Tilknytning til livssyn
Departementet skriver: «Med tilknytning menes en genuin forbindelse som bygger på at man deler de verdiene og idealene, eller den tro, det aktuelle livssynet er tuftet på, og at man identifiserer seg med og har virksomhet som legger livssynet tydelig til grunn. Dette til forskjell fra en tilknytning som bare gjør seg gjeldende i det «ytre», som en formalitet uten reell betydning (proforma).
Å dokumentere tilhørighet til et livssyn er krevende i praksis og vi vil peke på noen utfordringer med departementets forslag.
Mange av friskolene er stiftet av eller har tilknytning til menigheter eller kristne organisasjoner i Norge. For kristne friskoler er nok dette en styrke spesielt med tanke på å oppfylle det kristne formålet for skolen. Vi mener likevel at det ikke bør settes krav om medlemskap i en livssynsorganisasjon eller -samfunn til foreldregrupper som søker om å starte en friskole. Menneskerettighetene er tydelige på at dette ikke er en rett for livssynsorganisasjoner eller -samfunn, men nettopp for foreldre. Mange steder er foreldregruppene mer økumeniske enn før, de tilhører forskjellige kirkesamfunn, men er enige om det viktigste i kristendommen. Det vil være unaturlig for disse å knytte seg til ett kirkesamfunn, men formålet for skolen vil være tydelig i vedtekter og grunnlagsdokumenter.
Vi støtter departementet i at medlemmer i et trossamfunn i en religion ikke kan søke på annet religiøst grunnlag. Vi vil uansett anbefale en skjønnsmessig behandling med tanke på at mennesker endrer seg og noen ganger faktisk skifter religion. KFF støtter at en skoleeier bare kan drive skoler godkjent på grunnlag av ett livssyn.
KFF støtter at det er avgjørende hvordan skolen framstår utad. En friskole som er godkjent på grunnlag av livssyn må profilere dette tydelig gjennom skolens innhold som et faktisk livssynsalternativ. Skolens stiftere og styre påvirker skolens innhold, men det er de ansatte; skoleledere, pedagogisk personale og servicepersonale som møter elevene i skolehverdagen og gjennomfører skolens formål i praksis. Kravet om tilknytning bør derfor også reflekteres i ansettelsespraksisen. Vi vil allikevel presisere at det kan være vanskelig, selv for et utbredt livssyn som kristendom, alltid å få tak i ansatte som deler livssynsgrunnlaget skolen er godkjent på, men ved å stille forventninger til ansettelsespraksis, vil en kunne styrke tilhørigheten også gjennom hvem som blir ansatt.
Dersom skolen tydelig profilerer seg som en livssynsskole, tenker vi det ikke er noe i veien for at man også profilerer et annet fokusområde, for eksempel idrett. Vi tenker også at det burde være mulig å være godkjent på grunnlag av forskjellige grunnlag. Det er ingen motsetning i å både drive på kristent grunnlag og med montessoripedagogikk.
For noen kristne skoler godkjent som 2.1f-skoler vil det være naturlig at det er det kristne menneskeverdet og diakonal praksis som profileres. Derfor må det være rom for at synliggjøring som kristen skole kan se ulik ut.
KD sier: «Siste strekpunkt trekker frem en eventuell uttalelse fra en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn. Det er ment å synliggjøre at i tilfeller der søknadsmyndigheten ser behov for å belyse om vilkåret om tilknytning er oppfylt, så kan den velge å forelegge søknaden for en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn for uttalelse om for eksempel kvaliteten og seriøsiteten på den fremlagte synliggjøringen av livssynet. Organisasjonen eller samfunnet vil også kunne uttale seg om behovet for den omsøkte skolen (se punkt 1.3.3), basert på medlemstall eller aktivitet i et bestemt område».
Dette er problematisk, da mange kristne friskoler rekrutterer svært bredt i kirke- og menighetslandskapet, og noen skoler rekrutterer bredt fra ulike elevgrupper. KFF tenker derfor det ikke er hensiktsmessig å kreve at en friskole godkjent på grunnlag av livssyn må ha en formell tilknytning til en livssynsorganisasjon eller -samfunn. Det vil da også være unaturlig med en uttalelse fra livssynsorganisasjonen eller- samfunnet. Det kan også være foreldre som tilhører forskjellige konfesjoner innen kristendommen. Ikke alle trossamfunn er organiserte på en måte som gjør det mulig å få slike uttalelser eller de ønsker ikke å gi det.
