NHO viser til høringsnotat datert 21. januar 2022 med høringsfrist 4. mars 2022.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) foreslår å fjerne kravet om 52 uker karensperiode etter maksimal stønadsperiode før ny søknad kan innvilges, som er regulert i folketrygdlovens §11-31, og endre bestemmelsene for unntak av maksimal varighet i folketrygdlovens §11-12. AID foreslår også å etablere en overgangsordning for mottakere av arbeidsavklaringspenger for å sikre at disse ikke mister ytelsen i påvente av vurdering av rettigheter etter eventuelt nye regler.
NHOs vurdering av forslagene i høringsnotatet
NHO mener det er viktig at ordningen med arbeidsavklaringspenger utformes slik at mottakeren sikres tidlig, tett og koordinert oppfølging, slik at flest mulig skal komme raskt tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Formålet med innføringen av arbeidsavklaringspenger var å legge til rette for tettere oppfølging og kortere stønadsforløp sammenliknet med de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad (Ot.prp.nr.4 (2008–2009)).
Det er viktig at ordningen med arbeidsavklaringspenger har en innretning som sikrer rask og arbeidsrettet avklaring, samtidig som den gir tilstrekkelig tid for de som for eksempel trenger lengre medisinsk behandling for å kunne komme tilbake i jobb. NHO er bekymret for at de foreslåtte endringene vil kunne bidra til unødvendig lange avklaringsløp, og at dette vil kunne gå på bekostning av ressurser til tett oppfølging.
I høringsnotatet skriver AID at det er "indikasjoner på at tre år er for kort tid til å avklare arbeidsevnen til enkelte mottakere av arbeidsavklaringspenger", og at bortfall av inntektssikring kan gjøre det vanskelig "å holde fokus på arbeidsavklaring uten slik økonomisk trygghet". Slik vi tolker høringsnotatet så ønsker AID å imøtekomme denne utfordringen med to tiltak:
I dagens § 11-12 (2) er det rom for å forlenge stønadsperioden med inntil to år "dersom sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd, og (a) medlemmet først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, eller (b) medlemmet har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak". Videre i §11-12 (3); "Stønadsperioden kan også forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar på et opplæringstiltak". AID foreslår å utvide tredje ledd med " … eller dersom medlemmet etter en ny arbeidsevnevurdering (jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a) anses å være nær ved å bli satt i stand til å søke arbeid eller gjennomføre utdanning" .
Vi vil anta at disse unntaksbestemmelsene, inkludert foreslått endring, vil gi tilstrekkelig handlingsrom og tid til å avklare arbeidsevnen i de aller fleste situasjoner. Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten starter avklaringen så tidlig som mulig og at det stilles krav til adekvat medvirkning fra stønadsmottakeren. NHO mener også at det er behov for en nærmere innramming av hva det vil si "å være nær ved å bli satt i stand til..", slik at tidsangivelsen ikke blir for lang.
Vi vurderer at unntaksbestemmelsen i §11-12 er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for mer tid til avklaring for "enkelte mottakere av arbeidsavklaringspenger", og at det ikke vil være nødvendig å avvikle karensperioden i §11-31 i tillegg. Vi er urolige for at avvikling av karensperioden vil kunne bli oppfattet som, og i ytterste konsekvens praktisert som, en generell utvidelse av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger fra 3 til 6 år. NHO mener også at eventuelle større endringer må gjøres på et mer solid kunnskapsgrunnlag om effektene av de innstramningene som skjedde i 2018.
Flere unge må sikres alternativer til AAP
NHO er bekymret for økningen i helserelaterte ytelser blant unge. For mange unge på arbeidsavklaringspenger er helseproblemene ikke nødvendigvis hovedårsaken til at de er uten arbeid. For denne gruppen kan mottak av en helserelatert ytelse føre til overdrevet fokus på helsemessige utfordringer og svekke mulighetene til å komme i arbeid. NHO mener derfor det er behov for tiltak for å begrense inngangen til arbeidsavklaringspenger blant unge, og at flere får oppfølging uten at det krever en medisinsk diagnose eller et helserelatert stønadsforløp.
Vi vil oppfordre regjeringen til å følge opp forslagene fra Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring— Tiltak for økt sysselsetting) om en innsatsperiode på ett år før unge uten forutgående arbeidstilknytning kan få innvilget arbeidsavklaringspenger, og økt bruk av kvalifiseringsprogrammet som et alternativ til arbeidsavklaringspenger. Unge må sikres bedre og mer koordinert oppfølging på tvers av virkemiddelapparatet.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Anne Louise Aartun Bye, Avdelingsdirektør, Avdeling Arbeidsliv
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) foreslår å fjerne kravet om 52 uker karensperiode etter maksimal stønadsperiode før ny søknad kan innvilges, som er regulert i folketrygdlovens §11-31, og endre bestemmelsene for unntak av maksimal varighet i folketrygdlovens §11-12. AID foreslår også å etablere en overgangsordning for mottakere av arbeidsavklaringspenger for å sikre at disse ikke mister ytelsen i påvente av vurdering av rettigheter etter eventuelt nye regler.
