Dato: 10.03.2022 Svartype: Med merknad Kulturdepartementet (heretter KUD) har 10.12.2021 sendt på høring en evaluering av regionale filmsentre og filmfond gjennomført av Oslo Economics (heretter OE), på oppdrag av Norsk filminstitutt på vegne av KUD. Høringsfristen er 10.03.2022 . KUD viser til at bakgrunnen for evalueringen er en anmodning fra flertallet i kulturkomiteen i Stortinget, jf. Innst. 14 S (2018–2019), der departementet bes om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer. OE viser innledningsvis i rapporten til at NFI har definert følgende formål for evalueringen: · Å klargjøre formålet med de statlige tilskuddene som tildeles regionene, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer · Å vurdere i hvilken grad dagens fordeling av tilskudd og oppgaver, inkludert fondenes investeringsaktivitet, bidrar til måloppnåelse · Å vurdere om det finnes andre modeller for fordeling av oppgaver og tilskudd mellom filmsentre og filmfond, stimulere til en brede av finansieringskilder, og vurdere i hvilken grad disse vil bidra til måloppnåelse. KUD presiserer at høringsinstansene står fritt til å kommentere alle sider av evalueringen, men ber særlig om synspunkter på følgende temaer: 1. Valg av alternativ , jf. følgende skisser i OEs rapport: • Alternativ 0, nåsituasjonen • Alternativ 1: Oppgavespesialisering • Alternativ 2: Alternativ 1 + stimuleringstilskudd KUD ønsker innspill på hvilket av de tre alternativene som foretrekkes, og hvilke forutsetninger som eventuelt bør ligge til grunn for valg av alternativ. 2. Innretning på et eventuelt stimuleringstilskudd KUD ber om konkrete forslag til hvordan et eventuelt stimuleringstilskudd bør innrettes (omfang, kriterier, avgrensninger etc.). 3. Prosess Innspill og anbefalinger til videre prosess. 4. Regionbegrepet I kapittel 6.4 «Anbefalinger knyttet til øvrig forvaltning og behovet for prioriteringer», problematiseres regionbegrepet som ligger til grunn for tilskudd. Det er ønskelig med kommentarer til dette og synspunkter på eventuell geografisk avgrensning av de regionale tilskuddsordningene. 5. Generelle kommentarer Generelle innspill, synspunkter, presiseringer og kommentarer til rapporten. Vedtakskompetanse: Myndigheten til å avgi høringsuttalelse på vegne av Oslo kommune i saker som ikke er av prinsipiell betydning, er delegert til den enkelte byråd. Det vises til bystyrets vedtak 30.05.2001 sak 218, bystyrets vedtak 30.01.2013 sak 18 og til byrådets videredelegasjon i vedtak 03.07.2001 sak 1360. Vedtak: Oslo kommune avgir følgende høringsuttalelse: Innledningsvis vil Oslo kommune takke for muligheten til å komme med merknader til rapporten. Høringssvaret starter med punkt 5. Generelle kommentarer , siden kommunen i hovedsak har overordnede merknader til rapporten og formålet med denne. For ordens skyld opplyses om at Oslo kommune er deleier (40 pst.) i Viken Filmsenter AS og eneste eier i Oslo Filmfond AS, som ble etablert i 2021. For det første stiller Oslo kommune spørsmål til hvordan oppdraget er avgrenset og definert. Med anmodningen fra kulturkomiteen som utgangspunkt, kunne det forventes at evalueringen i større grad skulle ta tak i de problemstillingene som har forhindret en enhetlig praksis for filmsentrene. Dette gjelder særlig fordelingsmodellen til sentrene, hvor Oslo per i dag ikke er en del av beregningsgrunnlaget, og hvor Viken Filmsenter opplever en skjevfordeling av midler som forsterkes år for år. Det er overraskende at evaluering av fordelingsmodellen ikke er en del av mandatet som er gitt til OE, ettersom fordelingsmodellen er det mest konkrete verktøyet for å kunne skape en enhetlig praksis for tilskuddet. Videre oppfattes argumentasjonen i rapporten som å ha en sterk slagside for en ytterligere skjevfordeling av midler i Oslo-regionens disfavør. Denne argumentasjonen viser seg bl.a. i drøftingen av ulike begreper som «region» (se pkt. 4 nedenfor), «flere steder i Norge», «kraftsentra» og «enhetlig praksis». I gjennomgangen av oppdraget i kap. 1.2 konkluderer OE f.eks. med at sistnevnte må sees opp mot forståelsen av formålet med det regionale tilskuddet, og at «enhetlig praksis kan derfor fravikes i tilfeller der det er avgjørende å ta hensyn til regionale særegenheter for å oppnå hovedformålet med tilskuddet» (s. 8). Indirekte utleder OE videre at «enhetlig praksis» ikke betyr «likebehandling». I