Høringssvar – utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
Vi viser til høringsnotat av 19. mai 2025 med høringsfrist 30. juni 2025.
I forslaget legges det opp til en permanent utsettelsesordning for betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier virksomhetsformue. Ordningen skal ha et terskelbeløp på 30 000 kroner, utsettelse gis i inntil 3 år og det beregnes rente fastsatt til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter – som for tiden gir en rente på 9,25 pst. Det er – til forskjell fra tidligere midlertidige ordninger – ikke noe krav til negativt årsresultat i selskapet for at eier skal kunne benytte ordningen.
Det er positivt at departementet anerkjenner at formuesskatten kan skape likviditetsutfordringer for bedriftseiere. Overordnet må utsettelsesordningen anses som et plaster på såret. Etter NHOs syn er det større behov for å ta tak i det underliggende problemet. Norge kan ikke over tid ha et skattenivå på investeringer norsk-bosatte privatpersoner gjør i næringslivet som er høyere enn i de fleste andre land, inkludert vårt naboland Sverige. Det gir mindre norsk privat kapital som kan investeres i næringslivet, og mer utflytting av gründere, eiere og investorer. Derfor må formuesskatten på næringsformuen avvikles.
Nedenfor kommenteres fristen for å kreve utsettelse og rentefastsettelsen nærmere.
Frist for å kreve utsettelse
I forslaget legges det opp til at skattyter må kreve utsettelse innen 15. januar i inntektsåret for formuesskatt som blir fastsatt året etter (skattefastsettingsåret). For mange bedrifter kan den økonomiske situasjonen endre seg gjennom året, noen ganger dramatisk. Derfor kan forskuddsskatten endres i slike tilfeller. Ordningen vil bli mer fleksibel om skattyter kan velge å kreve utsettelse med betalingen også på et senere tidspunkt, f.eks. i forbindelse med eventuell endring av forskuddsskatten og/eller ved innsending av skattemelding.
Renten ved bruk av ordningen vil bli høy hvis den beregnes slik departementet legger opp til. Departementet begrunner bl.a. dette med at ordningen bare skal gjelde for eiere av selskaper med reelle likviditetsproblemer. Dette kan imidlertid også begrunne at renten bør være noe lavere, slik at de som trenger hjelp ikke får belastningen med også å måtte betale svært høye renter. Det er etter NHOs syn lite trolig at ordningen vil bli brukt i noen særlig utstrekning gitt rentebetingelsene. Dette er også erfaringen fra tidligere midlertidige ordninger.
En personlig skattyter som flytter ut av landet og må betale utflyttingsskatt kan utsette betaling av skatten i inntil 12 år, jf. sktl. § 10-70 (7) bokstav b. I disse tilfellene skal det beregnes rente etter satsene i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd jf. FSFIN § 10-70-1 (6). Her er renten styringsrenten tillagt ett prosentpoeng. Etter NHOs syn bør heller denne renten benyttes. Dette vil også gi en rente av en viss størrelse som sammen med begrensningen til tre års utsettelse gjør misbruk av ordningen lite sannsynlig. Om ordningen mot formodning skulle bli brukt i større utstrekning enn departementet ønsker, kan den heller revideres.
Avslutningsvis mener NHO, som nevnt, at en avvikling av formuesskatten på arbeidende kapital er en vesentlig bedre løsning enn innføring av en utsettelsesordning, som departementet selv uttaler at "vil være administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten". NHO støtter likevel innføring av forslaget om utsettelsesordning fordi det er bedre å ha ordningen enn å ikke ha den. Vi mener at fristen for å kreve utsettelse bør være mer fleksibel og at rentenivået bør justeres noe ned, slik at ordningen faktisk oppleves som en hjelp for de som har likviditetsproblemer på grunn av formuesskatten.
I forslaget legges det opp til en permanent utsettelsesordning for betaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier virksomhetsformue. Ordningen skal ha et terskelbeløp på 30 000 kroner, utsettelse gis i inntil 3 år og det beregnes rente fastsatt til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter – som for tiden gir en rente på 9,25 pst. Det er – til forskjell fra tidligere midlertidige ordninger – ikke noe krav til negativt årsresultat i selskapet for at eier skal kunne benytte ordningen.
Det er positivt at departementet anerkjenner at formuesskatten kan skape likviditetsutfordringer for bedriftseiere. Overordnet må utsettelsesordningen anses som et plaster på såret. Etter NHOs syn er det større behov for å ta tak i det underliggende problemet. Norge kan ikke over tid ha et skattenivå på investeringer norsk-bosatte privatpersoner gjør i næringslivet som er høyere enn i de fleste andre land, inkludert vårt naboland Sverige. Det gir mindre norsk privat kapital som kan investeres i næringslivet, og mer utflytting av gründere, eiere og investorer. Derfor må formuesskatten på næringsformuen avvikles.
Nedenfor kommenteres fristen for å kreve utsettelse og rentefastsettelsen nærmere.
Frist for å kreve utsettelse
I forslaget legges det opp til at skattyter må kreve utsettelse innen 15. januar i inntektsåret for formuesskatt som blir fastsatt året etter (skattefastsettingsåret). For mange bedrifter kan den økonomiske situasjonen endre seg gjennom året, noen ganger dramatisk. Derfor kan forskuddsskatten endres i slike tilfeller. Ordningen vil bli mer fleksibel om skattyter kan velge å kreve utsettelse med betalingen også på et senere tidspunkt, f.eks. i forbindelse med eventuell endring av forskuddsskatten og/eller ved innsending av skattemelding.
Renten ved bruk av ordningen vil bli høy hvis den beregnes slik departementet legger opp til. Departementet begrunner bl.a. dette med at ordningen bare skal gjelde for eiere av selskaper med reelle likviditetsproblemer. Dette kan imidlertid også begrunne at renten bør være noe lavere, slik at de som trenger hjelp ikke får belastningen med også å måtte betale svært høye renter. Det er etter NHOs syn lite trolig at ordningen vil bli brukt i noen særlig utstrekning gitt rentebetingelsene. Dette er også erfaringen fra tidligere midlertidige ordninger.
En personlig skattyter som flytter ut av landet og må betale utflyttingsskatt kan utsette betaling av skatten i inntil 12 år, jf. sktl. § 10-70 (7) bokstav b. I disse tilfellene skal det beregnes rente etter satsene i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd jf. FSFIN § 10-70-1 (6). Her er renten styringsrenten tillagt ett prosentpoeng. Etter NHOs syn bør heller denne renten benyttes. Dette vil også gi en rente av en viss størrelse som sammen med begrensningen til tre års utsettelse gjør misbruk av ordningen lite sannsynlig. Om ordningen mot formodning skulle bli brukt i større utstrekning enn departementet ønsker, kan den heller revideres.
Avslutningsvis mener NHO, som nevnt, at en avvikling av formuesskatten på arbeidende kapital er en vesentlig bedre løsning enn innføring av en utsettelsesordning, som departementet selv uttaler at "vil være administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten". NHO støtter likevel innføring av forslaget om utsettelsesordning fordi det er bedre å ha ordningen enn å ikke ha den. Vi mener at fristen for å kreve utsettelse bør være mer fleksibel og at rentenivået bør justeres noe ned, slik at ordningen faktisk oppleves som en hjelp for de som har likviditetsproblemer på grunn av formuesskatten.