Innspill fra Norges museumsforbund til høring for utkast til forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer i perioden 1. november 2021 til 28. februar 2022 som følge av covid-19-utbruddet.
Norges museumsforbund viser til høringsbrev av 22. desember 2021 og takker for muligheten til å gi høringssvar for utkast til forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer i perioden 1. november 2021 til 28. februar 2022 som følge av covid-19-utbruddet . Forskriften er svært viktig for flere av våre medlemmer som har ingen eller begrenset offentlig støtte til drift.Kompensasjonsordningen som planlegges nå vil bli minst like viktig for museene i denne perioden som tidligere. Innretningen på stimuleringsordningen, som nylig ble publisert av Kulturrådet, viser at den i svært begrenset grad vil treffe museene også i denne runden. Vi henviser til kommentarene fra Museumsforbundet i tidligere høringer for detaljer vedrørende denne støtteordningen.
Forbedringer i det nye utkastet Museumsforbundet mener det er positivt at den nye ordningen øker kompensasjonsgraden fra 50 til 70 %, selv om vi, som Spekter, Creo og andre aktører i den muntlige høringen 7.1., stiller spørsmål om bakgrunnen for valg av denne prosentandelen samt taket på 3,5 mill. kroner for institusjonene sett opp mot den høyere andelen for konsern. Flere av museene som kompensasjonsordningen vil være relevant for har gjerne sin hovedsesong på sommeren og har normalt hovedandel av utenlandske besøkende. De har allerede mistet store inntekter i 2021 som preger deres økonomi og muligheter til å drive og utvikle institusjonene. Et slikt begrensende tak kan derfor bety mye for virksomheten deres og muligheten til å fylle samfunnsoppdraget i 2022 og årene fremover.
Forslaget om å beregne et gjennomsnitt for årene 2017–2019 som søknadsgrunnlag, mener vi kan gi et riktigere bilde av inntektsnivået for mange institusjoner. Flere av våre medlemmer har også tidligere etterspurt en slik løsning.
Hvordan rammes museene av de nye restriksjonene? Selv om museene nå kan holde åpent, rammes de i større eller mindre grad av restriksjonene. Mange har betydelig fall i antall besøkende og dermed inntekter. Dette gjelder særlig museer som normalt har betydelig antall utenlandske turister blant de besøkende. Dette gjelder flere av de museene som tidligere har vært og fremover vil være berettiget til kompensasjon gjennom den midlertidige kompensasjonsordningen. Noen eksempler på særlig sårbare museer er Kon-Tiki museet og Nobels Fredssenter. Etter snart to år med covid-19, nedstenging og andre restriksjoner har mange til dels store utfordringer med å få driften til å gå rundt. Flere har i 2020 og 2021 måttet tære på de siste rester av oppspart egenkapital.
Museumsforbundets tolkninger av forskriften Slik utkastet til forskrift er utformet fremstår det imidlertid svært uklart for flere av våre medlemmer om de er omfattet av ordningen. Museumsforbundet legger også i denne høringsrunden til grunn at åpne museer regnes som et arrangement i denne sammenhengen, og at de kan søke om kompensasjon for tap dersom de har fall i omsetningen. Vi ber om at dette tydeliggjøres i forskriften og overfor Lotteri- og stiftelsestilsynet som overtar saksbehandlingen fra Kulturrådet, slik at man ikke faller ut. Bestemmelsen i § 7 (1) d. «Kulturarrangementet var senest planlagt 15 dager før gjennomføringsdato.», kan skape en utfordring for museenes arrangement åpent museum, men vi regner med at det tidligere har vært akseptert i behandling av søknader at åpent museum ikke planlegges før tett på gjennomføringen.
Museumsforbundet er glad for at man i §7 (3) har slettet siste setningen. Museumsforbundet påpekte i tidligere høring at dette var urimelig da man lanserte støtteordninger på ulike tidspunkt og uten å gi potensielle søkere reell mulighet til å vurdere hvilke støtteordninger man falt innenfor.
Hva som regnes som «tap av inntekter» i § 8 er ikke tydelig definert, men vi legger til grunn at alle faktiske inntekter som billettinntekter, kafe- og butikkinntekter samt inntekter fra utleie og andre inntektsgivende aktiviteter vil regnes med i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.