Det er imidlertid rimelig, om skolen søker på grunnlag av kristent livssyn, at skolen dokumenterer tilhørighet til kristenheten, for eksempel å slutte seg til den apostoliske trosbekjennelsen.
Å dokumentere tilhørighet til et livssyn er krevende i praksis og vi vil peke på noen utfordringer med departementets forslag.
Mange av friskolene er stiftet av eller har tilknytning til menigheter eller kristne organisasjoner i Norge. For kristne friskoler er nok dette en styrke spesielt med tanke på å oppfylle det kristne formålet for skolen. Vi mener likevel at det ikke bør settes krav om medlemskap i en livssynsorganisasjon eller -samfunn til foreldregrupper som søker om å starte en friskole. Menneskerettighetene er tydelige på at dette ikke er en rett for livssynsorganisasjoner eller -samfunn, men nettopp for foreldre. Mange steder er foreldregruppene mer økumeniske enn før, de tilhører forskjellige kirkesamfunn, men er enige om det viktigste i kristendommen. Det vil være unaturlig for disse å knytte seg til ett kirkesamfunn, men formålet for skolen vil være tydelig i vedtekter og grunnlagsdokumenter.
Vi støtter departementet i at medlemmer i et trossamfunn i en religion ikke kan søke på annet religiøst grunnlag. Vi vil uansett anbefale en skjønnsmessig behandling med tanke på at mennesker endrer seg og noen ganger faktisk skifter religion. KFF støtter at en skoleeier bare kan drive skoler godkjent på grunnlag av ett livssyn.
KFF støtter at det er avgjørende hvordan skolen framstår utad. En friskole som er godkjent på grunnlag av livssyn må profilere dette tydelig gjennom skolens innhold som et faktisk livssynsalternativ. Skolens stiftere og styre påvirker skolens innhold, men det er de ansatte; skoleledere, pedagogisk personale og servicepersonale som møter elevene i skolehverdagen og gjennomfører skolens formål i praksis. Kravet om tilknytning bør derfor også reflekteres i ansettelsespraksisen. Vi vil allikevel presisere at det kan være vanskelig, selv for et utbredt livssyn som kristendom, alltid å få tak i ansatte som deler livssynsgrunnlaget skolen er godkjent på, men ved å stille forventninger til ansettelsespraksis, vil en kunne styrke tilhørigheten også gjennom hvem som blir ansatt.
Dersom skolen tydelig profilerer seg som en livssynsskole, tenker vi det ikke er noe i veien for at man også profilerer et annet fokusområde, for eksempel idrett. Vi tenker også at det burde være mulig å være godkjent på grunnlag av forskjellige grunnlag. Det er ingen motsetning i å både drive på kristent grunnlag og med montessoripedagogikk.
For noen kristne skoler godkjent som 2.1f-skoler vil det være naturlig at det er det kristne menneskeverdet og diakonal praksis som profileres. Derfor må det være rom for at synliggjøring som kristen skole kan se ulik ut.
KD sier: «Siste strekpunkt trekker frem en eventuell uttalelse fra en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn. Det er ment å synliggjøre at i tilfeller der søknadsmyndigheten ser behov for å belyse om vilkåret om tilknytning er oppfylt, så kan den velge å forelegge søknaden for en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn for uttalelse om for eksempel kvaliteten og seriøsiteten på den fremlagte synliggjøringen av livssynet. Organisasjonen eller samfunnet vil også kunne uttale seg om behovet for den omsøkte skolen (se punkt 1.3.3), basert på medlemstall eller aktivitet i et bestemt område».
