Aquantum Leap AS

I forskriften er det første år kun avsatt 15 000 tonn totalt, med 7 500 som maksimalt per søker. Maksimumstildelingen tilsvarer få tillatelser, noe som begrenser mulighetene til utvikling betydelig, og må derfor vurderes økt.

Det synes å være en utbredt forståelse av at oppdrett innaskjærs i lukkede anlegg kun innebærer inkrementell innovasjon. Dette i motsetning til offshore oppdrett, som oftere anses som radikal utvikling med behov for særtillatelser av typen utviklingstillatelser. Aquantum Leap deler ikke dette synet da vi mener det et minst like stort behov for innovasjoner innaskjærs som utaskjærs.

Aquantum Leap er et radikalt, innovativt, storskala, lukket gjennomstrømningsanlegg som skal løse alle de kjente utfordringene næringen står ovenfor og i tillegg bidra til lavere produksjonskostnader og reduserte utslipp. Anlegget utnytter eksisterende infrastruktur og Norges komparative fortrinn. Teknologien kan bidra til å nå målet om en produksjon av 5 millioner tonn per år uten lakselus, med slamoppsamling, et lavt energiforbruk og lave kostnader per kg produsert fisk. Dette anlegget har et stort investeringsbehov i absoluttverdi, selv om både capex og opex per kg produsert er på linje med dagens produksjon. Anlegget kan vanskelig utvikles gjennom inkrementelle steg da én enkelt merd av typen Aquantum Leap rommer 17 500 tonn fisk. Skillet mellom inkrementell innovasjon innaskjærs og radikal innovasjon utaskjærs fører således til reduserte mulighter for utvikling av miljøvennlige lukkede anlegg som muliggjør den ønskede produksjonsøkningen.

Aquantum Leap er et lukket anlegg, dette gir åpenbare miljøfordeler med tanke på lus, slamoppsamling og kontroll på vannkvalitet. Disse elementene vil i større eller mindre grad gi poeng i en vurdeing av søknad om miljøteknologitillatleser. Vi vil derfor trekke frem to forelder ved vår teknologi som ikke vil gi uttelling i det foreslåtte poenggivingssystemet.

Våre beregninger viser at en åpen offshore-merd har i størrelsesorden 5-10 ganger høyere stålvekt, sammenlignet med en stor lukket merd med samme volum, beregnet for skjermede lokaliteter. Konsekvensene er ikke bare en stor forskjell i investeringer, men også et betydelig høyere klimaavtrykk. I tillegg medfører offshore oppdrett behov for en ny infrastruktur, lengre transportvei og større fartøyer, noe som også bidrar ytterligere til klimaavttrykk og økte CO2 utslipp.

Aquantum Leap sin størrelse med 500.000 m3 oppdrettsvolum kan driftes forsvarlig mye som følge av at det er et driftssikkert gjennomstrømningsanlegg, som i likhet med delvis lukket teknologi kan flytte store mengder vann med et lavt energiforbruk. Teknologien kan driftes på lokalitet gjennom anleggets levetid og innehar flere disruptive løsninger for å muliggjøre dette.

Slik poengsystemet er foreslått for miljøteknologitillatelsene, er det utelukkende anlegg med filtrering og biorensing av vannet som kan oppnå full score. Denne teknologien gir høyere biologisk risiko, noe som medfører at teknologien blir og bør benyttes på mindre biomasser, noe som gir et relativt sett høyere materialforbruk. Eksempelvis vil en merd som er 10 ganger større gi en halvering av materialforbruket/volum.

Lukkede enhetene med avansert vannbehandling har et langt høyere energiforbruk sammenlignet med konvensjonelle merder, semilukkede merder og gjennomstrømningsanlegg. Eksempelvis vil et oppdrettsanlegg som sikrer null utslipp av lus, og som renser utløpsvannet for å samle opp innløst slam minimum ha 10 ganger så høyt energiforbruk sammenlignet med et gjennomstrømningsanlegg.

Dersom man tar den ønskede produksjonsøkningen til 5 millioner tonn i anlegg med et forventet energiforbruk på rundt 5 kWh/kg produsert fisk vil det årlige energiforbruket til oppdrettsnæringen utgjøre rundt 18,5 TWh i året, eller 40% av det årlige forbruket til norske husholdninger.