Hvem omfattes av ordningen ? Kompensasjonsordningen treffer et mindre antall museer som enten har under 60 % offentlig støtte, svært begrenset offentlig støtte, som Astrup-Fearnley Museet eller ingen offentlig støtte som Kon-Tiki-Museet. Av KUD-institusjonene hadde følgende under 60% offentlig støtte før pandemien satte inn: Kistefosmuseet, Astrup Fearnley Museet, Blaafarveværket, Baroniet Rosendal, Skibladner, Norsk Luftfartsmuseum, Museum Nord, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk Skogfinsk Museum, Norsk Folkemuseum og Nobels Fredssenter. I tillegg til disse kommer Kon -Tiki museet, Fram, Lindesnes fyrmuseum, Norsk Oljemuseum samt flere frivillig drevne og private museer.
Noen av disse fikk et påslag på driftstilskuddet for første halvår 2021 i forbindelse med fremleggingen av Museumsmeldingen. Dette påslaget var regnet ut på samme måte som påslaget for museene med over 60 % offentlig støtte, og som disse fikk for 2020 og for første halvår 2021. Dette kom imidlertid ikke museer som Kon-Tiki museet og Nobels Fredssenter til gode, sistnevnte som eneste av KUD-museene som falt utenfor da de har støtte gjennom en annen post i Kulturdepartementets budsjett enn de som ble tilgodesett. Vi minner om at ordningen også kan være aktuell for museer med driftsstøtte fra andre departementer som oppfyller kravene i ordningen. Noen av disse har tidligere fått støtte gjennom kompensasjonsordningene.
De som fikk økt tilskudd i forbindelse med lanseringen av Museumsmeldingen i 2021 mistet, slik tilskuddsbrevet ble formulert, samtidig retten til å søke andre ordninger. På bakgrunn av den situasjonen som er oppstått nå, mener Museumsforbundet at det må avklares om disse museene vil kunne søke på kompensasjonsordningen fra november av, eller om de må vente til 2022 for å kunne få støtte. I tillegg må det avklares tydelig om museer som søker kompensasjon samtidig vil kunne søke om lønnskompensasjon. For noen museer kan dette være aktuelt å vurdere dersom ordningen blir slik at man kan ha nytte av den.
Vi vet at denne siste nedstengingen har betydelig negativ effekt for mange av museene, ikke minst blant de som har fått minst hjelp i koronaperioden. Museumsforbundet vil av den grunn argumentere for at denne sårbare gruppen museer med ingen eller under 60 % offentlig støtte må tilgodeses på en raus måte i den nye kompensasjonsordningen i og med at de rammes ekstra hardt av restriksjoner knyttet til covid-19.
Avslutning: Glem ikke museer med mer enn 60 % offentlig støtte
Etter snart to år med pandemi, nedstenging og restriksjoner i samfunnet merkes konsekvensene i stadig økende grad også i museene, også for de med over 60 % offentlig støtte som i dag ikke kvalifiserer til støtte gjennom støtteordningene. Norges museumsforbund tok i møte med politisk ledelse i Kulturdepartementet opp situasjonen for hele museumssektoren, og minnet om at museene med mer enn 60 % offentlig støtte bare har fått kompensert for tap i første halvår 2021. For mange museer, særlig de i bynære strøk som var nedstengt store deler av første halvår, betyr dette at man har hatt inntektstap langt ut over det som er kompensert. I tillegg til sviktende besøk og påfølgende inntektstap merker også mange av Museumsforbundets medlemmer de sterkt økende strømprisene, som bidrar til å øke presset på økonomien ytterligere.
Museumsforbundet er bekymret for langtidsvirkningene av situasjonen da vi regner med det vil ta flere år før man er i nærheten av en «normaltilstand» for besøk og inntekter. Kulturministeren har annonsert at det skal brukes 100 mill. kroner til ekstra tilskudd til kulturen, men det er så langt uklart hva dette konkret skal brukes til. Vi ber om at man sikrer museer, også de som er underlagt Sametinget og andre departementer, som ikke kan søke på noen av de etablerte ordningene også et påslag som letter deres situasjon.
