Til Næring og fiskeridepartementet.
Høring - etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser
SalMar ASA er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet har tatt initiativet til å etablere en ordning med miljøteknologitillatelser, som gir næringen mulighet til å utnytte eksisterende og nye areal, samt utvikle nye produksjonsstrategier. Ikke minst vil det kunne bidra til å utvikle nåværende og kommende teknologier med lavere klimautslipp og miljøpåvirkning.
SalMar ASA har i dag i sin portefølje, både vanlig kommersiell merd produksjon, produksjon i lukkede enheter og produksjon i ny teknologi for mer krevende sjøtilstander, som Ocean Farm 1. Produksjonsteknologien for havbruk i mer eksponerte områder, bl.a. til havs, utvikles nå videre gjennom SalMar Aker Ocean AS.
SalMar ASA stiller seg bak høringssvaret fra Sjømat Norge, men ønsker med dette høringssvaret å presisere og utdype enkelte punkter.
Dagens tillatelsessystem:
SalMar ASA vil understreke at dagens produksjon av oppdrettslaks i åpne merder har lave klimautslipp og liten miljøpåvirkning. Det er viktig at Norge hegner om og tar godt vare på de komparative fordeler som Norge har med bruk av Golfstrømmen som fører vann langs kysten uten tilførsel av energi, til produksjon av klimavennlig og miljøvennlig mat. Det er viktig at dagens tillatelsesordning med mulighet for en miljømessig bærekraftig og forutsigbar trafikklysvekst videreføres og videreutvikles slik at vi også i fremtiden kan utnytte de gode naturgitte forholdene langs norskekysten for oppdrett av laks i åpne merdsystemer.
Behov for nye og flere tillatelses ordninger:
SalMar ASA mener i likhet med departementet at for å oppnå den ønskede utvikling og de nasjonale målene for denne næringen, må vi ha flere teknologier og produksjonsformer som bidrar til å utnytte våre nasjonale fortrinn som ledende lakseprodusent Dette er en posisjon som bl.a. skyldes den langstrakte norskekystens naturgitte betingelser for havbruk, samt kompetansen som er bygd opp i tilknytning til den sterke norske industrielle havbruksklyngen, som også omfatter en sterk leverandørindustri og offshore næringene. Det er viktig at en ny teknologiordning står på egne ben, og ikke hindrer myndighetene i å utrede og iverksette også andre tillatelsesordninger som kan simulere bærekraftig vekst i norsk oppdrettsnæring i eksponerte områder og til havs. Vi viser her til den kraftige utviklingen av utstyrsteknologi og nye driftsformer som er et klart resultat av utviklingstillatelsene.
I likhet med Sjømat Norge støtter SalMar ASA at det innføres en tillatelsesordning basert på miljøteknologi som tildeles årlig, og at den årlig følges av en egen forskrift for gjeldende tildeling .
Effektkriterier og vilkår:
Det er riktig å starte med få og enkle vilkår for miljøteknologitillatelsene. Dette kan bidra til å sette fart i utviklingen og kommersialiseringen av de teknologier som i dag er på FoU stadium. Det er viktig at effektkriteriene settes til et nivå som er oppnåelig i takt med teknologiutviklingen og som bidrar effektivt til kreativiteten som er nødvendig for å utvikle teknologien. Kriteriene må være objektive og målbare.
SalMar ASA vil påpeke at ulike teknologier har sine fordeler og ulemper. Det kan gis gi et inntrykk av at slam representerer et stort problem for norsk havbruksnæring, noe det ikke er vitenspalelig grunnlag for å hevde. Havforskningsinstituttet vurderer i risikorapport Norsk fiskeoppdrett 2021, at tilstanden er god i alle produksjonsområder, og at risiko for uakseptable miljøpåvirkninger som følge av partikulært organisk utslipp er lav.
SalMar støtter forslaget om å ha fokus på lus i første utlysning, men mener et absolutt krav om ingen utslipp av nauplier ikke nødvendigvis vil gi ønsket effekt på miljøet eller teknologiutviklingen. Dette vil utelukke alle lovende teknologier med unntak av dem som mener å sikre 100 prosent rensing på inn- eller utløpsvann, eller på begge deler. SalMar er av den oppfatning at et slikt krav vil hindre videreutvikling av teknologier som er kjent i dag og utvikling av nye teknologier. Et slik absoluttkrav vil ikke være teknologinøytralt og vil kunne hindre utvikling av gode energieffektive løsninger. Et langt bedre alternativ vil være å basere dette tildelingskriteriet på tilsvarende krav som i produksjonsområdeforskriftens §12, som har et vilkår om maksimum 0,1 hunnlus pr fisk i deler av året. Dette nivået på lus anses for å være så lav at det ikke har negativ påvirkning på anadrom laksefisk. Et slikt krav kan gjøres til å gjelde hele året i en ordning som foreslått.
