Innspill til høring om etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser
Behov for ny ordning:
I høringsbrevet stilles det innledningsvis spørsmål om der er behov for en ny ordning.
Nekton AS mener at svaret på dette er et helt klart ja. Selv om at bransjen på sikt kan komme frem til gode teknologiske utviklinger innenfor dagens konsesjonssystem, er det utvilsom at dette vil ha en vesentlig lengre tidshorisont enn om det etableres egne tillatelser som fremmer slik utvikling. Egne tillatelser vil gi eget stimuli for å tenke innovasjon for å møte utfordringer bransjen har eller kan få i fremtiden.
Nedenfor nevnes noen av fordelene som slike teknologitillatelser vil fremskynde:
· Postsmoltproduksjon kan flyttes fra land til sjø. Laksesmolt i størrelse 40-80 gram er fra naturens side skapt til å leve og vokse i sjø. Slik postsmoltproduksjonen skjer i dag på land, legger den beslag på stor landbasert produksjonskapasitet. Dette medfører store landbaserte utbygginger med tilhørende store arealinngrep og energiforbruk. Ved å produsere mere av postsmolten på sjøen vil dagens og fremtidig produksjonskapasitet på landbaserte settefiskanlegg gis større kapasitet på antall individ. Dette er en forutsetning om en skal nå målsetninger om vesentlig vekst i årene som kommer
· Ved å produsere mere stor smolt kan en få utnytte dagens lokalitetskapasitet bedre. Rikelig tilgang til sjøtilvendt storsmolt vil medføre kortere påvekstperiode i ordinære åpne anlegg. Dette vil både redusere både lusepress og sannsynlighet for sykdom. Ved bruk av storsmolt kan en eksempelvis produsere to utsett før brakklegging på gode lokaliteter som er egnet for dette.
· Tillatelser som ordningen åpner for, vil åpne områder som i dag ikke er tilgjengelige for ordinær oppdrettsvirksomhet. Med skjerpede utslippskrav og null utslipp av lus kan flere områder kunne tillate slik virksomhet.
· Slike tillatelser gir åpning for at settefiskkompetanse og settefiskteknologi i stor grad kan overføres til sjøbasert produksjon. Ordningen kan også mindre selskaper muligheter til å utvikle gode miljøteknologiske løsninger basert på lokale erfaringer og kompetanse og i mindre grad være avhengig av store økonomiske miljøer
Vurdering av søknader:
I høringsbrevet skisseres to alternative vurderinger av søknadene. Nekton AS mener at en vil nå ordningens intensjon bedre ved å rangere søknadene i en innovasjonskonkurranse.
Vi tror at dette vil gi en ekstra innovasjonseffekt utover det som vil oppnås ved en ren auksjon der faste miljøkrav settes. En kan vanskelig se for seg at en får vesentlig innovasjon utover minimumskravene i en slik ordning. Flere selskap, inkludert Nekton AS, sitter med årelang kompetanseutvikling innen tilsvarende utvikling og drift av lukkede løsninger. En slik kompetanse kan være svært verdifull og står i fare for å falle utenfor en ordning som ikke verdsetter betydelig innovasjon på riktig måte.
Vi er enige i at vederlaget tar utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med ordinære kapasitetsjusteringer med fradrag for innovasjonskostnaden/innovasjonsgraden som oppnås med løsningen som tildeles konsesjonen. Vi vil fremheve viktigheten av at dette fradraget er betydelig. Dette for at flere skal ha mulighet til å være med på å utvikle denne næringen på en positiv måte.
Vi mener at kan være riktig med en tidsbegrensing av slike tillatelser. Selv om utviklingen innen produksjonsteknologi ikke har hatt en eksplosiv utvikling de siste 20 årene tror vi at vi i løpet av de neste 20 årene vil kunne se en betydelig større innovasjonsgrad. Dette kan tilsi at det ikke er formålstjenlig med evigvarende tillatelser der innovasjonskravene er statiske fra tildelingsøyeblikket. Statens muligheter til å fremdrive innovative løsninger kan være større med tidsavgrensede tillatelser.
