PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. Vi representerer 2.100 barnehager med om lag 36.000 ansatte, som igjen leverer barnehagetilbud til cirka 117.000 barn. Våre medlemmer er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Vi jobber hver dag for å øke kvaliteten og verdiskapningen i medlemsbarnehagene, til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.
Friskolelovens muligheter er for PBL mest relevant som fremtidig verktøy for å stadig øke kompetansen både blant ansatte som er i sektoren, og de som er på vei inn.
Gode og fleksible tilbud om fagopplæring må antas å bli mer interessante for sektoren i årene fremover.
PBL registrerer at lovens navn foreslås endret. Man vil bort til det som etter hvert er en delvis innarbeidet sondring mellom private skoler med rett til offentlig finansiering (friskoler), og private skoler uten rett. At begge typer skoler skal ha samme benevnelse er i og for seg greit. Bruk av begrepet privat skole er i seg selv uproblematisk for de fleste, og på lik linje med at private barnehager i lovgivning tidligere har vært benevnt som «ikke-kommunale barnehager», så hadde det ingen praktisk påviselig effekt. Barnehagene ble og blir betegnet som private, helt uavhengig av hva loven la opp til.
PBLs primære interesse i denne høringen, er å gi innspill til forslag om fjerning av § 2-1 andre ledd bokstav h).
Det er vel å bra at lokale folkevalgte har hovedansvaret for prioritering og struktur i videregående opplæringstilbud, men det er etter PBLs syn også behov for å bevare en mulighet til å etablere særlig bransjespesifikke tilbud i regi av private aktører.
Dersom man skal lykkes med å gjøre fagarbeiderkompetanse mer attraktivt for barnehagesektoren, eller det skal beredes grunn for å stille formelle krav om slik kompetanse, så er det utelukkende positivt at flere krefter kan bidra til tilrettelagte opplæringstilbud.
For enkelte bransjer kan det å selv sørge for at ønskede utdanningstilbud relativt raskt blir etablert, og med en innretning som passer bransjens spesifikke behov, være avgjørende.
Det er også gode argumenter for å kunne innrette opplæringen etter andre modeller enn hva som er hovedregelen i de offentlige skolene, både for å øke attraksjonen blant elever og arbeidsgivere, og for å sikre tilstrekkelig kapasitet på riktig sted til riktig tid. PBL har blant annet lagt merke til hvordan organisasjonen NESO over år har demonstrert hvordan man oppnår svært gode resultater med en offensiv tilnærming til utdanning av de fagfolkene som etterspørres i entreprenørbransjen.
PBL mener derfor det fremdeles må være mulig for blant annet bransjeorganisasjoner å tilby alternative former for videregående opplæring som kan avhjelpe egen sektors behov for kompetanseutvikling. Vi støtter dermed ikke forslaget om å fjerne muligheten som i dag ligger i paragrafens bokstav h).
Friskolelovens muligheter er for PBL mest relevant som fremtidig verktøy for å stadig øke kompetansen både blant ansatte som er i sektoren, og de som er på vei inn.
Gode og fleksible tilbud om fagopplæring må antas å bli mer interessante for sektoren i årene fremover.
PBL registrerer at lovens navn foreslås endret. Man vil bort til det som etter hvert er en delvis innarbeidet sondring mellom private skoler med rett til offentlig finansiering (friskoler), og private skoler uten rett. At begge typer skoler skal ha samme benevnelse er i og for seg greit. Bruk av begrepet privat skole er i seg selv uproblematisk for de fleste, og på lik linje med at private barnehager i lovgivning tidligere har vært benevnt som «ikke-kommunale barnehager», så hadde det ingen praktisk påviselig effekt. Barnehagene ble og blir betegnet som private, helt uavhengig av hva loven la opp til.
PBLs primære interesse i denne høringen, er å gi innspill til forslag om fjerning av § 2-1 andre ledd bokstav h).
Det er vel å bra at lokale folkevalgte har hovedansvaret for prioritering og struktur i videregående opplæringstilbud, men det er etter PBLs syn også behov for å bevare en mulighet til å etablere særlig bransjespesifikke tilbud i regi av private aktører.
Dersom man skal lykkes med å gjøre fagarbeiderkompetanse mer attraktivt for barnehagesektoren, eller det skal beredes grunn for å stille formelle krav om slik kompetanse, så er det utelukkende positivt at flere krefter kan bidra til tilrettelagte opplæringstilbud.
For enkelte bransjer kan det å selv sørge for at ønskede utdanningstilbud relativt raskt blir etablert, og med en innretning som passer bransjens spesifikke behov, være avgjørende.
Det er også gode argumenter for å kunne innrette opplæringen etter andre modeller enn hva som er hovedregelen i de offentlige skolene, både for å øke attraksjonen blant elever og arbeidsgivere, og for å sikre tilstrekkelig kapasitet på riktig sted til riktig tid. PBL har blant annet lagt merke til hvordan organisasjonen NESO over år har demonstrert hvordan man oppnår svært gode resultater med en offensiv tilnærming til utdanning av de fagfolkene som etterspørres i entreprenørbransjen.
PBL mener derfor det fremdeles må være mulig for blant annet bransjeorganisasjoner å tilby alternative former for videregående opplæring som kan avhjelpe egen sektors behov for kompetanseutvikling. Vi støtter dermed ikke forslaget om å fjerne muligheten som i dag ligger i paragrafens bokstav h).