Norges museumsforbund viser til høringsbrev av 22. desember 2021 og takker for muligheten til å gi høringssvar for utkast til forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer i perioden 1. november 2021 til 28. februar 2022 som følge av covid-19-utbruddet . Forskriften er svært viktig for flere av våre medlemmer som har ingen eller begrenset offentlig støtte til drift.Kompensasjonsordningen som planlegges nå vil bli minst like viktig for museene i denne perioden som tidligere. Innretningen på stimuleringsordningen, som nylig ble publisert av Kulturrådet, viser at den i svært begrenset grad vil treffe museene også i denne runden. Vi henviser til kommentarene fra Museumsforbundet i tidligere høringer for detaljer vedrørende denne støtteordningen.
Forbedringer i det nye utkastet Museumsforbundet mener det er positivt at den nye ordningen øker kompensasjonsgraden fra 50 til 70 %, selv om vi, som Spekter, Creo og andre aktører i den muntlige høringen 7.1., stiller spørsmål om bakgrunnen for valg av denne prosentandelen samt taket på 3,5 mill. kroner for institusjonene sett opp mot den høyere andelen for konsern. Flere av museene som kompensasjonsordningen vil være relevant for har gjerne sin hovedsesong på sommeren og har normalt hovedandel av utenlandske besøkende. De har allerede mistet store inntekter i 2021 som preger deres økonomi og muligheter til å drive og utvikle institusjonene. Et slikt begrensende tak kan derfor bety mye for virksomheten deres og muligheten til å fylle samfunnsoppdraget i 2022 og årene fremover.
Forslaget om å beregne et gjennomsnitt for årene 2017–2019 som søknadsgrunnlag, mener vi kan gi et riktigere bilde av inntektsnivået for mange institusjoner. Flere av våre medlemmer har også tidligere etterspurt en slik løsning.
Hvordan rammes museene av de nye restriksjonene? Selv om museene nå kan holde åpent, rammes de i større eller mindre grad av restriksjonene. Mange har betydelig fall i antall besøkende og dermed inntekter. Dette gjelder særlig museer som normalt har betydelig antall utenlandske turister blant de besøkende. Dette gjelder flere av de museene som tidligere har vært og fremover vil være berettiget til kompensasjon gjennom den midlertidige kompensasjonsordningen. Noen eksempler på særlig sårbare museer er Kon-Tiki museet og Nobels Fredssenter. Etter snart to år med covid-19, nedstenging og andre restriksjoner har mange til dels store utfordringer med å få driften til å gå rundt. Flere har i 2020 og 2021 måttet tære på de siste rester av oppspart egenkapital.
Museumsforbundets tolkninger av forskriften Slik utkastet til forskrift er utformet fremstår det imidlertid svært uklart for flere av våre medlemmer om de er omfattet av ordningen. Museumsforbundet legger også i denne høringsrunden til grunn at åpne museer regnes som et arrangement i denne sammenhengen, og at de kan søke om kompensasjon for tap dersom de har fall i omsetningen. Vi ber om at dette tydeliggjøres i forskriften og overfor Lotteri- og stiftelsestilsynet som overtar saksbehandlingen fra Kulturrådet, slik at man ikke faller ut. Bestemmelsen i § 7 (1) d. «Kulturarrangementet var senest planlagt 15 dager før gjennomføringsdato.», kan skape en utfordring for museenes arrangement åpent museum, men vi regner med at det tidligere har vært akseptert i behandling av søknader at åpent museum ikke planlegges før tett på gjennomføringen.
Museumsforbundet er glad for at man i §7 (3) har slettet siste setningen. Museumsforbundet påpekte i tidligere høring at dette var urimelig da man lanserte støtteordninger på ulike tidspunkt og uten å gi potensielle søkere reell mulighet til å vurdere hvilke støtteordninger man falt innenfor.
Hva som regnes som «tap av inntekter» i § 8 er ikke tydelig definert, men vi legger til grunn at alle faktiske inntekter som billettinntekter, kafe- og butikkinntekter samt inntekter fra utleie og andre inntektsgivende aktiviteter vil regnes med i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.