Dette er problematisk, da mange kristne friskoler rekrutterer svært bredt i kirke- og menighetslandskapet, og noen skoler rekrutterer bredt fra ulike elevgrupper. KFF tenker derfor det ikke er hensiktsmessig å kreve at en friskole godkjent på grunnlag av livssyn må ha en formell tilknytning til en livssynsorganisasjon eller -samfunn. Det vil da også være unaturlig med en uttalelse fra livssynsorganisasjonen eller- samfunnet. Det kan også være foreldre som tilhører forskjellige konfesjoner innen kristendommen. Ikke alle trossamfunn er organiserte på en måte som gjør det mulig å få slike uttalelser eller de ønsker ikke å gi det.
Det er imidlertid rimelig, om skolen søker på grunnlag av kristent livssyn, at skolen dokumenterer tilhørighet til kristenheten, for eksempel å slutte seg til den apostoliske trosbekjennelsen.
Dokumentasjon av behovet for en livssynsskole
KD sier (1.3.3): «Departementet vil presisere at det ved vurderingen av behovet for en omsøkt livssynsskole, skal sees hen til det potensielle elevgrunnlaget. Søkere bør kunne dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet. For eksempel bør den som søker om godkjenning av en kristen skole, kunne underbygge at det vil være et tilstrekkelig tilfang av elever i området som ønsker å gå på en skole der kristendom inngår som en naturlig del av verdigrunnlaget.
KD skriver videre at: Motsvarende vil det ikke være relevant for en skole som søker på grunnlag av livssyn å vise til at det generelt er behov for eller ønske om en privat skole i området eller at det er behov for en skole med en alternativ profil, for eksempel realfag eller teknologi.
Hvis den som søker om godkjenning av en livssynsskole ikke kan begrunne behovet for skolen på en måte som knytter konkret an til det relevante livssynet, men for eksempel bare viser til et generelt behov for en alternativ skole i området, så bør det etter departementets vurdering innebære at søknaden avslås.
KFF er uenig i at omsøkte skoler må dokumentere konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet. Det er kanskje mulig når et kirkesamfunn vil starte en kristen grunnskole for barn til sine medlemmer, men kristne skoler er åpne for alle og det er svært vanskelig, om ikke umulig å kartlegge tilhørighet til livssyn blant de som ønsker å gå på en kristen skole. For eksempel kan muslimske foreldre ønske å sende barna til en kristen skole fordi de opplever at det ligger nærmere deres eget livssyn og det er større respekt for tro der enn på en sekulær skole. Det bør være «behov» nok å vise til at det ikke finnes et tilsvarende kristent skoletilbud i nærheten med ledig kapasitet, altså generelt behov.
Det er et minstekrav om 15 elever for å drive friskole, jf. privatskoleloven §2-2, og skoler vil enten ikke komme i gang eller ikke kunne drive over tid hvis det ikke er et behov. Vi ser derfor ikke nødvendigheten av å forhånds-dokumentere behov, utover det vi skriver over, særlig ikke så lenge det stilles krav til tilhørighet til godkjenningsgrunnlaget og synliggjøring av dette. Da vet foreldrene hva skolen står for og velger på bakgrunn av det.
KD sier: «Videre vil det være relevant om det allerede finnes skoler godkjent på samme grunnlag i samme område. Motsvarende vil det ikke være relevant for en skole som søker på grunnlag av livssyn å vise til at det generelt er behov for eller ønske om en privat skole i området eller at det er behov for en skole med en alternativ profil, for eksempel realfag eller teknologi.»
Foreldre har rett til å velge skoler som sikrer sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. For ildsjeler som søker om å starte skole vil konfesjon ha betydning. Om det ligger en katolsk skole med ledig kapasitet i nærområdet, kan ikke det bety at en luthersk skole eller skole med pinsevenntilhørighet ikke får starte. Bergen by er et godt eksempel: vi finner katolske skoler, lutherske skoler, skoler med pinsevennbakgrunn og skoler med adventisttilhørighet. At det allerede ligger en kristen skole i nærheten må derfor ikke hindre at det kan godkjennes en annen kristen skole tilhørende en annen konfesjon.
Som vi har nevnt over behøver ikke dette å bety at det bare vil være barn fra den aktuelle konfesjonen som vil være elever ved skolen. På kristne friskoler er det ofte elever fra alle type konfesjoner, andre religioner og fra et sekulært utgangspunkt. Vi anser dette som i tråd med loven, som krever at privatskoler skal være åpne for alle. I høringsnotatet signaliserer KD at det er mest ønskelig at det er elever med et tilhørende spesifikt livssyn som skal gå i livssynsbaserte skoler. Dette rimer dårlig med friskolenes innstilling som løfter mangfold og inkludering høyt.
