Høringssvar – Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
Ønsker med dette å gi innspill til forslaget om utsettelsesordning for betaling av formuesskatt ved lån eller investering i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, jf. høringsnotatet publisert 19. mai 2025.
Innledning
Det er positivt at Finansdepartementet anerkjenner utfordringen med formuesskatt på illikvide aksjer i selskaper som ikke utbetaler utbytte. Samtidig viser forslaget en grunnleggende manglende forståelse for hvordan gründerskap og risikokapital fungerer i praksis.
En utsettelsesordning for formuesskatt på papirgevinster løser ikke problemet, den forsterker det. Dette er ikke en løsning som avhjelper norske gründere og vekstbedrifter. Det er en symbolpolitisk gest, ikke reell næringspolitikk.
En utsettelsesordning for formuesskatt på papirgevinster løser ikke problemet, den forsterker det. Dette er ikke en løsning som avhjelper norske gründere og vekstbedrifter. Det er en symbolpolitisk gest, ikke reell næringspolitikk.
En utsettelse er ikke en løsning
Utfordringen for norske gründere og eiere av vekstselskaper handler ikke om når formuesskatten skal betales, men hvorfor den skal betales på urealiserte og illikvide verdier i det hele tatt.
Et typisk oppstartsselskap har ingen eller lav inntjening i startfasen. All kapital reinvesteres, og eiere tar høy risiko uten garanti for gevinst. At man samtidig pålegges formuesskatt på en verdi som ikke kan realiseres, og som i praksis er en papirverdi, fremstår som direkte motarbeidende for innovasjon og verdiskaping i Norge.
En utsettelsesordning utsetter bare problemet, den løser det ikke. Den påfører gründere og investorer en gjeldsbyrde til staten på investeringer som ennå ikke har gitt avkastning. Dette øker usikkerheten, svekker motivasjonen til å bygge selskaper i Norge, og styrker argumentene for å flytte virksomhet og kapital til utlandet.
Et typisk oppstartsselskap har ingen eller lav inntjening i startfasen. All kapital reinvesteres, og eiere tar høy risiko uten garanti for gevinst. At man samtidig pålegges formuesskatt på en verdi som ikke kan realiseres, og som i praksis er en papirverdi, fremstår som direkte motarbeidende for innovasjon og verdiskaping i Norge.
En utsettelsesordning utsetter bare problemet, den løser det ikke. Den påfører gründere og investorer en gjeldsbyrde til staten på investeringer som ennå ikke har gitt avkastning. Dette øker usikkerheten, svekker motivasjonen til å bygge selskaper i Norge, og styrker argumentene for å flytte virksomhet og kapital til utlandet.
Økt kapitalflukt og svekket konkurransekraft
Mange gründere har allerede begynt å flytte eierskap og virksomhet ut av Norge, til land der man ikke beskattes på urealiserte gevinster. Sveits, Sverige og flere andre land tilbyr langt bedre rammevilkår for risikokapital og oppstartsselskaper.
Dette forslaget, til tross for mulige gode intensjoner, fremstår derfor som en indirekte invitasjon til å gi opp Norge som gründerland. Det oppfattes som nok et bevis på at man i det politiske Norge, og særlig i Arbeiderpartiets skattepolitikk, ikke forstår eller verdsetter innsatsen, risikoen og langsiktigheten som kreves for å bygge nye selskaper.
Ja, retorikken blant mange norske gründere i dag er at dette ligner mer på et system man rømmer fra, ikke bygger i. For mange oppleves det som en skremmende utvikling, og det snakkes åpent blant unge gründere (uten kapital) om "å rømme fra statskapitalistiske Norge". Det kan oppfattes for noen som sterkt sagt, men det er også et tydelig tegn på hvor stor avstanden har blitt mellom politikernes virkelighetsforståelse og gründerens hverdag.
Dette forslaget, til tross for mulige gode intensjoner, fremstår derfor som en indirekte invitasjon til å gi opp Norge som gründerland. Det oppfattes som nok et bevis på at man i det politiske Norge, og særlig i Arbeiderpartiets skattepolitikk, ikke forstår eller verdsetter innsatsen, risikoen og langsiktigheten som kreves for å bygge nye selskaper.
Ja, retorikken blant mange norske gründere i dag er at dette ligner mer på et system man rømmer fra, ikke bygger i. For mange oppleves det som en skremmende utvikling, og det snakkes åpent blant unge gründere (uten kapital) om "å rømme fra statskapitalistiske Norge". Det kan oppfattes for noen som sterkt sagt, men det er også et tydelig tegn på hvor stor avstanden har blitt mellom politikernes virkelighetsforståelse og gründerens hverdag.
Et bedre alternativ
Dersom Norge ønsker å være et land for fremtidens verdiskaping, må formuesskatten på arbeidende kapital fjernes – eller i det minste fritas for eierskap i unoterte selskaper hvor eier også er aktiv deltaker.
Alternativt bør man vurdere en modell der formuesskatten utsettes til faktisk realisasjon, slik som gevinster beskattes. Dette ville i det minste fremstått noe mer logisk og i tråd med prinsippene for risikobasert kapital.
Alternativt bør man vurdere en modell der formuesskatten utsettes til faktisk realisasjon, slik som gevinster beskattes. Dette ville i det minste fremstått noe mer logisk og i tråd med prinsippene for risikobasert kapital.
Oppsummering
Forslaget om en utsettelsesordning er i praksis en forsinket belastning som ikke adresserer den reelle utfordringen. Det vil gjøre lite for å dempe kapitalflukten, og kan snarere forsterke den.
Dersom Norge ønsker flere gründere, investeringer og innovasjon, må man slutte å straffe dem som faktisk prøver å bygge. Dette forslaget er intet annet enn enda en åpen invitasjon til å forlate landet, ikke til å bygge det. Det er rett og slett et skremmende dårlig forslag.
Dersom Norge ønsker flere gründere, investeringer og innovasjon, må man slutte å straffe dem som faktisk prøver å bygge. Dette forslaget er intet annet enn enda en åpen invitasjon til å forlate landet, ikke til å bygge det. Det er rett og slett et skremmende dårlig forslag.