1 Skillet mellom ideelle friskoler og skoler drevet av kommersielle aktører
Lovverket bør skille mellom ideelle friskoler og skoler drevet av kommersielle aktører. Med dagens lovverk reguleres ideelle friskoler på samme måte som kommersielle frittstående skoler der eiere kan ha til hensikt å skaffe økonomisk utbytte av egen skoledrift. Denne lovgivningen ivaretar dermed ikke ideelle skolers egenart. Ideelle skoler ble stiftet på grunnlag av idealisme, pedagogisk og religiøs overbevisning, og med barn og ungdoms egne behov for øye, alt sammen med stor grad av dugnadsinnsats. Slike initiativ har senere vist seg å være viktige byggesteiner i vår moderne velferdssamfunn. Det hadde derfor vært å forvente at dagens regjering verdsatte ideelle friskolers historiske og nåtidige samfunnsbidrag.
Lovens tittel bør ikke endres til «Privatskoleloven». Historisk gir benevnelsen konnotasjoner til dyre skoler for en økonomisk godt bemidlet samfunnsklasse. Under siste høsts valgkamp valgte politiske og ideologiske motstandere av frittstående skoler bevisst navnet «privatskoler» i sin retorikk mot skolene. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at hensikten var å spille på nevnte konnotasjoner. Dagens ideelle friskoler hører ikke hjemme i en slik kontekst. Derimot er skolenes samfunnsbidrag, sitt antall tatt i betraktning, meget sterkt når det gjelder å ivareta hele bredden av elever, inklusiv elever med særskilte sosial- og spesialpedagogiske behov.
Eierne bak ideelle friskoler er frie og selvstendige organisasjoner. Ingen av disse har ordet «privat» i navnet. Heller ikke presenterer de seg som private organisasjoner. Også av den grunn blir tittelen «Privatskoleloven» fremmedartet.
Når det er snakk om ideelle frittstående skoler i internasjonal sammenheng, dominerer benevnelsene «independent school», «non-governmental school» og «non-state school». Dette skulle være en grunn til at man også i norsk nasjonal sammenheng benyttet en tittel som lå nærmest opp til disse benevnelsene.
3 Godkjenningsordningen
Dagens godkjenningsordning bør beholdes. Å svekke ideelle friskolers godkjenningsgrunnlag i den hensikt å styrke offentlig skole, vil være en ensretting i demokratiet som svekker det kulturelle, religiøse og pedagogiske mangfoldet. I tillegg svekkes foreldreretten til selv å velge opplæring for egne barn, jf. ØSK artikkel 13 nr 3.
Det er ikke realistisk at offentlige skoler alene skal kunne imøtekomme mangfoldet av elever, foreldre, lærere, ulike samfunnsgrupper, osv. Derfor bør et demokratisk samfunn legge til rette for at ikke-offentlige friskoler skal kunne bidra til å ivareta mangfold og kvalitet i norske skoler.
Lovverket bør skille mellom ideelle friskoler og skoler drevet av kommersielle aktører. Med dagens lovverk reguleres ideelle friskoler på samme måte som kommersielle frittstående skoler der eiere kan ha til hensikt å skaffe økonomisk utbytte av egen skoledrift. Denne lovgivningen ivaretar dermed ikke ideelle skolers egenart. Ideelle skoler ble stiftet på grunnlag av idealisme, pedagogisk og religiøs overbevisning, og med barn og ungdoms egne behov for øye, alt sammen med stor grad av dugnadsinnsats. Slike initiativ har senere vist seg å være viktige byggesteiner i vår moderne velferdssamfunn. Det hadde derfor vært å forvente at dagens regjering verdsatte ideelle friskolers historiske og nåtidige samfunnsbidrag.
Lovens tittel bør ikke endres til «Privatskoleloven». Historisk gir benevnelsen konnotasjoner til dyre skoler for en økonomisk godt bemidlet samfunnsklasse. Under siste høsts valgkamp valgte politiske og ideologiske motstandere av frittstående skoler bevisst navnet «privatskoler» i sin retorikk mot skolene. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at hensikten var å spille på nevnte konnotasjoner. Dagens ideelle friskoler hører ikke hjemme i en slik kontekst. Derimot er skolenes samfunnsbidrag, sitt antall tatt i betraktning, meget sterkt når det gjelder å ivareta hele bredden av elever, inklusiv elever med særskilte sosial- og spesialpedagogiske behov.
Eierne bak ideelle friskoler er frie og selvstendige organisasjoner. Ingen av disse har ordet «privat» i navnet. Heller ikke presenterer de seg som private organisasjoner. Også av den grunn blir tittelen «Privatskoleloven» fremmedartet.
Når det er snakk om ideelle frittstående skoler i internasjonal sammenheng, dominerer benevnelsene «independent school», «non-governmental school» og «non-state school». Dette skulle være en grunn til at man også i norsk nasjonal sammenheng benyttet en tittel som lå nærmest opp til disse benevnelsene.
3 Godkjenningsordningen
Dagens godkjenningsordning bør beholdes. Å svekke ideelle friskolers godkjenningsgrunnlag i den hensikt å styrke offentlig skole, vil være en ensretting i demokratiet som svekker det kulturelle, religiøse og pedagogiske mangfoldet. I tillegg svekkes foreldreretten til selv å velge opplæring for egne barn, jf. ØSK artikkel 13 nr 3.
Det er ikke realistisk at offentlige skoler alene skal kunne imøtekomme mangfoldet av elever, foreldre, lærere, ulike samfunnsgrupper, osv. Derfor bør et demokratisk samfunn legge til rette for at ikke-offentlige friskoler skal kunne bidra til å ivareta mangfold og kvalitet i norske skoler.