🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Domstolenes funksjonsevne i ekstraordinære situasjoner (beredskapshjeml...

Monica

Departement: Familiedepartementet
Dato: 26.03.2025 Svartype: Med merknad 1.Utgangspunktet er høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet, datert 24. mars 2025, som foreslår et nytt kapittel i domstolloven. Hensikten er å styrke domstolenes evne til å fungere under krig, ved trusler mot nasjonal sikkerhet og i uvanlige situasjoner i fredstid. Dette gir bekymringer knyttet til demokrati og rettssikkerhet som notatet ikke tar opp, og det stilles spørsmål ved om slike beredskapsregler kan legge til rette for systematisk maktmisbruk, teknokratisk overstyring og en varig unntakstilstand. 2. Viktige bekymringer 2.1 Unntakstilstand kan bli permanent «ekstraordinære situasjoner i fredstid», et begrep som er uklart definert. Dette kan føre til: • Mulighet for politisk utnyttelse av beredskapsreglene. • En innarbeidet praksis med unntak uten behov for særskilt lov fra Stortinget. • Mer makt til Domstoladministrasjonen og regjeringen uten tilstrekkelig demokratisk tilsyn. Erfaringene vi gjorde oss fra pandemien og økende bruk av vage sikkerhetshensyn, er det fare for at dette blir et steg mot en vedvarende beredskapstilstand. 2.2 Det er problematisk å gi domstolene selv mulighet til å undergrave rettssikkerheten under dekke av krisehåndtering. Dette gjelder særlig: • Opphevelse av krav om muntlige forhandlinger og offentlig innsyn. • Økt bruk av digitale møter uten fysisk oppmøte. • Redusert direkte bevisførsel og mulighet til motsigelse. • Begrensning av retten til å anke viktige avgjørelser. Dette svekker nordmenns rett til en rettferdig prosess og strider mot artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) om retten til domstolsprøving. I krisetider bør bør domstolene styrke kontrollen med staten, ikke motsatt. 3. Ubesvarte spørsmål i notatet • Hvem avgjør når en «ekstraordinær situasjon» oppstår? Departementet ønsker fleksibilitet, men sier lite om hvordan maktmisbruk skal hindres i beslutningsprosessen. • Hvem fører tilsyn med Domstoladministrasjonen? Denne instansen får økt makt i kriser, uten å være en domstol eller direkte ansvarlig overfor folket. • Hva skjer med saker om systemkritikk og rettighetsbrudd? Når staten er part i konflikter – som i saker om ytringsfrihet, vaksiner eller barnevern – er det urovekkende at staten selv kan bestemme hvilke unntak som er «nødvendige» i rettsprosessen. 4. Lærdommer fra pandemien: Risiko for forskjellsbehandling Departementet peker på pandemien som bevis på behovet for sentralisert styring og digitale løsninger. Men pandemien viste også at det er: • Ulik praksis mellom domstoler. • Manglende kontroll av omfattende inngrep. • Lite åpenhet og diskusjon om lovgrunnlaget. Det er derfor paradoksalt å møte en svekkelse av demokratiet med tiltak som viderefører det samme problematiske grunnlaget. Historien, som 22. juli og pandemien, viser at kriser kan utnyttes. 5. Loven bør inneholde • Klarere rammer for unntakstilstand: «Ekstraordinære situasjoner i fredstid» må defineres tydelig og kreve godkjenning med kvalifisert flertall i Stortinget. • Tidsbegrensning på fullmakter: Unntaksregler skal ikke vare lenger enn 30 dager uten ny vurdering fra Stortinget. • Åpenhet om bruk: Alle aktiveringer av beredskapstiltak må offentliggjøres, inkludert hvilke rettigheter som begrenses og hvorfor. • Domstolen som kontrollør, ikke utfører: En uavhengig instans, som Stortingets kontrollorgan eller en spesialdomstol, må kunne overprøve beslutninger om stenging, overføring og avvik fra muntlig behandling. • Sikring av viktige saker: Saker om ytringsfrihet, pasientrettigheter og statlige inngrep i familielivet (som barnevern) må beskyttes mot nedprioritering av administrative grunner. 6. Avslutning Forslaget fremstår som en subtil måte å innføre en varig unntakstilstand på. Det er ikke åpenlyst autoritært, men legger grunnlaget for en gradvis maktforskyvning. Norge har sett hvordan lover for «ekstraordinære situasjoner» kan misbrukes i normale tider. Rettsstaten svekkes hvis makthavere utstyrer seg med verktøy for skjult maktkonsentrasjon, pakket inn i teknokratiske og byråkratiske formuleringer. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"