Gjelder tilbakemelding på: Høring - forslag til endring i regelverket for AAP
I NAV Asker har vi siden 2018 jobbet i et eget team med saker som når maksgrense for AAP. I løpet av denne tiden har vi gjort oss en del erfaringer og tanker som vi ønsker å dele med dere. Vår tilbakemelding er knyttet til høring - forslag til endringer i regelverk for AAP.
Vårt forslag er at vi i hovedsak avskaffer forlengelser på AAP, og heller satser på en ny vurdering av saker som nærmer seg tre år. Ved ny vurdering av AAP, uten karenstid, vil sakene vurderes av NAV-kontoret. Det er en fordel at vurderinger av ny periode med AAP gjøres på NAV-kontorene, der vi har kontakt med brukerne og lang erfaring i å vurdere innsatsbehov.
Vi har erfart at muligheter til flere ulike former for forlengelser er forvirrende og krevende saksbehandling. Etter 2018 har veileder i NAV brukt mye tid på å vurdere alternativ for unntak / andre ytelser, for så å sende saken til NAV Arbeid og ytelser som vurderer alt på nytt. Dersom man kutter ut unntaksvilkårene og baserer seg på ny vurdering, blir denne saksbehandlingen enklere. Dersom man fjerner karenstiden, blir det også mer forutsigbart for brukerne - de får en ny søknadsprosess.
Vi er usikre på om en mulig “ny framoverskuende arbeidsrettet unntaksadgang” er hensiktsmessig. Vårt forslag er at opptrappingsvedtak (vedtak i inntil tolv måneder når bruker arbeider inntil 80 prosent, jf. folketrygdloven § 11- 23 sjette ledd), legges utenom vanlig AAP-periode. Dette gjelder i dag for brukere som er ferdig avklart mot arbeid, jf. § 11-17. Vi mener at AAP-regelverket vil bli enklere å forstå for både brukere og veiledere hvis vi har færre forlengelser og unntak.
I høringsnotatet foreslås det at karensperioden avvikles, og at brukere kan søke om AAP på nytt. Søknaden skal da behandles tilsvarende en førstegangssøknad ved at det foretas en vurdering av om bruker har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent. Samtidig foreslås det at NAV skal vurdere om bruker har fulgt opp saken sin og bidratt tilstrekkelig til avklaring i forrige AAP-sak. Vi mener at dette blir feil. Alle som mottar AAP skal hele tiden vurderes om de fortsatt fyller vilkåret for § 11-5. Vi undres derfor på om en vurdering av § 11-5 er ment å være strengere enn ved førstegangsvurdering? Brukere har til enhver tid plikt til å følge opp saken sin, jf. § 11-7 og vi som veiledere har plikt til å følge opp brukerne.
Samtidig ser vi at dette har en klar sammenheng med hvor mange vi som veiledere følger opp. For å få en raskere avklaring for flest mulig som mottar AAP, mener vi at man bør sette et maksantall på brukere per AAP veileder. Dersom hver veileder har et begrenset antall brukere, kan vi bruke mer tid på hver sak. Vi kan ha flere samtaler som motiverer for aktivitet / tiltak, og raskere søke inn til riktig tiltak. Vi kan innhente flere uttalelser fra leger, stille oppfølgingsspørsmål til legene eller ha felles møte med behandlere. Vi kan i flere saker finne direktemeldte jobber til brukere. Vi kan raskere avklare om bruker er ufør. Vi har også mer tid til å følge opp personer som ikke følger avtalt plan eller ikke lengre har nedsatt arbeidsevne, slik at vi kan stanse ytelsen i disse sakene.
Vår erfaring etter å ha veiledet mennesker på AAP er at de fleste er engstelige for å få stans av AAP. Det vi har sett når brukere har fått karens, er enda flere fortvilte mennesker som mister ytelser de kanskje kunne hatt rett på, om en behandler hadde skrevet noe annet eller om deres veileder hadde hatt tid til å følge dem opp på en forsvarlig måte. Ikke alle har rett til andre ytelser fra NAV. De færreste blir friskere av å være i karens. Vi støtter at karensperioden avskaffes og håper at NAV styrkes i det viktige arbeidet med oppfølging av mennesker med nedsatt arbeidsevne.
