Anne Karsten

Dette handler om rettferdighet, forutsigbarhet og respekt for oss som lojalt har tjent den norske staten i flere tiår.

Jeg ønsker å kommentere høringsutkastet om endringer i folketrygdloven - lovvalg for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Jeg er norsk lokalt ansatt innenfor EØS-området og vil som part bli direkte økonomisk berørt.

Jeg krever at lovforslaget forkastes slik det nå foreligger. Jeg skal forklare nærmere hvorfor jeg har dette standpunktet.

Før jeg går videre lurer jeg på hva grunnen er til at ikke fagforeningen for lokalt ansatte, Delta UDLAF, ble tatt med ved utformingen av høringsutkastet. Vi er en sårbar og utsatt gruppe. Flere av oss har gått sammen og dannet Delta UDLAF nettopp derfor - for å få vår stemme hørt. Delta UDLAF er en politisk uavhengig fagforening med våre arbeidsrettigheter for øye, samt ønsket om rettferdige og forutsigbare arbeidsforhold for alle lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Dette uavhengig av statsborgerskap og geografisk plassering. Det er ingen andre som forsvarer oss når vi føler oss urettferdig behandlet.

Lønn, pensjon og trygd er tre elementer som er sterkt knyttet sammen. Etter snart 40 år ved en utenriksstasjon i EØS-området har jeg bred erfaring med systemet. I tillegg til å jobbe begynte jeg å ta ut norsk pensjon i fjor. Jeg ble tilstått både tilleggspensjon og garantipensjon på grunn av lav inntektspensjon gjennom alle år. I Norge betaler jeg 15% skatt på min pensjon ifølge skatteetaten, men blir jeg overflyttet til arbeidsstaten vil skatten øke til 30%, ifølge arbeidsstatens skattemyndighet. Pensjonen er lav som den er og det vil da bli merkbart trangere økonomiske vilkår på en allerede lav pensjonsutbetaling. I tillegg har Utenriksdepartementet en regel om at de lokalt ansattes lønnstillegg kan benyttes til drift, dog etter godkjenning av Utenriksdepartementet. Og selvfølgelig godkjennes slike saker. Dette kan være en bidragende årsak til at lønningene for lokalt ansatte er forholdsvis lave. I min verden er lønnstillegg en hellig ku og ikke noe man kan skalte og valte med. På samme måte kan driftsmidler benyttes til lønnstillegg, men hva jeg kjenner til har ikke dette skjedd, og i så fall i ytterst få tilfeller. Å svekke våre pensjonsrettigheter er ikke bare urimelig, det er et brudd på grunnleggende prinsipper om trygghet for eldre arbeidstakere.

Foruten noen få paragrafer i arbeidsmiljøloven, er vi kun unntak i andre lover. Det burde isteden være en egen lov for lokalt ansatte, ikke bare for oss som jobber på utenriksstasjoner, men også for de som arbeider for norske selskaper i utlandet. En lov som stadfester våre grunnleggende arbeidsrettigheter. Det står i våre arbeidskontrakter blant annet at pålagt overtidsarbeid utover 2,5 time pr. uke skal avspaseres i fritid. Det er uakseptabelt at lokalt ansatte ikke får overtidsbetalt som alle andre.

Min første arbeidskontrakt signerte jeg i 1986 og ble i 1995 tvunget til å signere en ny kontrakt. Den siste selvfølgelig med dårligere vilkår og uten endring i arbeidsoppgaver. Dette skjer dessverre fortsatt i dag på andre norske utenriksstasjoner.

For snart 40 år siden fikk jeg velge hvor jeg ville være trygdet og valgte da Norge. Det må fortsatt være slik at man har en reell valgmulighet og ikke måtte søke om unntak. Unntaket, som det er foreslått i høringsutkastet, krever at flere vilkår skal være oppfylt. Det gjør det svært usikkert om man i det hele tatt vil kunne få innvilget trygdetilhørighet i Norge i tiden fremover. Flere av mine kollegaer har måttet hoppe mellom ulike trygdesystemer og det er alltid uheldig for den det gjelder å ikke ha full opptjening i noe system. Kostnaden for et frivillig medlemskap i folketrygden vil dessuten bli mye høyere enn det som er tilfellet i dag.

1.1.1996 ble jeg medlem i Statens pensjonskasse (SPK). Jeg hadde da allerede jobbet i over 10 år og de årene ble bare fjernet med et pennestrøk. Jeg burde ha fått tilgodesett alle år jeg har jobbet på norsk utenriksstasjon, noe som snart nærmer seg 40 år. Skal jeg, om lovforslaget går igjennom, fortsatt ønske å stå i Statens pensjonskasse, må jeg, i tillegg til de 2% jeg allerede betaler av pensjonsinntekten, betale en særlig sats på ytterligere 7,5%. Denne særskilte skatten er da ment å kompensere for manglende folketrygdopptjening og manglende mulighet for samordning. Det er ikke rimelig at jeg som ansatt skal stå for den kostnaden.

Flere av oss som jobber administrativt har gjennom årenes løp tatt over arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av utsendte. Så det er vanskelig å forstå hvorfor ikke vi skal kunne «sidestilles med tjenestemenn» (se for eksempel punkt 5.2 første setning side 12). I tillegg er det gjort en del antagelser i høringsutkastet, spørsmålet er: hva bygger disse på? (se for eksempel punkt 5.1 første setning side 11). Så vidt meg bekjent er ingen lokalt ansatte blitt forespurt, hvilket er helt uhørt da det er vi som blir berørt av dette.

De lokalt ansatte er en gruppe på cirka 1.100 personer totalt og utgjør derfor ikke en altfor stor gruppe. Innenfor EØS-området er det cirka 275 og bare 60 av disse er medlemmer i norsk folketrygd. Utenfor EØS-området er det rundt 100 lokalt ansatte som er medlem i folketrygden. Ved å vedta foreslåtte lovendring vil Utenriksdepartementets omdømme bli klart dårligere, samt at det vil bli vanskeligere å beholde og rekruttere norske og andre lokalt ansatte i fremtiden. Det må ikke glemmes at de lokalt ansatte faktisk er arbeidstakere i den norske stats tjeneste og de bør bli behandlet deretter.

Å vedta dette lovforslaget vil undergrave tilliten til staten som arbeidsgiver og skape uopprettelig skade for oss som har bygget opp kompetanse over flere tiår.

Jeg krever at det foreslåtte lovforslaget om medlemskap i folketrygden for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner blir forkastet i sin helhet. La oss heller få beholde retten til selv å kunne velge.

Dersom lovendringen allikevel skulle gå igjennom foreslås det at det blir utarbeidet i samarbeid med de lokalt ansatte og deres fagforening, Delta UDLAF. Det er de lokalt ansatte som faktisk berøres av endringsforslaget. Dessuten bør en overgangsperiode tas med på samme måte som tidligere. Videre foreslås det at lovforslaget blir innført for de som ansettes etter 2026, ikke for de som allerede er lokalt ansatte.

Videre er det et krav at gruppen lokalt ansatte som allerede er pliktige medlemmer i NAV og SPK, vil fortsette med å være det på samme vilkår som nå, så lenge arbeidsforholdet deres består.