Hvem omfattes av ordningen ? Kompensasjonsordningen treffer et mindre antall museer som enten har under 60 % offentlig støtte, svært begrenset offentlig støtte, som Astrup-Fearnley Museet eller ingen offentlig støtte som Kon-Tiki-Museet. Av KUD-institusjonene hadde følgende under 60% offentlig støtte før pandemien satte inn: Kistefosmuseet, Astrup Fearnley Museet, Blaafarveværket, Baroniet Rosendal, Skibladner, Norsk Luftfartsmuseum, Museum Nord, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk Skogfinsk Museum, Norsk Folkemuseum og Nobels Fredssenter. I tillegg til disse kommer Kon -Tiki museet, Fram, Lindesnes fyrmuseum, Norsk Oljemuseum samt flere frivillig drevne og private museer.
Noen av disse fikk et påslag på driftstilskuddet for første halvår 2021 i forbindelse med fremleggingen av Museumsmeldingen. Dette påslaget var regnet ut på samme måte som påslaget for museene med over 60 % offentlig støtte, og som disse fikk for 2020 og for første halvår 2021. Dette kom imidlertid ikke museer som Kon-Tiki museet og Nobels Fredssenter til gode, sistnevnte som eneste av KUD-museene som falt utenfor da de har støtte gjennom en annen post i Kulturdepartementets budsjett enn de som ble tilgodesett. Vi minner om at ordningen også kan være aktuell for museer med driftsstøtte fra andre departementer som oppfyller kravene i ordningen. Noen av disse har tidligere fått støtte gjennom kompensasjonsordningene.
De som fikk økt tilskudd i forbindelse med lanseringen av Museumsmeldingen i 2021 mistet, slik tilskuddsbrevet ble formulert, samtidig retten til å søke andre ordninger. På bakgrunn av den situasjonen som er oppstått nå, mener Museumsforbundet at det må avklares om disse museene vil kunne søke på kompensasjonsordningen fra november av, eller om de må vente til 2022 for å kunne få støtte. I tillegg må det avklares tydelig om museer som søker kompensasjon samtidig vil kunne søke om lønnskompensasjon. For noen museer kan dette være aktuelt å vurdere dersom ordningen blir slik at man kan ha nytte av den.
Vi vet at denne siste nedstengingen har betydelig negativ effekt for mange av museene, ikke minst blant de som har fått minst hjelp i koronaperioden. Museumsforbundet vil av den grunn argumentere for at denne sårbare gruppen museer med ingen eller under 60 % offentlig støtte må tilgodeses på en raus måte i den nye kompensasjonsordningen i og med at de rammes ekstra hardt av restriksjoner knyttet til covid-19.
Avslutning: Glem ikke museer med mer enn 60 % offentlig støtte
Etter snart to år med pandemi, nedstenging og restriksjoner i samfunnet merkes konsekvensene i stadig økende grad også i museene, også for de med over 60 % offentlig støtte som i dag ikke kvalifiserer til støtte gjennom støtteordningene. Norges museumsforbund tok i møte med politisk ledelse i Kulturdepartementet opp situasjonen for hele museumssektoren, og minnet om at museene med mer enn 60 % offentlig støtte bare har fått kompensert for tap i første halvår 2021. For mange museer, særlig de i bynære strøk som var nedstengt store deler av første halvår, betyr dette at man har hatt inntektstap langt ut over det som er kompensert. I tillegg til sviktende besøk og påfølgende inntektstap merker også mange av Museumsforbundets medlemmer de sterkt økende strømprisene, som bidrar til å øke presset på økonomien ytterligere.
Museumsforbundet er bekymret for langtidsvirkningene av situasjonen da vi regner med det vil ta flere år før man er i nærheten av en «normaltilstand» for besøk og inntekter. Kulturministeren har annonsert at det skal brukes 100 mill. kroner til ekstra tilskudd til kulturen, men det er så langt uklart hva dette konkret skal brukes til. Vi ber om at man sikrer museer, også de som er underlagt Sametinget og andre departementer, som ikke kan søke på noen av de etablerte ordningene også et påslag som letter deres situasjon.