Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar – utredning om foretaksstraff og korrupsjon
Det vises til departementets høringsbrev av 12. oktober 2021. Høringsfristen er 11. januar 2022.
Norsk Økrimforening organiserer nærmere 1 000 medlemmer som i sine yrker arbeider mot økonomisk kriminalitet. Vi har medlemmer fra bl.a. skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. Våre medlemmer arbeider hver eneste dag med å avdekke og følge opp mistanke om økonomisk kriminalitet, og vi har bred praktisk erfaring på området. Selv om vår forening ikke står på høringslisten, ønsker vi dermed å bli hørt med våre synspunkter.
Etter foreningens mening er Høivik-rapporten god og den bringer oss videre i vurderingen av hvordan foretaksansvaret skal reguleres. Imidlertid mangler den til dels perspektiver fra den praktiske påtalehverdagen og det er også temaer som bør utredes nærmere.
Foreningen støtter mange av forslagene i rapporten, men på enkelte sentrale punkter ser vi behov for litt andre løsninger.
1.1. Behovet for en tosporsløsning
Rapporten synes å hvile på forutsetningen om at korrupsjonsregimet kan ivaretas innenfor rammen av straffeloven, der et offentlig tilsyn kun skal komplettere politi/påtalemyndighetens arbeid.
Etter foreningens mening gjør imidlertid de strafferettslige prinsippene det svært vanskelig å sikre en effektiv sanksjonering av korrupsjonslovbrudd. På denne bakgrunn er det også på dette feltet nødvendig med en fullstendig tosporsløsning for å sikre best mulig sanksjonering av korrupsjonsovertredelser. Dette innebærer innføring av en egen lov for korrupsjon, tilsvarende reglene som allerede finnes på hvitvaskingsområdet og konkurranseområdet. I rapporten omtales dette som en mulig løsning for «store foretak». Etter foreningens mening må denne type regulering gjelde samtlige foretak inkludert offentlig forvaltning.
Et kontrollorgan må gis oppgaven med å overvåke at disse reglene overholdes, og må gis sanksjonsmyndighet. En slik tilsyns-løsning harmonerer godt med ordningen på tilliggende rettsområder f.eks. skatt/avgift, arbeidstilsyn, finanstilsyn osv. Man vil på denne måten kunne bidra til å sikre et systematisk anti-korrupsjonsarbeid ute i virksomhetene, med sanksjoner som «ris bak speilet». Dette vil kunne virke forebyggende.
Foreningen vil anbefale videre utredning, både av spørsmålet om å lovregulere en plikt til å drive forebygging samt organiseringen av tilsynet med en slik plikt.
1.2. Utformingen av strl § 387
Rapporten foreslår å innta formuleringen «gjøre eller unnlate noe» i gjerningsbeskrivelsen. Pr i dag er dette ikke med som et kriterium i lovteksten.
Dette vil etter foreningens oppfatning innskrenke regelens virkeområde, heller enn å gi mer effektive regler. Denne formuleringen bør dermed ikke inntas.
Videre hadde det etter foreningens oppfatning være nyttig dersom det kom til uttrykk enten eksplisitt i lovteksten eller gjennom departementets forarbeider at kriteriet «utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag» også må omfatte personer som reelt sett har en slik rolle, selv om de formelt sett ikke har den angjeldende rollen.
1.3. Strl § 387a Grov uaktsom medvirkning
Foreningen er positiv til forslaget om kriminalisering av grov uaktsom medvirkning til korrupsjon. Det fremstår som litt uklart om domfellelse for grov uaktsom medvirkning skal være betinget av at en hovedmann domfelles for forsettlig overtredelse. Etter vårt skjønn bør dette ikke være en forutsetning. Departementet bes presisere dette nærmere i forarbeidene.
Her ønsker foreningen også å legge til at departementet bør vurdere å kriminalisere grovt uaktsom korrupsjon, generelt. Dette ville representere et meget effektivt verktøy mot korrupsjon og være på linje med common law-landenes regler om straffansvar ved såkalt «willful blindness».
Bruken av forlik i foretakssaker er et tema i de nylig vedtatte OECD- anbefalingen «Recommendation of the Council for Further Combating Bribery of Foreign Public Officials in International Business Transactions». Det skjer dermed en rask utvikling i reguleringen internasjonalt på de samme spørsmålene som Høivikrapporten tar opp.