Som et alternativ kan en leieordning av konsesjoner være mere treffende. Flere mindre aktører sitter i dag med gode konsepter med løsninger på de utfordringene som ordningen er ment. Den største utfordringen som mange av disse møter for å realisere konseptene er ofte tilgang til kapital. I tillegg til å kjøpe selve tillatelsene har utvikleren i forkant hatt store utviklingskostnader, produksjonskostnader for selve løsningen og driftskostnader for selve påvekstperioden for matfisken. Ved å kunne leie tillatelsen vil flere kunne ha mulighet til å realisere gode miljøteknologiske løsninger.
I forslaget til forskrifter §7 heter det «Tillatelseskapasiteten kan ikke utnyttes på lokaliteter som ikke tilfredsstiller vilkårene, uavhengig av om tillatelseskapasiteten eksempelvis skulle inngå i et felles biomassetak eller andre liknende ordninger»
Vi ser at dette i tidligere tildelingsrunder, som for eksempel tildeling av grønne konsesjoner, har gitt en forsterkningseffekt der flere ordinære tillatelser driftes på grønne vilkår. Dette har vært en riktig betingelse ved slike tildelinger, men vi stiller spørsmål om det vil ha tilsvarende effekt under denne ordningen. Som nevnt tidligere i høringsinnspillet ser vi for oss at innovasjonsgraden vil være betydelig større de kommende årene. Dette kan utfordre dagens regelverk, men vi ser allerede nå at denne type produksjon, med tilnærmet null uønskede utslipp, kan gi kjempestore fordeler i nettopp samdrift og samlokalisert med vanlig konvensjonell drift. Ved å kombinere slik drift kan en produsere nok storsmolt for eksempel opp til 1 kg til en stor lokalitet uten å måtte flytte denne mellom soner og produksjonsområder. Dette resulterer i bedre fiskevelferd gjennom både mindre flytting, lusepåslag og dermed mindre behandling og mindre fare for spredning av sykdom. Som nevnt vil dette en regelendring og etablering av en ny praksis, men vi mener likevel at det vil være feil og lite proaktivt ved å legge inne en slik begrensning i forskrifts form.
Behov for ny ordning:
I høringsbrevet stilles det innledningsvis spørsmål om der er behov for en ny ordning.
Nekton AS mener at svaret på dette er et helt klart ja. Selv om at bransjen på sikt kan komme frem til gode teknologiske utviklinger innenfor dagens konsesjonssystem, er det utvilsom at dette vil ha en vesentlig lengre tidshorisont enn om det etableres egne tillatelser som fremmer slik utvikling. Egne tillatelser vil gi eget stimuli for å tenke innovasjon for å møte utfordringer bransjen har eller kan få i fremtiden.
Nedenfor nevnes noen av fordelene som slike teknologitillatelser vil fremskynde:
· Postsmoltproduksjon kan flyttes fra land til sjø. Laksesmolt i størrelse 40-80 gram er fra naturens side skapt til å leve og vokse i sjø. Slik postsmoltproduksjonen skjer i dag på land, legger den beslag på stor landbasert produksjonskapasitet. Dette medfører store landbaserte utbygginger med tilhørende store arealinngrep og energiforbruk. Ved å produsere mere av postsmolten på sjøen vil dagens og fremtidig produksjonskapasitet på landbaserte settefiskanlegg gis større kapasitet på antall individ. Dette er en forutsetning om en skal nå målsetninger om vesentlig vekst i årene som kommer
· Ved å produsere mere stor smolt kan en få utnytte dagens lokalitetskapasitet bedre. Rikelig tilgang til sjøtilvendt storsmolt vil medføre kortere påvekstperiode i ordinære åpne anlegg. Dette vil både redusere både lusepress og sannsynlighet for sykdom. Ved bruk av storsmolt kan en eksempelvis produsere to utsett før brakklegging på gode lokaliteter som er egnet for dette.
· Tillatelser som ordningen åpner for, vil åpne områder som i dag ikke er tilgjengelige for ordinær oppdrettsvirksomhet. Med skjerpede utslippskrav og null utslipp av lus kan flere områder kunne tillate slik virksomhet.