NHOs vurdering av forslagene i høringsnotatet
NHO mener det er viktig at ordningen med arbeidsavklaringspenger utformes slik at mottakeren sikres tidlig, tett og koordinert oppfølging, slik at flest mulig skal komme raskt tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Formålet med innføringen av arbeidsavklaringspenger var å legge til rette for tettere oppfølging og kortere stønadsforløp sammenliknet med de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad (Ot.prp.nr.4 (2008–2009)).
Det er viktig at ordningen med arbeidsavklaringspenger har en innretning som sikrer rask og arbeidsrettet avklaring, samtidig som den gir tilstrekkelig tid for de som for eksempel trenger lengre medisinsk behandling for å kunne komme tilbake i jobb. NHO er bekymret for at de foreslåtte endringene vil kunne bidra til unødvendig lange avklaringsløp, og at dette vil kunne gå på bekostning av ressurser til tett oppfølging.
I høringsnotatet skriver AID at det er "indikasjoner på at tre år er for kort tid til å avklare arbeidsevnen til enkelte mottakere av arbeidsavklaringspenger", og at bortfall av inntektssikring kan gjøre det vanskelig "å holde fokus på arbeidsavklaring uten slik økonomisk trygghet". Slik vi tolker høringsnotatet så ønsker AID å imøtekomme denne utfordringen med to tiltak:
I dagens § 11-12 (2) er det rom for å forlenge stønadsperioden med inntil to år "dersom sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at medlemmets arbeidsevne ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd, og (a) medlemmet først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, eller (b) medlemmet har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak". Videre i §11-12 (3); "Stønadsperioden kan også forlenges i inntil to år dersom medlemmet deltar på et opplæringstiltak". AID foreslår å utvide tredje ledd med " … eller dersom medlemmet etter en ny arbeidsevnevurdering (jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a) anses å være nær ved å bli satt i stand til å søke arbeid eller gjennomføre utdanning" .
Vi vil anta at disse unntaksbestemmelsene, inkludert foreslått endring, vil gi tilstrekkelig handlingsrom og tid til å avklare arbeidsevnen i de aller fleste situasjoner. Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten starter avklaringen så tidlig som mulig og at det stilles krav til adekvat medvirkning fra stønadsmottakeren. NHO mener også at det er behov for en nærmere innramming av hva det vil si "å være nær ved å bli satt i stand til..", slik at tidsangivelsen ikke blir for lang.
Vi vurderer at unntaksbestemmelsen i §11-12 er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for mer tid til avklaring for "enkelte mottakere av arbeidsavklaringspenger", og at det ikke vil være nødvendig å avvikle karensperioden i §11-31 i tillegg. Vi er urolige for at avvikling av karensperioden vil kunne bli oppfattet som, og i ytterste konsekvens praktisert som, en generell utvidelse av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger fra 3 til 6 år. NHO mener også at eventuelle større endringer må gjøres på et mer solid kunnskapsgrunnlag om effektene av de innstramningene som skjedde i 2018.
Flere unge må sikres alternativer til AAP
NHO er bekymret for økningen i helserelaterte ytelser blant unge. For mange unge på arbeidsavklaringspenger er helseproblemene ikke nødvendigvis hovedårsaken til at de er uten arbeid. For denne gruppen kan mottak av en helserelatert ytelse føre til overdrevet fokus på helsemessige utfordringer og svekke mulighetene til å komme i arbeid. NHO mener derfor det er behov for tiltak for å begrense inngangen til arbeidsavklaringspenger blant unge, og at flere får oppfølging uten at det krever en medisinsk diagnose eller et helserelatert stønadsforløp.
Vi vil oppfordre regjeringen til å følge opp forslagene fra Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring— Tiltak for økt sysselsetting) om en innsatsperiode på ett år før unge uten forutgående arbeidstilknytning kan få innvilget arbeidsavklaringspenger, og økt bruk av kvalifiseringsprogrammet som et alternativ til arbeidsavklaringspenger. Unge må sikres bedre og mer koordinert oppfølging på tvers av virkemiddelapparatet.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Anne Louise Aartun Bye, Avdelingsdirektør, Avdeling Arbeidsliv