SalMars erfaringer med drift av lukkede merdsystemer og oppsamling av slam og rensinga av utslippsvann fra RAS smoltanlegg, viser at det er svært krevende både teknisk og i praksis å kvantifisere behandling av slam metodisk. Dette utgjør heller ikke en uheldig miljøpåvirkning, jf. foran nevnte rapport fra Havforskningsinstituttets. Derfor bør kravet om oppsamling av slam være mer rettet mot utvikling av teknologi enn mot absolutte krav om rensing av utslippsvann.
SalMar ASA, har gode erfaringer fra tildeling av tillatelser gjennom trafikklyssystemet. Auksjon er en effektiv og lite byråkratisk måte å tildele tillatelser på, og den mest rettferdige. Vår vurdering er at det ikke er behov for prekvalifisering da ordningen vil ha spesifikke effektkrav som skal oppfylles.
Miljøteknologi tillatelsene vil bli tildelt mot vederlag til staten, slik også kapasitetsvekst etter trafikklyssystemet skjer. Tillatelser etter trafikklyssystemet har ingen tidsbegrensning. Miljøteknologitillatelsene vil ha strengere og spesifikke effektkrav for å utvikle teknologien for håndtering av lus og mulige utfordringer med slam. SalMar er enig med departementet i at en tidsbegrensning på tillatelsen vil «måtte antas å påvirke den enkelte aktørs villighet til å investere i ny teknologi» . En tidsbegrensning på disse tillatelsene vil svekke forutsigbarheten for tillatelsene i et langsiktig perspektiv. Derfor vil en tidsbegrensing svekke muligheten for å oppfylle formålet med miljøtillatelsene som er «å bidra til å løse næringens miljøutfordringer og få på plass teknologi som gjør det mulig å ta i bruk nye arealer langs kysten.»
SalMar ASA er enig med departementet at det ikke er hensiktsmessig med egne krav knyttet til rømmingssikkerhet. Vi vil her bemerke at rømming sjelden skyldes konstruksjonsmessige forhold, og at det er vanskelig å se noen reell grunn til at krav knyttet til rømmingssikkerhet skal være annerledes for denne type tillatelser enn for andre tillatelser. Den tekniske standarden for flytende akvakulturanlegg (NS 9415) er nylig revidert, og den tekniske forskriften for flytende akvakulturanlegg er under revidering. Både nevnte standard og den forventete nye forskrift er i betydelig grad rettet mot å forebygge rømming, og vil også i større grad enn tidligere regelverk ivareta rømmingssikkerheten for nye typer konstruksjoner. Det er gjennom denne type generelle regelverk at myndighetene bør bidra til å redusere rømming, ikke ved å innføre egne ordninger med særkrav.
En faktor som bidrar til å begrense utvikling av både eksisterende og ny teknologi er bestemmelsen i akvakulturdriftsforskriftens § 47a. Den lyder: « Maksimalt antall fisk per produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200 000». Denne begrensning er til hinder for utvikling av teknologien, men også hemmende for effektiv arealbruk. Denne antallsbegrensning bør ikke gjelde de foreslåtte miljøtillatelsene, og det bør også vurderes om den bør oppheves eller modereres også for andre kategorier tillatelser.
Fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse.
God fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse er avgjørende for at norsk lakseoppdrett skal lykkes fremover. Havbruksnæringen i Norge er underlagt et strengt regelverk som skal sikre at alt oppdrett er fiskevelferdsmessig forsvarlig, og at biosikkerhet og fiskehelse blir ivaretatt på en god måte. SalMar ASA mener at det er mest hensiktsmessig at fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse ivaretas av et generelt regelverk som gjelder all oppdrettsproduksjon og ikke tas inn som spesifikke vilkår i den nye tillatelsesordningen. Dette er kriterier som er like viktige for alle typer havbruk.
