Trøndelag fylkeskommune støtter regjeringens forslag om å fjerne bokstavene h og i i friskoleloven § 2-1 andre ledd.
Tilbudsstrukturen ved de offentlige videregående skolene ivaretar opplæringsbehovet til elevene i fylkeskommunen. Det arbeides helhetlig og kontinuerlig med å tilpasse tilbudsstrukturen i overensstemmelse mellom arbeidslivets behov, elevgrunnlaget og elevenes søkning. Dette innebærer blant annet å opprette nye tilbud og legge ned tilbud. For å oppnå de vedtatte målene om å treffe enda bedre i forhold til arbeidslivets kompetansebehov, er det avgjørende at fylkeskommunen har mulighet til god politisk styring av tilbudsstrukturen på regionalt nivå. Fylkestinget i Trøndelag fylkeskommune har vedtatt prinsipper for skoletilbud, og Hovedutvalg for utdanning vedtar årlig tilbudet som lyses ut for det påfølgende skoleåret, samt kapasitetstall for hvert tilbud.
Yrkesfaglige utdanningsprogram krever i tillegg omfattende lokal tilrettelegging for å ivareta det fireårige løpet på best mulig måte. Dette brukes det ressurser på, og her har våre offentlige videregående skoler en sentral rolle, særlig i overgangen fra det å være elev til læretiden.
Som skoleeier arbeider fylkeskommunen helhetlig med å dekke kompetansebehovet gjennom tilretteleggingen av opplæringstilbudene. Statlig støtte til opprettelse av private videregående skoler på bakgrunn av yrkesfaglige utdanningsprogram kan bidra til å skape en popularisering av visse yrkesfaglige retninger, som ikke nødvendigvis er de viktigste retningene dersom en legger det regionale kompetansebehovet til grunn. Dette kan skape en ubalanse mellom behovet for læreplasser og eksisterende skoletilbud. Det kan også gå på bekostning av bredden i tilbudet ved den offentlige videregående skolen. Sistnevnte gjelder spesielt for de mindre skolene i distriktene.
Trøndelag fylkeskommune tilrår ikke at private skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram bør motta statsstøtte på lik linje med offentlige skoler. Dette begrunnes med at dagens helhetlige tilnærming til tilbudsstrukturen, med god mulighet til regional politisk styring, er avgjørende for å nå målsettingen om å kunne tilpasse tilbudsstrukturen til arbeidslivets behov. I tillegg er det viktig å sikre skolenes helhetlige arbeid i det fireårige utdanningsløpet og en god bredde i det offentlige skoletilbudet.
Betegnelsen «særskilt profil» viser til en organisering av opplæringen som ikke er forbeholdt private skoler. Dette kommer av den nasjonale fag- og timefordelingen, som omfatter fag alle elever skal ha, uansett skoletilhørighet. Man kan eksempelvis ikke fjerne matematikk til fordel for mer idrettsfag eller yrkesfag, verken i privatskoler med særskilt profil eller i offentlige skoler. Ekstra fordypning i fag innebærer i praksis ekstratimer for elevene - noe de må ta stilling til når de søker seg inn på de aktuelle tilbudene. Flere av de offentlige skolene benytter seg også av muligheten til å tilby ekstra fordypning i gitte fag og programområder, i likhet med de private profilskolene. Etter Trøndelag fylkeskommunes oppfatning finnes det med dette ikke åpenbare argumenter for å gi statsstøtte til private skoler på bakgrunn av særskilt profil.
Trøndelag fylkeskommune støtter også regjeringens forslag om å endre lovens tittel fra lov om frittstående skolar (friskolelova) til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova.) Trøndelag fylkeskommune er enig i at begrepet friskole ikke gir umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie, og i at det foreslåtte navnet gjør det tydelig overfor elever og foreldre at det er snakk om skoler i privat eie.
Tilbudsstrukturen ved de offentlige videregående skolene ivaretar opplæringsbehovet til elevene i fylkeskommunen. Det arbeides helhetlig og kontinuerlig med å tilpasse tilbudsstrukturen i overensstemmelse mellom arbeidslivets behov, elevgrunnlaget og elevenes søkning. Dette innebærer blant annet å opprette nye tilbud og legge ned tilbud. For å oppnå de vedtatte målene om å treffe enda bedre i forhold til arbeidslivets kompetansebehov, er det avgjørende at fylkeskommunen har mulighet til god politisk styring av tilbudsstrukturen på regionalt nivå. Fylkestinget i Trøndelag fylkeskommune har vedtatt prinsipper for skoletilbud, og Hovedutvalg for utdanning vedtar årlig tilbudet som lyses ut for det påfølgende skoleåret, samt kapasitetstall for hvert tilbud.
Yrkesfaglige utdanningsprogram krever i tillegg omfattende lokal tilrettelegging for å ivareta det fireårige løpet på best mulig måte. Dette brukes det ressurser på, og her har våre offentlige videregående skoler en sentral rolle, særlig i overgangen fra det å være elev til læretiden.
Som skoleeier arbeider fylkeskommunen helhetlig med å dekke kompetansebehovet gjennom tilretteleggingen av opplæringstilbudene. Statlig støtte til opprettelse av private videregående skoler på bakgrunn av yrkesfaglige utdanningsprogram kan bidra til å skape en popularisering av visse yrkesfaglige retninger, som ikke nødvendigvis er de viktigste retningene dersom en legger det regionale kompetansebehovet til grunn. Dette kan skape en ubalanse mellom behovet for læreplasser og eksisterende skoletilbud. Det kan også gå på bekostning av bredden i tilbudet ved den offentlige videregående skolen. Sistnevnte gjelder spesielt for de mindre skolene i distriktene.
Trøndelag fylkeskommune tilrår ikke at private skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram bør motta statsstøtte på lik linje med offentlige skoler. Dette begrunnes med at dagens helhetlige tilnærming til tilbudsstrukturen, med god mulighet til regional politisk styring, er avgjørende for å nå målsettingen om å kunne tilpasse tilbudsstrukturen til arbeidslivets behov. I tillegg er det viktig å sikre skolenes helhetlige arbeid i det fireårige utdanningsløpet og en god bredde i det offentlige skoletilbudet.
Betegnelsen «særskilt profil» viser til en organisering av opplæringen som ikke er forbeholdt private skoler. Dette kommer av den nasjonale fag- og timefordelingen, som omfatter fag alle elever skal ha, uansett skoletilhørighet. Man kan eksempelvis ikke fjerne matematikk til fordel for mer idrettsfag eller yrkesfag, verken i privatskoler med særskilt profil eller i offentlige skoler. Ekstra fordypning i fag innebærer i praksis ekstratimer for elevene - noe de må ta stilling til når de søker seg inn på de aktuelle tilbudene. Flere av de offentlige skolene benytter seg også av muligheten til å tilby ekstra fordypning i gitte fag og programområder, i likhet med de private profilskolene. Etter Trøndelag fylkeskommunes oppfatning finnes det med dette ikke åpenbare argumenter for å gi statsstøtte til private skoler på bakgrunn av særskilt profil.
Trøndelag fylkeskommune støtter også regjeringens forslag om å endre lovens tittel fra lov om frittstående skolar (friskolelova) til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova.) Trøndelag fylkeskommune er enig i at begrepet friskole ikke gir umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie, og i at det foreslåtte navnet gjør det tydelig overfor elever og foreldre at det er snakk om skoler i privat eie.