Departementet bør se hen til OECD-anbefalingen i det videre arbeidet med de delene av lovforslaget som omhandler forlik, særlig på følgende punkter:
krav om hvilken informasjon som skal deles med offentligheten
mer forutsigbare fordeler for virksomheter som selv-rapporterer
samarbeid i etterforskning
sterkere og tydeligere vern for varslere
1.5. Straffenivå og incentivordninger
Basert på økonomisk forskning er det klart at straff bør bidra til at lovbrudd blir ulønnsomme. For å bidra til størst mulig avskrekkende effekt må nivået på straffen ligge høyt for å virke forebyggende. Dette er vanskelig å oppnå for de mest lønnsomme typene lovbrudd, f.eks. fordi bøtene ikke blir høye nok.
Imidlertid kan man veie dette opp ved å sette fordelene for de som varsler, høyt nok. Incentivordningene utgjør dermed en enda viktigere faktor for korrupsjonssanksjonering enn for lovbrudd hvor man klarer å ilegge avskrekkende straffer.
1.6. Korrupsjon: Avsluttende bemerkninger
Dersom det etableres et tosporet system med betydelige incentiver for selvrapportering er det imidlertid svært viktig at påtalemyndighetene ikke baserer seg kun på å håndtere selv-rapporterte saker. Politi/påtalemyndighet må opprettholde en viss selvstendig oppdagelsesrisiko (med et høyt straffenivå) for dem som ikke rapporterer. Dersom dette ikke gjøres vil tilbøyeligheten til å selvrapportere synke, ettersom det da ikke blir noen ekstra gevinst av selvrapportering.
2.1. Strl § 27 - fjerning av kan-skjønnet
Rapporten foreslår å fjerne foretaksansvarets fakultative karakter gjennom å fjerne det såkalte «kan-skjønnet» i strl § 27.
Etter foreningens oppfatning bør dette forslaget ikke tas til følge. Hele 97% av forelegg mot foretak vedtas uten å belaste domstolene. Dette tyder på at dagens foretaksstrafferegime fungerer effektivt og gir en nødvendig fleksibilitet, i alle fall for de kriminalitetstyper som er de mest praktiske for bruk av foretaksstraff.
2.2. Betydningen av forebyggende arbeid - rettsstridsreservasjonen
I rapporten foreslås det å innføre en rettsstridsreservasjon for foretaksstraff i strl § 27, 1.ledd, 3.pkt; slik at foretaket bare straffes «dersom det kunne har forebygget den straffbare handlingen».
Vi stiller oss negative til innføringen av en slik rettsstridsreservasjon i lovteksten. En slik lovgivning vil medføre at virksomhetens forebyggende arbeid skal kunne medføre at foretaket slipper straff fullstendig. Dersom denne regelen vedtas må det hvertfall være foretaket selv som har bevisbyrden for at de foreliggende tiltakene er tilstrekkelige.
2.3. Skyldkrav for ileggelse
Rapporten foreslår som vilkår for å ilegge foretaksstraff at det aktuelle straffebudets skyldkrav må være oppfylt av gjerningspersonen.
Dette vil gjøre det vanskeligere å domfelle et foretak der straffebudet krever forsett. Foreningen støtter ikke dette forslaget, og mener at en slik regel vil heve terskelen for foretaksstraff i forhold til dagens regler. Etter vårt skjønn er et slikt resultat ikke i tråd med mandatet eller Stortingets føringer.
2.4. Incentiver for selvrapportering
Foreningen er positiv til at selvrapportering kan gi grunnlag for mildere sanksjonering. Dette er relevant på samtlige områder, ikke bare på korrupsjonsfeltet. Vi støtter rapportens forslag om at det utarbeides nærmere retningslinjer for de forventninger som stilles til selvrapporteringen. Slike retningslinjer bør utarbeides av påtalemyndigheten ved Riksadvokatembetet.
Vi støtter også de momenter som rapporten lister opp på s. 275, og vil foreslå å supplere disse med et punkt om foretaket har opphevet advokaters taushetsplikt i anledning saken. Dette er et ikke ubetydelig grep som vil lette politiets arbeid i vesentlig grad.