Høring - etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser
SalMar ASA er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet har tatt initiativet til å etablere en ordning med miljøteknologitillatelser, som gir næringen mulighet til å utnytte eksisterende og nye areal, samt utvikle nye produksjonsstrategier. Ikke minst vil det kunne bidra til å utvikle nåværende og kommende teknologier med lavere klimautslipp og miljøpåvirkning.
SalMar ASA har i dag i sin portefølje, både vanlig kommersiell merd produksjon, produksjon i lukkede enheter og produksjon i ny teknologi for mer krevende sjøtilstander, som Ocean Farm 1. Produksjonsteknologien for havbruk i mer eksponerte områder, bl.a. til havs, utvikles nå videre gjennom SalMar Aker Ocean AS.
SalMar ASA stiller seg bak høringssvaret fra Sjømat Norge, men ønsker med dette høringssvaret å presisere og utdype enkelte punkter.
Dagens tillatelsessystem:
SalMar ASA vil understreke at dagens produksjon av oppdrettslaks i åpne merder har lave klimautslipp og liten miljøpåvirkning. Det er viktig at Norge hegner om og tar godt vare på de komparative fordeler som Norge har med bruk av Golfstrømmen som fører vann langs kysten uten tilførsel av energi, til produksjon av klimavennlig og miljøvennlig mat. Det er viktig at dagens tillatelsesordning med mulighet for en miljømessig bærekraftig og forutsigbar trafikklysvekst videreføres og videreutvikles slik at vi også i fremtiden kan utnytte de gode naturgitte forholdene langs norskekysten for oppdrett av laks i åpne merdsystemer.
Behov for nye og flere tillatelses ordninger:
SalMar ASA mener i likhet med departementet at for å oppnå den ønskede utvikling og de nasjonale målene for denne næringen, må vi ha flere teknologier og produksjonsformer som bidrar til å utnytte våre nasjonale fortrinn som ledende lakseprodusent Dette er en posisjon som bl.a. skyldes den langstrakte norskekystens naturgitte betingelser for havbruk, samt kompetansen som er bygd opp i tilknytning til den sterke norske industrielle havbruksklyngen, som også omfatter en sterk leverandørindustri og offshore næringene. Det er viktig at en ny teknologiordning står på egne ben, og ikke hindrer myndighetene i å utrede og iverksette også andre tillatelsesordninger som kan simulere bærekraftig vekst i norsk oppdrettsnæring i eksponerte områder og til havs. Vi viser her til den kraftige utviklingen av utstyrsteknologi og nye driftsformer som er et klart resultat av utviklingstillatelsene.
I likhet med Sjømat Norge støtter SalMar ASA at det innføres en tillatelsesordning basert på miljøteknologi som tildeles årlig, og at den årlig følges av en egen forskrift for gjeldende tildeling .
Effektkriterier og vilkår:
Det er riktig å starte med få og enkle vilkår for miljøteknologitillatelsene. Dette kan bidra til å sette fart i utviklingen og kommersialiseringen av de teknologier som i dag er på FoU stadium. Det er viktig at effektkriteriene settes til et nivå som er oppnåelig i takt med teknologiutviklingen og som bidrar effektivt til kreativiteten som er nødvendig for å utvikle teknologien. Kriteriene må være objektive og målbare.
SalMar ASA vil påpeke at ulike teknologier har sine fordeler og ulemper. Det kan gis gi et inntrykk av at slam representerer et stort problem for norsk havbruksnæring, noe det ikke er vitenspalelig grunnlag for å hevde. Havforskningsinstituttet vurderer i risikorapport Norsk fiskeoppdrett 2021, at tilstanden er god i alle produksjonsområder, og at risiko for uakseptable miljøpåvirkninger som følge av partikulært organisk utslipp er lav.
SalMar støtter forslaget om å ha fokus på lus i første utlysning, men mener et absolutt krav om ingen utslipp av nauplier ikke nødvendigvis vil gi ønsket effekt på miljøet eller teknologiutviklingen. Dette vil utelukke alle lovende teknologier med unntak av dem som mener å sikre 100 prosent rensing på inn- eller utløpsvann, eller på begge deler. SalMar er av den oppfatning at et slikt krav vil hindre videreutvikling av teknologier som er kjent i dag og utvikling av nye teknologier. Et slik absoluttkrav vil ikke være teknologinøytralt og vil kunne hindre utvikling av gode energieffektive løsninger. Et langt bedre alternativ vil være å basere dette tildelingskriteriet på tilsvarende krav som i produksjonsområdeforskriftens §12, som har et vilkår om maksimum 0,1 hunnlus pr fisk i deler av året. Dette nivået på lus anses for å være så lav at det ikke har negativ påvirkning på anadrom laksefisk. Et slikt krav kan gjøres til å gjelde hele året i en ordning som foreslått.