Merethe Wichstrøm og Hani Zarabi, veiledere ved NAV Asker
I NAV Asker har vi siden 2018 jobbet i et eget team med saker som når maksgrense for AAP. I løpet av denne tiden har vi gjort oss en del erfaringer og tanker som vi ønsker å dele med dere. Vår tilbakemelding er knyttet til høring - forslag til endringer i regelverk for AAP.
Vårt forslag er at vi i hovedsak avskaffer forlengelser på AAP, og heller satser på en ny vurdering av saker som nærmer seg tre år. Ved ny vurdering av AAP, uten karenstid, vil sakene vurderes av NAV-kontoret. Det er en fordel at vurderinger av ny periode med AAP gjøres på NAV-kontorene, der vi har kontakt med brukerne og lang erfaring i å vurdere innsatsbehov.
Vi har erfart at muligheter til flere ulike former for forlengelser er forvirrende og krevende saksbehandling. Etter 2018 har veileder i NAV brukt mye tid på å vurdere alternativ for unntak / andre ytelser, for så å sende saken til NAV Arbeid og ytelser som vurderer alt på nytt. Dersom man kutter ut unntaksvilkårene og baserer seg på ny vurdering, blir denne saksbehandlingen enklere. Dersom man fjerner karenstiden, blir det også mer forutsigbart for brukerne - de får en ny søknadsprosess.
Vi er usikre på om en mulig “ny framoverskuende arbeidsrettet unntaksadgang” er hensiktsmessig. Vårt forslag er at opptrappingsvedtak (vedtak i inntil tolv måneder når bruker arbeider inntil 80 prosent, jf. folketrygdloven § 11- 23 sjette ledd), legges utenom vanlig AAP-periode. Dette gjelder i dag for brukere som er ferdig avklart mot arbeid, jf. § 11-17. Vi mener at AAP-regelverket vil bli enklere å forstå for både brukere og veiledere hvis vi har færre forlengelser og unntak.
I høringsnotatet foreslås det at karensperioden avvikles, og at brukere kan søke om AAP på nytt. Søknaden skal da behandles tilsvarende en førstegangssøknad ved at det foretas en vurdering av om bruker har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent. Samtidig foreslås det at NAV skal vurdere om bruker har fulgt opp saken sin og bidratt tilstrekkelig til avklaring i forrige AAP-sak. Vi mener at dette blir feil. Alle som mottar AAP skal hele tiden vurderes om de fortsatt fyller vilkåret for § 11-5. Vi undres derfor på om en vurdering av § 11-5 er ment å være strengere enn ved førstegangsvurdering? Brukere har til enhver tid plikt til å følge opp saken sin, jf. § 11-7 og vi som veiledere har plikt til å følge opp brukerne.
Samtidig ser vi at dette har en klar sammenheng med hvor mange vi som veiledere følger opp. For å få en raskere avklaring for flest mulig som mottar AAP, mener vi at man bør sette et maksantall på brukere per AAP veileder. Dersom hver veileder har et begrenset antall brukere, kan vi bruke mer tid på hver sak. Vi kan ha flere samtaler som motiverer for aktivitet / tiltak, og raskere søke inn til riktig tiltak. Vi kan innhente flere uttalelser fra leger, stille oppfølgingsspørsmål til legene eller ha felles møte med behandlere. Vi kan i flere saker finne direktemeldte jobber til brukere. Vi kan raskere avklare om bruker er ufør. Vi har også mer tid til å følge opp personer som ikke følger avtalt plan eller ikke lengre har nedsatt arbeidsevne, slik at vi kan stanse ytelsen i disse sakene.
Vår erfaring etter å ha veiledet mennesker på AAP er at de fleste er engstelige for å få stans av AAP. Det vi har sett når brukere har fått karens, er enda flere fortvilte mennesker som mister ytelser de kanskje kunne hatt rett på, om en behandler hadde skrevet noe annet eller om deres veileder hadde hatt tid til å følge dem opp på en forsvarlig måte. Ikke alle har rett til andre ytelser fra NAV. De færreste blir friskere av å være i karens. Vi støtter at karensperioden avskaffes og håper at NAV styrkes i det viktige arbeidet med oppfølging av mennesker med nedsatt arbeidsevne.
Merethe Wichstrøm og Hani Zarabi, veiledere ved NAV Asker