(Dokumentet har elektronisk signatur)
Høringssvar – utredning om foretaksstraff og korrupsjon
Det vises til departementets høringsbrev av 12. oktober 2021. Høringsfristen er 11. januar 2022.
Norsk Økrimforening organiserer nærmere 1 000 medlemmer som i sine yrker arbeider mot økonomisk kriminalitet. Vi har medlemmer fra bl.a. skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. Våre medlemmer arbeider hver eneste dag med å avdekke og følge opp mistanke om økonomisk kriminalitet, og vi har bred praktisk erfaring på området. Selv om vår forening ikke står på høringslisten, ønsker vi dermed å bli hørt med våre synspunkter.
Etter foreningens mening er Høivik-rapporten god og den bringer oss videre i vurderingen av hvordan foretaksansvaret skal reguleres. Imidlertid mangler den til dels perspektiver fra den praktiske påtalehverdagen og det er også temaer som bør utredes nærmere.
Foreningen støtter mange av forslagene i rapporten, men på enkelte sentrale punkter ser vi behov for litt andre løsninger.
1.1. Behovet for en tosporsløsning
Rapporten synes å hvile på forutsetningen om at korrupsjonsregimet kan ivaretas innenfor rammen av straffeloven, der et offentlig tilsyn kun skal komplettere politi/påtalemyndighetens arbeid.
Etter foreningens mening gjør imidlertid de strafferettslige prinsippene det svært vanskelig å sikre en effektiv sanksjonering av korrupsjonslovbrudd. På denne bakgrunn er det også på dette feltet nødvendig med en fullstendig tosporsløsning for å sikre best mulig sanksjonering av korrupsjonsovertredelser. Dette innebærer innføring av en egen lov for korrupsjon, tilsvarende reglene som allerede finnes på hvitvaskingsområdet og konkurranseområdet. I rapporten omtales dette som en mulig løsning for «store foretak». Etter foreningens mening må denne type regulering gjelde samtlige foretak inkludert offentlig forvaltning.
Et kontrollorgan må gis oppgaven med å overvåke at disse reglene overholdes, og må gis sanksjonsmyndighet. En slik tilsyns-løsning harmonerer godt med ordningen på tilliggende rettsområder f.eks. skatt/avgift, arbeidstilsyn, finanstilsyn osv. Man vil på denne måten kunne bidra til å sikre et systematisk anti-korrupsjonsarbeid ute i virksomhetene, med sanksjoner som «ris bak speilet». Dette vil kunne virke forebyggende.
Foreningen vil anbefale videre utredning, både av spørsmålet om å lovregulere en plikt til å drive forebygging samt organiseringen av tilsynet med en slik plikt.
1.2. Utformingen av strl § 387
Rapporten foreslår å innta formuleringen «gjøre eller unnlate noe» i gjerningsbeskrivelsen. Pr i dag er dette ikke med som et kriterium i lovteksten.
Dette vil etter foreningens oppfatning innskrenke regelens virkeområde, heller enn å gi mer effektive regler. Denne formuleringen bør dermed ikke inntas.
Videre hadde det etter foreningens oppfatning være nyttig dersom det kom til uttrykk enten eksplisitt i lovteksten eller gjennom departementets forarbeider at kriteriet «utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag» også må omfatte personer som reelt sett har en slik rolle, selv om de formelt sett ikke har den angjeldende rollen.
1.3. Strl § 387a Grov uaktsom medvirkning
Foreningen er positiv til forslaget om kriminalisering av grov uaktsom medvirkning til korrupsjon. Det fremstår som litt uklart om domfellelse for grov uaktsom medvirkning skal være betinget av at en hovedmann domfelles for forsettlig overtredelse. Etter vårt skjønn bør dette ikke være en forutsetning. Departementet bes presisere dette nærmere i forarbeidene.
Her ønsker foreningen også å legge til at departementet bør vurdere å kriminalisere grovt uaktsom korrupsjon, generelt. Dette ville representere et meget effektivt verktøy mot korrupsjon og være på linje med common law-landenes regler om straffansvar ved såkalt «willful blindness».
Bruken av forlik i foretakssaker er et tema i de nylig vedtatte OECD- anbefalingen «Recommendation of the Council for Further Combating Bribery of Foreign Public Officials in International Business Transactions». Det skjer dermed en rask utvikling i reguleringen internasjonalt på de samme spørsmålene som Høivikrapporten tar opp.