argumentasjonen vektlegger også OE en formulering i Meld. St. 30 (2014-2015) En framtidsrettet filmpolitikk om at det er «viktig at det legges til rette for noen solide, regionale kraftsentra som kan utgjøre en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet på det sentrale Østlandsområdet». Slik Oslo kommune oppfatter KUD, er dette bare ett av flere formål med den regionale filmpolitikken. Videre vektlegger rapporten i liten grad den kulturpolitiske begrunnelsen for filmsentrene, hvis formål beskrives i filmmeldingen som «å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen». Filmmeldingen må også leses i lys av den betydelige utviklingen på feltet som har funnet sted siden 2015. Meld. St. 30 (2014-2015) konkluderte departementet med at de regionale filmsentrene skal få tydeligere ansvar for barn og unge, inkludert talentutvikling og kompetansehevingstiltak fram til høyere utdanning, samt at de fortsatt skal bidra til utvikling av den lokale og regionale filmbransjen gjennom tildeling av tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm. Videre følger av meldingen at tilskudd til de regionale fondene har filmpolitiske mål: bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. De generelle formålene med statlige, regionale tilskudd er: «bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i norsk film gjennom en maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. I tillegg skal de regionale filmvirksomhetene bidra til å dyrke fram sterke regioner i norsk kulturliv, slippe lokaler krefter til, få flere stemmer i tale og gi barn og unge en inngangsport til filmkultur» (s. 65). Hensynet til barn og unge, talentutvikling, kompetanseheving, bransjeutvikling, mangfold og det å slippe lokale krefter og stemmer til, er like viktige i Osloregionen som andre steder i landet. Eksempelvis har en tredel av Oslos befolkning en annen landbakgrunn enn norsk, mot 18,5 prosent i landet sett under ett. At Oslo har det sterkeste filmmiljøet i landet, er ikke ensbetydende med at det ikke er behov for særlige tiltak på disse områdene i vår region. Dette er nettopp grunnen til at filmpolitikken har ulike nivåer. Og dermed er det vanskelig å se at formålene tilsier den radikale skjevfordelingen av midler på regionalt nivå som eksisterer i dag. I kap. 5 skisserer OE tre ulike nivåer av utfordringer: 1. Regional og nasjonal filmforvaltning, 2. Fordeling (hhv.) filmsentre og filmfond, og 3. Fordeling filmsentre og fordeling filmfond (dvs. intern fordeling av oppgaver og ressurser). Analysen i rapportens kapittel 6 er avgrenset til nivå 2; arbeidsdeling og allokering av ressurser mellom filmsentre på den ene siden og filmfond på den andre siden. Nivå 3 diskuteres i liten grad, og vil ifølge OE være gjenstand for videre arbeid på senere tidspunkt. På overordnet nivå mener Oslo kommune at rapporten dermed unnlater å besvare de mest sentrale problemstillingene som følger av mandatet, og som peker tilbake på Stortingets anmodning til KUD som ligger til grunn for at evalueringen er gjennomført. Denne avgrensningen gjenspeiles også i faktapresentasjonen i kapittel 3. Mens det er viet plass til f.eks. medlemstall i ulike forbund og fordeling av midler fra Kreativt Europa MEDIA, er oversikten over tildelte midler til regionale fond og sentre på helt overordnet nivå, og viser ikke fordelingen de sju sentrene og fire fondene imellom. Det er vanskelig å se hvorfor slike tall er utelatt i en evaluering av regional filmforvaltning. Ifølge Viken Filmsenters beregninger økte deres tilskudd fra 2017 til 2022 med 2,7 pst. (fra 13,6 mill.), mens tilskuddet til regionale filmsentre samlet økte med 39,2 pst. Etter etableringen av Filmfond AS i 2021 har Oslo kommune så langt bevilget totalt 14,0 mill. til investeringsmidler og drift av fondet. Fondet tildelte 6 mill. i investeringer på tampen av 2021, og det er allerede utlyst en ny tildelingsrunde med søknadsfrist medio mars hvor 3-4 mill. vil investeres i nye prosjekter. Så langt er Oslo Filmfond AS ikke bevilget midler over statsbudsjettet, mens de tre øvrige regionale filmfondene mottok totalt 34,6 mill. i tilskudd fra staten i 2021. OE viser til at Det påpekes fra aktører vi har snakket med at konkurransen om tilskudd er høyest i Osloområdet der det er mange flere søknader enn ellers i landet, og at dette isolert sett gjør det vanskeligere å