SalMars erfaringer med drift av lukkede merdsystemer og oppsamling av slam og rensinga av utslippsvann fra RAS smoltanlegg, viser at det er svært krevende både teknisk og i praksis å kvantifisere behandling av slam metodisk. Dette utgjør heller ikke en uheldig miljøpåvirkning, jf. foran nevnte rapport fra Havforskningsinstituttets. Derfor bør kravet om oppsamling av slam være mer rettet mot utvikling av teknologi enn mot absolutte krav om rensing av utslippsvann.
SalMar ASA, har gode erfaringer fra tildeling av tillatelser gjennom trafikklyssystemet. Auksjon er en effektiv og lite byråkratisk måte å tildele tillatelser på, og den mest rettferdige. Vår vurdering er at det ikke er behov for prekvalifisering da ordningen vil ha spesifikke effektkrav som skal oppfylles.
Miljøteknologi tillatelsene vil bli tildelt mot vederlag til staten, slik også kapasitetsvekst etter trafikklyssystemet skjer. Tillatelser etter trafikklyssystemet har ingen tidsbegrensning. Miljøteknologitillatelsene vil ha strengere og spesifikke effektkrav for å utvikle teknologien for håndtering av lus og mulige utfordringer med slam. SalMar er enig med departementet i at en tidsbegrensning på tillatelsen vil «måtte antas å påvirke den enkelte aktørs villighet til å investere i ny teknologi» . En tidsbegrensning på disse tillatelsene vil svekke forutsigbarheten for tillatelsene i et langsiktig perspektiv. Derfor vil en tidsbegrensing svekke muligheten for å oppfylle formålet med miljøtillatelsene som er «å bidra til å løse næringens miljøutfordringer og få på plass teknologi som gjør det mulig å ta i bruk nye arealer langs kysten.»
SalMar ASA er enig med departementet at det ikke er hensiktsmessig med egne krav knyttet til rømmingssikkerhet. Vi vil her bemerke at rømming sjelden skyldes konstruksjonsmessige forhold, og at det er vanskelig å se noen reell grunn til at krav knyttet til rømmingssikkerhet skal være annerledes for denne type tillatelser enn for andre tillatelser. Den tekniske standarden for flytende akvakulturanlegg (NS 9415) er nylig revidert, og den tekniske forskriften for flytende akvakulturanlegg er under revidering. Både nevnte standard og den forventete nye forskrift er i betydelig grad rettet mot å forebygge rømming, og vil også i større grad enn tidligere regelverk ivareta rømmingssikkerheten for nye typer konstruksjoner. Det er gjennom denne type generelle regelverk at myndighetene bør bidra til å redusere rømming, ikke ved å innføre egne ordninger med særkrav.
En faktor som bidrar til å begrense utvikling av både eksisterende og ny teknologi er bestemmelsen i akvakulturdriftsforskriftens § 47a. Den lyder: « Maksimalt antall fisk per produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200 000». Denne begrensning er til hinder for utvikling av teknologien, men også hemmende for effektiv arealbruk. Denne antallsbegrensning bør ikke gjelde de foreslåtte miljøtillatelsene, og det bør også vurderes om den bør oppheves eller modereres også for andre kategorier tillatelser.
Fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse.
God fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse er avgjørende for at norsk lakseoppdrett skal lykkes fremover. Havbruksnæringen i Norge er underlagt et strengt regelverk som skal sikre at alt oppdrett er fiskevelferdsmessig forsvarlig, og at biosikkerhet og fiskehelse blir ivaretatt på en god måte. SalMar ASA mener at det er mest hensiktsmessig at fiskevelferd, biosikkerhet og fiskehelse ivaretas av et generelt regelverk som gjelder all oppdrettsproduksjon og ikke tas inn som spesifikke vilkår i den nye tillatelsesordningen. Dette er kriterier som er like viktige for alle typer havbruk.