KD sier: «Søknadsmyndigheten skal gjøre en selvstendig vurdering av behovet for skolen. Hvis det ikke kan sannsynliggjøres et livssynbehov for skolen, skal skolen ikke godkjennes, også der vertskommunen eller -fylket er positiv til etableringen av skolen.»
KFF tenker det er underlig at dokumentasjon av behov kun skal vektlegges den ene veien. Et tydelig dokumentert behov for en livssynsskole må også kunne vektlegges på bekostning av en negativ uttalelse fra en kommune/fylkeskommune. Argumentasjonen fra KD framstår her problematisk i et demokratisk perspektiv.
KD skriver videre at: Motsvarende vil det ikke være relevant for en skole som søker på grunnlag av livssyn å vise til at det generelt er behov for eller ønske om en privat skole i området eller at det er behov for en skole med en alternativ profil, for eksempel realfag eller teknologi.
Hvis den som søker om godkjenning av en livssynsskole ikke kan begrunne behovet for skolen på en måte som knytter konkret an til det relevante livssynet, men for eksempel bare viser til et generelt behov for en alternativ skole i området, så bør det etter departementets vurdering innebære at søknaden avslås.
KFF er uenig i at omsøkte skoler må dokumentere konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet. Det er kanskje mulig når et kirkesamfunn vil starte en kristen grunnskole for barn til sine medlemmer, men kristne skoler er åpne for alle og det er svært vanskelig, om ikke umulig å kartlegge tilhørighet til livssyn blant de som ønsker å gå på en kristen skole. For eksempel kan muslimske foreldre ønske å sende barna til en kristen skole fordi de opplever at det ligger nærmere deres eget livssyn og det er større respekt for tro der enn på en sekulær skole. Det bør være «behov» nok å vise til at det ikke finnes et tilsvarende kristent skoletilbud i nærheten med ledig kapasitet, altså generelt behov.
Det er et minstekrav om 15 elever for å drive friskole, jf. privatskoleloven §2-2, og skoler vil enten ikke komme i gang eller ikke kunne drive over tid hvis det ikke er et behov. Vi ser derfor ikke nødvendigheten av å forhånds-dokumentere behov, utover det vi skriver over, særlig ikke så lenge det stilles krav til tilhørighet til godkjenningsgrunnlaget og synliggjøring av dette. Da vet foreldrene hva skolen står for og velger på bakgrunn av det.
KD sier: «Videre vil det være relevant om det allerede finnes skoler godkjent på samme grunnlag i samme område. Motsvarende vil det ikke være relevant for en skole som søker på grunnlag av livssyn å vise til at det generelt er behov for eller ønske om en privat skole i området eller at det er behov for en skole med en alternativ profil, for eksempel realfag eller teknologi.»
Foreldre har rett til å velge skoler som sikrer sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. For ildsjeler som søker om å starte skole vil konfesjon ha betydning. Om det ligger en katolsk skole med ledig kapasitet i nærområdet, kan ikke det bety at en luthersk skole eller skole med pinsevenntilhørighet ikke får starte. Bergen by er et godt eksempel: vi finner katolske skoler, lutherske skoler, skoler med pinsevennbakgrunn og skoler med adventisttilhørighet. At det allerede ligger en kristen skole i nærheten må derfor ikke hindre at det kan godkjennes en annen kristen skole tilhørende en annen konfesjon.
Som vi har nevnt over behøver ikke dette å bety at det bare vil være barn fra den aktuelle konfesjonen som vil være elever ved skolen. På kristne friskoler er det ofte elever fra alle type konfesjoner, andre religioner og fra et sekulært utgangspunkt. Vi anser dette som i tråd med loven, som krever at privatskoler skal være åpne for alle. I høringsnotatet signaliserer KD at det er mest ønskelig at det er elever med et tilhørende spesifikt livssyn som skal gå i livssynsbaserte skoler. Dette rimer dårlig med friskolenes innstilling som løfter mangfold og inkludering høyt.
