Dato: 17.10.2025 Svartype: Med merknad Jeg er lærer på en videregående skole. De fleste elevene på skolen har hovedmål bokmål. Fylkeskommunens målvedtak er nynorsk. Jeg jobber altså ved en av skolene som ville ha opplevd negative konsekvenser uavhengig av hvilket vedtak fylket hadde gjort. Det var viktig og riktig å innføre overgangsordningen i forskrift til opplæringsloven § 23-9. Et vedtak om nynorsk ville ikke ha vært i tråd med de fleste elevenes hovedmål. Det er også sannsynlig at noen lærere ville ha opplevd utfordringer ved å formidle pensum på målformen de ikke vanligvis bruker. Samlet ville dette kunne ha påvirket resultatene til elevene negativt. Det er naturlig å tenke at denne effekten er størst for elevene med faglige eller språklige utfordringer. I så fall ville dette ha redusert antall elever som fullfører med bestått. Et vedtak om bokmål ville ha frarøvet elevene en viktig mulighet til å møte naturlig og korrekt nynorsk i en faglig kontekst. Flere lærere ved skolen bruker nynorsk i hverdagen og følgelig i sin undervisning. Andre lærere viser eksamensoppgaver på begge målformer. Et vedtak om bokmål ville ha redusert nynorsk til et språk man bare møter i skjønnlitteratur eller teori i norsktimene i stedet for en levende del av skolemiljøet. Forslaget om at det skal være mulig å vedta at en skole skal være språknøytral er en klar forbedring fra dagens lov. Jeg mener likevel at det at man i forskrift måtte utsette innføringen pga. negative reaksjoner viser at regulering av opplæringsmål ikke er hensiktsmessig i den videregående skolen. Mitt primære synspunkt er derfor fortsatt at målformen i den skriftlige opplæringen i den videregående skolen best reguleres av lærere og elever i klasserommet, ikke i lov eller forskrift. Som et minmum bør altså teksten "i den skriftlege opplæringa og" fjernes fra det nye leddet om fylkeskommunen. Om det er ønskelig at kommunikasjonsmålet til skolene skal kunne avvike fra fylkenes målvedtak bør § 15-2 lyde: 15-2. Hovudmål på kvar skole Kommunen gir forskrift om kva skriftspråk som skal vere hovudmålet på kvar skole, anten bokmål eller nynorsk. Skolen skal bruke hovudmålet i den skriftlege opplæringa og i den skriftlege kommunikasjonen med elevane og foreldra. Fylkeskommunen gir forskrift om kva skriftspråk som skal vere hovudmålet på kvar skole, eller om at skolen skal vere skriftspråkleg nøytral. Dersom skolen har valt bokmål eller nynorsk som hovudmål, skal skolen bruke hovudmålet i den skriftlege kommunikasjonen med elevane og foreldra. I samband med skifte av hovudmål på ein grunnskole eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre i kommunen krev det, skal det haldast rådgivande røysting. Nytt vedtak om hovudmål kan ikkje gjerast før det har gått fem år. Departementet kan gi forskrift om røysterett, ansvar for røystinga og organisering av røystinga. Alternativt kan det være ønskelig at den skriftlige kommunikasjonen skjer på målformen fylket har vedtatt. I så fall kan er det tilstrekkelig at "og fylkeskommunen" fjernes fra dagens § 15-2. Dette var status med forrige opplæringslov, og på grunn av overgangsordningen er dette fortsatt gjeldende praksis i dag. Dette fungerte og fungerer. Den opprinnelige lovendringen hadde ingen tilstrekkelig begrunnelse og bør reverseres. Det er et behov for å gjøre endring. Forslaget i høringsnotatet støttes sammenlignet med nullalternativet, men det finnes bedre løsninger. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