Departementet bør se hen til OECD-anbefalingen i det videre arbeidet med de delene av lovforslaget som omhandler forlik, særlig på følgende punkter:
krav om hvilken informasjon som skal deles med offentligheten
mer forutsigbare fordeler for virksomheter som selv-rapporterer
samarbeid i etterforskning
sterkere og tydeligere vern for varslere
1.5. Straffenivå og incentivordninger
Basert på økonomisk forskning er det klart at straff bør bidra til at lovbrudd blir ulønnsomme. For å bidra til størst mulig avskrekkende effekt må nivået på straffen ligge høyt for å virke forebyggende. Dette er vanskelig å oppnå for de mest lønnsomme typene lovbrudd, f.eks. fordi bøtene ikke blir høye nok.
Imidlertid kan man veie dette opp ved å sette fordelene for de som varsler, høyt nok. Incentivordningene utgjør dermed en enda viktigere faktor for korrupsjonssanksjonering enn for lovbrudd hvor man klarer å ilegge avskrekkende straffer.
1.6. Korrupsjon: Avsluttende bemerkninger
Dersom det etableres et tosporet system med betydelige incentiver for selvrapportering er det imidlertid svært viktig at påtalemyndighetene ikke baserer seg kun på å håndtere selv-rapporterte saker. Politi/påtalemyndighet må opprettholde en viss selvstendig oppdagelsesrisiko (med et høyt straffenivå) for dem som ikke rapporterer. Dersom dette ikke gjøres vil tilbøyeligheten til å selvrapportere synke, ettersom det da ikke blir noen ekstra gevinst av selvrapportering.
2.1. Strl § 27 - fjerning av kan-skjønnet
Rapporten foreslår å fjerne foretaksansvarets fakultative karakter gjennom å fjerne det såkalte «kan-skjønnet» i strl § 27.
Etter foreningens oppfatning bør dette forslaget ikke tas til følge. Hele 97% av forelegg mot foretak vedtas uten å belaste domstolene. Dette tyder på at dagens foretaksstrafferegime fungerer effektivt og gir en nødvendig fleksibilitet, i alle fall for de kriminalitetstyper som er de mest praktiske for bruk av foretaksstraff.
2.2. Betydningen av forebyggende arbeid - rettsstridsreservasjonen
I rapporten foreslås det å innføre en rettsstridsreservasjon for foretaksstraff i strl § 27, 1.ledd, 3.pkt; slik at foretaket bare straffes «dersom det kunne har forebygget den straffbare handlingen».
Vi stiller oss negative til innføringen av en slik rettsstridsreservasjon i lovteksten. En slik lovgivning vil medføre at virksomhetens forebyggende arbeid skal kunne medføre at foretaket slipper straff fullstendig. Dersom denne regelen vedtas må det hvertfall være foretaket selv som har bevisbyrden for at de foreliggende tiltakene er tilstrekkelige.
2.3. Skyldkrav for ileggelse
Rapporten foreslår som vilkår for å ilegge foretaksstraff at det aktuelle straffebudets skyldkrav må være oppfylt av gjerningspersonen.
Dette vil gjøre det vanskeligere å domfelle et foretak der straffebudet krever forsett. Foreningen støtter ikke dette forslaget, og mener at en slik regel vil heve terskelen for foretaksstraff i forhold til dagens regler. Etter vårt skjønn er et slikt resultat ikke i tråd med mandatet eller Stortingets føringer.
2.4. Incentiver for selvrapportering
Foreningen er positiv til at selvrapportering kan gi grunnlag for mildere sanksjonering. Dette er relevant på samtlige områder, ikke bare på korrupsjonsfeltet. Vi støtter rapportens forslag om at det utarbeides nærmere retningslinjer for de forventninger som stilles til selvrapporteringen. Slike retningslinjer bør utarbeides av påtalemyndigheten ved Riksadvokatembetet.
Vi støtter også de momenter som rapporten lister opp på s. 275, og vil foreslå å supplere disse med et punkt om foretaket har opphevet advokaters taushetsplikt i anledning saken. Dette er et ikke ubetydelig grep som vil lette politiets arbeid i vesentlig grad.
(Dokumentet har elektronisk signatur)