KD sier: «Søknadsmyndigheten skal gjøre en selvstendig vurdering av behovet for skolen. Hvis det ikke kan sannsynliggjøres et livssynbehov for skolen, skal skolen ikke godkjennes, også der vertskommunen eller -fylket er positiv til etableringen av skolen.»
KFF tenker det er underlig at dokumentasjon av behov kun skal vektlegges den ene veien. Et tydelig dokumentert behov for en livssynsskole må også kunne vektlegges på bekostning av en negativ uttalelse fra en kommune/fylkeskommune. Argumentasjonen fra KD framstår her problematisk i et demokratisk perspektiv.
Sekulære skoler
KD sier: «Erfaring med de allerede etablerte livssynsskolene, tilsier at dette særlig vil kunne komme på spissen for skoler som søker om godkjenning på grunnlag av et sekulært livssyn, da tilbudet ved disse skolene i mindre grad skiller seg fra tilbudet ved offentlige skoler.
KFF er enige med departementet i at offentlige skoler i dag synes å være preget av et sekulært livssyn selv om overordnet del i læreplanen til Kunnskapsløftet 2020 viser til at opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, (…) Dersom sekulær her betyr at den offentlige skolen ikke har bundet seg til en bestemt religion eller livssyn, men garanterer for retten til å tro, kan dette fungere godt også for elever med et religiøst livssyn. Dette er en livssynsåpen skole som legger vekt på trosfrihet og retten til å uttrykke og leve i tråd med eget livssyn. Dessverre opplever mange elever og foreldre at den offentlige skolen i de senere årene har lagt et sekulært-ateistisk verdensbilde til grunn for sin undervisning. For elever med en tydelig religiøs forankring oppleves dette utfordrende og ekskluderende. Mange opplever at de ikke kan være seg selv i den offentlige skolen og søker seg derfor til en kristen friskole.
Dette er også en av flere grunner til at mange kristne friskoler ser seg nødt til å søke om utvidelse og mange foreldregrupper også ønsker å starte helt nye kristne skoler. Slik vi kjenner de kristne friskolene i Norge, er de er tydelige på egen verdiforankring, samtidig som de viser respekt for andres livssyn. Mange elever, uansett tro/livssyn kan i større grad kjenne seg hjemme og oppleve seg inkludert, nettopp fordi tro/livssyn er en integrert og åpen del av undervisningen der dette er relevant. Derfor er det viktig at det ikke blir lagt hindre i veien for at flere foreldre og elever kan få benytte seg at sin grunnleggende menneskerett til å velge skole i tråd med egen overbevisning.
KFF er enige med departementet i at offentlige skoler i dag synes å være preget av et sekulært livssyn selv om overordnet del i læreplanen til Kunnskapsløftet 2020 viser til at opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, (…) Dersom sekulær her betyr at den offentlige skolen ikke har bundet seg til en bestemt religion eller livssyn, men garanterer for retten til å tro, kan dette fungere godt også for elever med et religiøst livssyn. Dette er en livssynsåpen skole som legger vekt på trosfrihet og retten til å uttrykke og leve i tråd med eget livssyn. Dessverre opplever mange elever og foreldre at den offentlige skolen i de senere årene har lagt et sekulært-ateistisk verdensbilde til grunn for sin undervisning. For elever med en tydelig religiøs forankring oppleves dette utfordrende og ekskluderende. Mange opplever at de ikke kan være seg selv i den offentlige skolen og søker seg derfor til en kristen friskole.
Dette er også en av flere grunner til at mange kristne friskoler ser seg nødt til å søke om utvidelse og mange foreldregrupper også ønsker å starte helt nye kristne skoler. Slik vi kjenner de kristne friskolene i Norge, er de er tydelige på egen verdiforankring, samtidig som de viser respekt for andres livssyn. Mange elever, uansett tro/livssyn kan i større grad kjenne seg hjemme og oppleve seg inkludert, nettopp fordi tro/livssyn er en integrert og åpen del av undervisningen der dette er relevant. Derfor er det viktig at det ikke blir lagt hindre i veien for at flere foreldre og elever kan få benytte seg at sin grunnleggende menneskerett til å velge skole i tråd med egen overbevisning.