Maritim Opplæring Sørvest mener at det vil være et stort tap og brudd med en årelang tradisjon, hvis skoleskip som driver yrkesfaglige opplæring ikke lenger skal være omfattet av loven.
Vi mener at Friskolelovens § 2-1 andre ledd fortsatt skal ha med seg punkt h) «kan skoler få godkjenning for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram.»
Vår vurdering er at slik loven nå formuleres så vil det strupe skoleskip så mye at vi kan risikere at vi over tid ikke lenger har skoleskip. Den maritime næringen har brukt skoleskip til utdanning av nye sjøfolk i svært mange år. Skoleskipet «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip allerede i 1881, og det forundrer oss at regjeringen vil strupe ned en institusjon som snart er 150 år gammel. For en maritim videregående skole er et skoleskip det beste «verktøyet» skolen kan ha i opplæringen av nye sjøfolk.
Skoleskipene er landsdekkende skoler og er et svært verdifullt supplement til de landbaserte videregående maritime skolene. Flere av de landbaserte skolene har også et samarbeid med skoleskipene. I tillegg til å utdanne dyktige elever, er skoleskipene også en viktig ressurs i rekrutteringen. Samarbeidet mellom næringen og skoleskipene utgjør en viktig del av fremtidig rekruttering til maritim utdanning.
Den maritime næringen i Norge har i flere år opplevd at der ikke er nok søkere til læreplassene. Ut fra dette ønsker Maritim Opplæring Sørvest at det opprettes flere elevplasser på vg2 maritime fag ved skoleskipene. Rederiene har de siste årene hatt et økende behov for lærlinger med bakgrunn fra vg2 maritime fag. Det er flere grunner til at det økende behovet for lærlinger. En av grunnene er at fylkeskommunen, ved inngåelse av nye kontrakter for ferjesamband, setter inn krav om opplæringsstillinger om bord. Dette er ferjerederiene svært positive til, men vi er da avhengige av at det blir utdannet nok elever til at vi kan fylle de opplæringsstillingene det er krav om. I tillegg opplever nærskipsfarten, da spesielt den delen som er rettet mot havbruksnæringen, gode tider. Det kontraheres stadig større brønnbåter, bløggebåter og arbeidsbåter. Noe som gjør at også denne delen næringen har et økende behov for sjøfolk. En tredje grunn er at regjeringen har et krav om opplæringsstillinger for rederier som ønsker å registrere seg i NIS-registret og seile under norsk flagg og være tilsluttet nettolønnsordningen. Et krav som næringen støtter fult ut. Regjeringen og Sjøfartsdirektoratet har et sterkt ønske om at flest mulig av den norske flåten, seiler med norsk flagg. Da er det helt avgjørende at rederiene får dekket sitt behov for opplæringsstillinger, stillinger som den norske stat setter krav om.
Hvis dette punktet i paragrafen likevel skulle bli fjernet, ber vi om at det blir gjort unntak for skoleskipene, slik at de kan videreutvikle skolene.
Vi mener at Friskolelovens § 2-1 andre ledd fortsatt skal ha med seg punkt h) «kan skoler få godkjenning for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram.»
Vår vurdering er at slik loven nå formuleres så vil det strupe skoleskip så mye at vi kan risikere at vi over tid ikke lenger har skoleskip. Den maritime næringen har brukt skoleskip til utdanning av nye sjøfolk i svært mange år. Skoleskipet «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip allerede i 1881, og det forundrer oss at regjeringen vil strupe ned en institusjon som snart er 150 år gammel. For en maritim videregående skole er et skoleskip det beste «verktøyet» skolen kan ha i opplæringen av nye sjøfolk.
Skoleskipene er landsdekkende skoler og er et svært verdifullt supplement til de landbaserte videregående maritime skolene. Flere av de landbaserte skolene har også et samarbeid med skoleskipene. I tillegg til å utdanne dyktige elever, er skoleskipene også en viktig ressurs i rekrutteringen. Samarbeidet mellom næringen og skoleskipene utgjør en viktig del av fremtidig rekruttering til maritim utdanning.
Den maritime næringen i Norge har i flere år opplevd at der ikke er nok søkere til læreplassene. Ut fra dette ønsker Maritim Opplæring Sørvest at det opprettes flere elevplasser på vg2 maritime fag ved skoleskipene. Rederiene har de siste årene hatt et økende behov for lærlinger med bakgrunn fra vg2 maritime fag. Det er flere grunner til at det økende behovet for lærlinger. En av grunnene er at fylkeskommunen, ved inngåelse av nye kontrakter for ferjesamband, setter inn krav om opplæringsstillinger om bord. Dette er ferjerederiene svært positive til, men vi er da avhengige av at det blir utdannet nok elever til at vi kan fylle de opplæringsstillingene det er krav om. I tillegg opplever nærskipsfarten, da spesielt den delen som er rettet mot havbruksnæringen, gode tider. Det kontraheres stadig større brønnbåter, bløggebåter og arbeidsbåter. Noe som gjør at også denne delen næringen har et økende behov for sjøfolk. En tredje grunn er at regjeringen har et krav om opplæringsstillinger for rederier som ønsker å registrere seg i NIS-registret og seile under norsk flagg og være tilsluttet nettolønnsordningen. Et krav som næringen støtter fult ut. Regjeringen og Sjøfartsdirektoratet har et sterkt ønske om at flest mulig av den norske flåten, seiler med norsk flagg. Da er det helt avgjørende at rederiene får dekket sitt behov for opplæringsstillinger, stillinger som den norske stat setter krav om.
Hvis dette punktet i paragrafen likevel skulle bli fjernet, ber vi om at det blir gjort unntak for skoleskipene, slik at de kan videreutvikle skolene.