssynsskolene er reelle. Vi har heller ikke kjennskap til om det er reelle forskjeller mellom religiøse og ikke-religiøse skoler, f.eks. om kristne privatskoler nedtoner kristendommen for å tiltrekke seg elever, eller om religiøse privatskoler fremhever fag, lokal tilhørighet eller annet fremfor det godkjente livssynsgrunnlaget.

Vi registrerer også at departementet i høringsnotatet ikke viser til noen konkrete og alvorlige eksempler som krever lovendringer.

Kristendommen er et religiøst livssyn som rommer betydelig variasjon i forståelse og praksis. Denne variasjonen finnes ikke bare mellom bestemte retninger/trossamfunn, som Den norske kirke, Den katolske kirke og pinsebevegelsen, men også innad i de ulike retningene/trossamfunnene.

Tilsvarende finnes det mangfold både innenfor og utenfor Human-Etisk Forbund. Noen har også et humanistisk livssyn som vektlegger andre aspekter så sterkt at de har etablert andre humanistorganisasjoner:

Human-Etisk Forbund har forståelse for departementets behov for at skoler som søker godkjenning på grunnlag av livssyn, må ha en reell og genuin tilknytning til livssynet for å unngå at livssynstilknytning brukes proforma for å få godkjent en privat skole der det egentlig ligger andre motivasjoner til grunn.

Departementet foreslår å lovfeste et krav om at søkere må dokumentere faktisk tilknytning til livssynet det søkes godkjenning på grunnlag av, og peker på at en uttalelse fra et relevant tros- eller livssynssamfunn kan inngå i vurderingen. HEF mener dette kan være problematisk:

Mange som identifiserer seg som livssynshumanister, er ikke nødvendigvis medlemmer av Human-Etisk Forbund eller andre humanistiske livssynssamfunn, men har like fullt et oppriktig humanistisk livssyn. Et formalistisk medlemskapskrav kan derfor være i utakt med virkeligheten.

Det må sikres likebehandling mellom ulike livssyn. Kravene til dokumentasjon og tilknytning må ikke bli strengere for ikke-religiøse skoler enn for religiøse skoler. Humanisme, slik det er anerkjent i norsk og internasjonal sammenheng, oppfyller kravene til styrke, seriøsitet, sammenheng og viktighet som nevnt i EMK artikkel 9 og privatskolelovens forarbeider.

En bedre løsning enn medlemskapskrav er å stille like krav til alle skoler om tydelig profilering og dokumentasjon av verdi- og livssynsgrunnlag i praksis, uten formell tilknytning til et tros- eller livssynssamfunn.

Myndighetenes godkjenningsvedtak bør inneholde konkrete krav til at driften kontinuerlig skal være i tråd med det godkjente livssynsgrunnlaget. Ved å vurdere skolens faktiske verdi- og livssynsgrunnlag gjennom læreplaner, aktiviteter og kommunikasjon, kan tilsyn avdekke om en skole drives i henhold til godkjenningsgrunnlaget. Dette krever systematisk oppfølging gjennom regelmessig tilsyn som kontrollerer at faktisk drift samsvarer med godkjent verdi- og livssynsgrunnlag.

Når det gjelder forslaget om å dokumentere behov, forstår vi det slik at dette erfaringsmessig er vanskelig å gjøre i forkant av en godkjenning. Godkjenningsprosesser tar lang tid, og de som var aktuelle elever på søknadstidspunktet kan f.eks. ha gått ut av søkerskolens aldersspenn før godkjenning blir gitt.

Slik vi kjenner situasjonen, er det heller ikke sånn at det bare er elever/foresatte med formell tilknytning til skolens tros- eller livssynssamfunn som velger å gå på de allerede etablerte privatskolene som drives på religiøst eller ikke-religiøst livssynsgrunnlag. Den behovsvurderingen som departementet beskriver, vil derfor ikke nødvendigvis si noe om det reelle behovet for eller etterspørselen etter de aktuelle søkerskolene.

Videre vil vi bemerke at hverken tros- og livssynsfriheten eller foreldrenes oppdragerrett begrenses av noen antallskrav. Slike formalkrav kan derfor bli problematiske hindringer for de nevnte friheter og rettigheter.

Av disse grunner er vi skeptiske til forslaget om strengere krav til behovsdokumentasjon.

Det fremstår uklart for oss om departementet forslag om tilknytningskrav kun vil gjelde for nyetablering av skoler, eller om kravet også vil gjelde for tidligere godkjente skoler, samt om det evt. vil gjelde også i årene etter godkjenning. Vi oppfordrer departementet til å avklare dette dersom lovforslaget fremmes for Stortinget.

Det er for øvrig relevant å nevne at Human-Etisk Forbund selv aldri har ønsket å opprette egne livssynshumanistiske privatskoler i tillegg det offentlige skolesystemet. Vårt hovedmål er en inkluderende og mangfoldig offentlig skole for alle. [3] Da vi støttet Humanistskolen i Oslo i deres kamp for å bli godkjent fram til dette til slutt lykkes i 2014, var dette for oss motivert ut fra grunnlovens prinsipp om likebehandling mellom sekulære og religiøse livssyn, ikke fordi vi selv ønsket å opprette en livssynsbasert privatskole.

Vi opplever at noen aktører har tolket dette lovendringsforslaget til å gjelde bare for sekulære livssynsskoler, og ikke for religiøse skoler. I mediene og i dagligtale skilles det gjerne mellom religion på den ene siden, og (sekulære) livssyn på den andre. Men i privatskoleloven omfatter godkjenningsgrunnlaget «livssyn» både religiøse og sekulære livssyn, i tråd med forståelsen i Store Norske Leksikon.[4]

I kontakt med departementet har vi fått avklart at forslaget gjelder alle skoler som søker på livssynsgrunnlag, herunder også religiøse privatskoler. Vi anbefaler departementet å presisere dette tydeligere i eventuelle videre forarbeid/proposisjon.

Trond Enger Generalsekretær Human-Etisk Forbund

Lars-Petter Helgestad Politisk og internasjonal sjef

[1] Dag Hareide: Hva er humanisme , Universitetsforlaget 2011.

[2] For en innføring, se Morten Fastvold: Humanismens idehistorie (Humanist forlag 2021), eller engelsk Wikipedia: Humanism

[3] HEFs skolepolitiske plattform, Landsmøtesak 8-2005.

[4] https://snl.no/livssyn