· Slike tillatelser gir åpning for at settefiskkompetanse og settefiskteknologi i stor grad kan overføres til sjøbasert produksjon. Ordningen kan også mindre selskaper muligheter til å utvikle gode miljøteknologiske løsninger basert på lokale erfaringer og kompetanse og i mindre grad være avhengig av store økonomiske miljøer
Vurdering av søknader:
I høringsbrevet skisseres to alternative vurderinger av søknadene. Nekton AS mener at en vil nå ordningens intensjon bedre ved å rangere søknadene i en innovasjonskonkurranse.
Vi tror at dette vil gi en ekstra innovasjonseffekt utover det som vil oppnås ved en ren auksjon der faste miljøkrav settes. En kan vanskelig se for seg at en får vesentlig innovasjon utover minimumskravene i en slik ordning. Flere selskap, inkludert Nekton AS, sitter med årelang kompetanseutvikling innen tilsvarende utvikling og drift av lukkede løsninger. En slik kompetanse kan være svært verdifull og står i fare for å falle utenfor en ordning som ikke verdsetter betydelig innovasjon på riktig måte.
Vi er enige i at vederlaget tar utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med ordinære kapasitetsjusteringer med fradrag for innovasjonskostnaden/innovasjonsgraden som oppnås med løsningen som tildeles konsesjonen. Vi vil fremheve viktigheten av at dette fradraget er betydelig. Dette for at flere skal ha mulighet til å være med på å utvikle denne næringen på en positiv måte.
Vi mener at kan være riktig med en tidsbegrensing av slike tillatelser. Selv om utviklingen innen produksjonsteknologi ikke har hatt en eksplosiv utvikling de siste 20 årene tror vi at vi i løpet av de neste 20 årene vil kunne se en betydelig større innovasjonsgrad. Dette kan tilsi at det ikke er formålstjenlig med evigvarende tillatelser der innovasjonskravene er statiske fra tildelingsøyeblikket. Statens muligheter til å fremdrive innovative løsninger kan være større med tidsavgrensede tillatelser.
Som et alternativ kan en leieordning av konsesjoner være mere treffende. Flere mindre aktører sitter i dag med gode konsepter med løsninger på de utfordringene som ordningen er ment. Den største utfordringen som mange av disse møter for å realisere konseptene er ofte tilgang til kapital. I tillegg til å kjøpe selve tillatelsene har utvikleren i forkant hatt store utviklingskostnader, produksjonskostnader for selve løsningen og driftskostnader for selve påvekstperioden for matfisken. Ved å kunne leie tillatelsen vil flere kunne ha mulighet til å realisere gode miljøteknologiske løsninger.
I forslaget til forskrifter §7 heter det «Tillatelseskapasiteten kan ikke utnyttes på lokaliteter som ikke tilfredsstiller vilkårene, uavhengig av om tillatelseskapasiteten eksempelvis skulle inngå i et felles biomassetak eller andre liknende ordninger»
Vi ser at dette i tidligere tildelingsrunder, som for eksempel tildeling av grønne konsesjoner, har gitt en forsterkningseffekt der flere ordinære tillatelser driftes på grønne vilkår. Dette har vært en riktig betingelse ved slike tildelinger, men vi stiller spørsmål om det vil ha tilsvarende effekt under denne ordningen. Som nevnt tidligere i høringsinnspillet ser vi for oss at innovasjonsgraden vil være betydelig større de kommende årene. Dette kan utfordre dagens regelverk, men vi ser allerede nå at denne type produksjon, med tilnærmet null uønskede utslipp, kan gi kjempestore fordeler i nettopp samdrift og samlokalisert med vanlig konvensjonell drift. Ved å kombinere slik drift kan en produsere nok storsmolt for eksempel opp til 1 kg til en stor lokalitet uten å måtte flytte denne mellom soner og produksjonsområder. Dette resulterer i bedre fiskevelferd gjennom både mindre flytting, lusepåslag og dermed mindre behandling og mindre fare for spredning av sykdom. Som nevnt vil dette en regelendring og etablering av en ny praksis, men vi mener likevel at det vil være feil og lite proaktivt ved å legge inne en slik begrensning i forskrifts form.