etablere seg som aktør innenfor audiovisuell produksjon i Oslo. Vår forståelse er at utfordringen med hard konkurranse innad i en region er noe på siden av spørsmålet knyttet til et hovedformål med tilskuddsordningen (s. 26). At Oslo har et sterkt filmmiljø innebærer også at konkurransen er mye tøffere, spesielt for unge og nyutdannede talenter. Veien fra Grorud til NFI i Dronningens gate 16 kan oppleves like lang som fra Tromsø, og et lavterskeltilbud er dermed like viktig. Men uten en reell drøfting i lys av faktiske tall for fordeling av midler, antall søknader mv., misforstås eller undergraves informantenes poeng om utfordringen unge talenter i Oslo-regionen har med å nå opp. Rapporten viser til at Stortingets filmforlik av 2015 slo fast at den da pågående konsolideringen av de regionale fondene til tre fond, ikke måtte stenge døra for Osloregionen i en ny filmfondsstruktur. Stortinget ba regjeringen legge til rette for at et Oslo-fond eventuelt kunne opptas i strukturen i ettertid. Likevel vies mye plass i OEs rapport til å drøfte om det er naturlig å inkludere Oslo Filmfond i strukturen og likebehandle dette med de tre eksisterende regionale filmfondene. Det er også grunn til å påpeke at rapporten i hovedsak refererer til at det finnes tre og ikke fire regionale fond, til tross for at Oslo Filmfond ble etablert våren 2021. Det at Oslo har det sterkeste profesjonelle filmmiljøet i landet, kan ikke brukes som argument for at bransjen i vår region greier seg fint uten støtte eller stimuli på regionalt nivå, og i neste omgang for å svekke bransjen i Oslo. Et sterkt filmmiljø i Oslo-regionen kommer til syvende og sist hele landet til gode - i form av kompetanse og ressurser. Merknader til pkt. 1.-4.: 1. 1. Valg av alternativ For Oslos del er problemstillingen som gjelder oppgavefordeling mellom fond og senter per i dag lite aktuell. Før størrelsen på tilskuddsmidler til vår region avklares, er det ikke mulig å gjøre en reell vurdering av alternativ 1 og 2. Viken Filmsenter har eksempelvis svært mange aktuelle søkere til tilskuddsmidler for utvikling og produksjon av lange, kostnadskrevende formater, noe som dermed vil kreve at det tilføres betydelige midler. I tillegg er det slik at en mulig stor økning i Viken filmsenters oppgaver og ansvar vil kreve økte driftsmidler fra eierne, noe rapporten heller ikke tar stilling til. Fordeling av oppgaver og midler mellom NFI og det regionale nivået bør også avklares først. Ingen av de tre modellene framstår som hensiktsmessige, men i valget mellom disse er modell 0 å foretrekke. 2. 2. Innretning på et eventuelt stimuleringstilskudd Ettersom Oslo Filmfond så langt ikke har fått bevilget midler over statsbudsjettet, er det heller ingen tilskuddsmidler å overføre fra fond til senter. Et slikt scenario vil per i dag kun bety at Viken Filmsenter kommer enda dårligere ut blant filmsentrene enn i dag. Selv om det trolig er behov for å justere dagens ordning med statlige matchingmidler, stiller Oslo kommune spørsmål til å erstatte eksisterende ordning med en ny som ikke er konkretisert. 3. 3. Prosess Oslo kommune forventer at NFI og KUD har fokus på hvordan den regionale filmpolitikken kan fremme samarbeid mellom regionene, når rapporten skal følges opp. Det forventes at departementet legger inn friske midler til Oslo Filmfond ifm. revidert budsjett for 2022, i tråd med føringene i stortingsforliket i 2015 og regjeringpartienes alternative budsjettforslag høsten 2021. Dette forutsetter at kulturministeren øker den totale potten til regional filmforvaltning, slik at midler til Oslo Filmfond kommer i tillegg til, ikke på bekostning av, andre regionale filmvirksomheter. 4. 4. Regionbegrepet Som OE selv påpeker, slår regjeringen fast at regionalpolitikken dekker alle deler av landet. Likevel vies mye plass i rapporten til en diskusjon av regionbegrepet, og da særlig om det sentrale Østlandsområdet skal defineres som en region eller ikke. Oslo kommune oppfatter denne drøftingen som lite konstruktiv. Det er en selvfølge at Oslo og Viken er en filmregion, som med dagens inndeling strekker seg fra Halden via Stor-Oslo til Hemsedal. Vi trenger en regional filmpolitikk som dekker hele landet, og som gir muligheter for unge talenter og både brede og smale prosjekter uansett hvor man bor. Omar Samy Gamal byråd Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
