Dommerforeningens fagutvalg for sivilprosess
Nærings- og fiskeridepartementet
HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I KONKURRANSELOVEN
Nærings- og fiskeridepartementet
HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I KONKURRANSELOVEN
Det vises til departementets brev av 1. oktober 2021. Høringsfristen er 7. januar 2022.
Dommerforeningen er ikke ført opp på listen over høringsinstanser, og ble først oppmerksom på høringen i desember 2021. Forslagene har både prinsipielle og praktiske konsekvenser for domstolene og høringen angår i stor grad Dommerforeningen.
I Dommerforeningen er saken behandlet av foreningens fagutvalg for sivilprosess.
I høringen ber departementet om innspill til hvordan saksbehandlingen i og organiseringen av klageordningen på konkurranseområdet bør være. Av de spørsmålene departementet særlig ber om tilbakemelding på i punkt 1.2, antas følgende å være de mest relevante for Dommerforeningen:
1. Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
3. Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
7. Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Det understrekes at svarene på spørsmålene ikke er opplagte, og fagutvalget er kjent med at Gulating lagmannsrett og Hordaland tingrett har avgitt høringsuttalelser med til dels andre synspunkter enn det fagutvalget for sivilprosess vil gi uttrykk for.
Spørsmål 1 - Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
Utvalgets syn er at man bør gå videre med en nærmere utredning av en avvikling av Konkurranseklagenemnda. Domstolene er godt rustet til å ta stilling til krevende og komplekse saker på forskjellige rettsområder, og utvalget slutter seg til departementets syn i at det ikke er noen prinsipielle eller praktiske grunner til at ikke domstolene skulle kunne behandle saker etter konkurranseloven. Generalistprinsippet i norsk domstolstradisjon tilsier at det er domstolene, og ikke spesialiserte forvaltningsorganer, som skal drive rettsavklaring. Et eventuelt behov for særskilt kompetanse kan avhjelpes ved at retten settes med fagkyndige meddommere eller tilføres sakkyndighet på annen måte.
Spørsmål 3 – Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
Departementet foreslår blant annet å fjerne kravet om klage til Konkurranseklagenemnda som prosessforutsetning for søksmålsadgang over Konkurransetilsynets vedtak. Det vil innebære at det ikke lenger er krav om at en klage har vært behandlet i nemnda eller at seksmånedersfristen er gått ut, for at søksmål over Konkurransetilsynets vedtak kan fremmes for domstolene. Ved en eventuell domstolsbehandling vil tingretten være ordinær førsteinstans.
Utvalget vurderer at det er flere fordeler ved dette alternativet. Blant annet fjernes usikkerheten knyttet til hvordan saksbehandlingsreglene i nemnda skal vurderes opp mot kravene til saksbehandling i EMK. I tillegg sikres partene en reell ankerett. Samlet sett fremstår dette som det beste av de foreslåtte alternativene. Utvalget slutter seg da også til forslaget til endring av konkurranseloven § 39 andre ledd om at behandling i Konkurranseklagenemnda beholdes som prosessforutsetning dersom klagemuligheten rent faktisk er benyttet.
Ved å fjerne nemndsbehandlingen som prosessforutsetning, er det trolig mer handlingsrom for endringer/forenkling av saksbehandlingsreglene i Konkurransenemnda.
Problemstillingen er ikke relevant, dersom Konkurranseklagenemnda avvikles.
Spørsmål 7 - Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Etter gjeldende rett skal søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak rettes mot staten ved Konkurransetilsynet og anlegges for Gulating lagmannsrett, jf konkurranseloven § 39 fjerde ledd. Dersom det ikke er fattet vedtak etter seks måneder, skal saken anlegges mot staten v/konkurransetilsynet ved Oslo tingrett etter tvisteloven § 4-4 fjerde ledd, med Borgarting lagmannsrett som ankeinstans.
Departementet har foreslått en løsning der Hordaland tingrett er obligatorisk verneting, uavhengig av om det reises søksmål over vedtak fra Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda.
Fordelen ved tvunget verneting er at det kan legges til rette for en moderat spesialisering, dersom det er et mål. Det vises til de vurderinger som er gjort i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring punkt 23.5, 23.6.5 og 23.7.
Antallet saker er imidlertid ganske begrenset, og de er forskjelligartede. Etter utvalgets vurdering er det med andre ord lite mengdetrening og liten grad av spesialisering i praksis. Utvalget mener at ulempene ved økte prosesskostnader for partene med Hordaland som tvungent verneting fort kan bli større enn fordelen ved moderat spesialisering. Mange parter har hjemting i Oslo eller et annet sted og bør kunne velge det.
I sum har utvalget kommet til at partene bør kunne velge om det vil reise sak for Hordaland tingrett, eller ved eget hjemting.
Det legges til at vurderingen under dette spørsmålet kan påvirkes av eventuell reversering av domstolsreformen.
I Dommerforeningen er saken behandlet av foreningens fagutvalg for sivilprosess.
I høringen ber departementet om innspill til hvordan saksbehandlingen i og organiseringen av klageordningen på konkurranseområdet bør være. Av de spørsmålene departementet særlig ber om tilbakemelding på i punkt 1.2, antas følgende å være de mest relevante for Dommerforeningen:
1. Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
3. Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
7. Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Det understrekes at svarene på spørsmålene ikke er opplagte, og fagutvalget er kjent med at Gulating lagmannsrett og Hordaland tingrett har avgitt høringsuttalelser med til dels andre synspunkter enn det fagutvalget for sivilprosess vil gi uttrykk for.
Spørsmål 1 - Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
Utvalgets syn er at man bør gå videre med en nærmere utredning av en avvikling av Konkurranseklagenemnda. Domstolene er godt rustet til å ta stilling til krevende og komplekse saker på forskjellige rettsområder, og utvalget slutter seg til departementets syn i at det ikke er noen prinsipielle eller praktiske grunner til at ikke domstolene skulle kunne behandle saker etter konkurranseloven. Generalistprinsippet i norsk domstolstradisjon tilsier at det er domstolene, og ikke spesialiserte forvaltningsorganer, som skal drive rettsavklaring. Et eventuelt behov for særskilt kompetanse kan avhjelpes ved at retten settes med fagkyndige meddommere eller tilføres sakkyndighet på annen måte.
Spørsmål 3 – Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
Departementet foreslår blant annet å fjerne kravet om klage til Konkurranseklagenemnda som prosessforutsetning for søksmålsadgang over Konkurransetilsynets vedtak. Det vil innebære at det ikke lenger er krav om at en klage har vært behandlet i nemnda eller at seksmånedersfristen er gått ut, for at søksmål over Konkurransetilsynets vedtak kan fremmes for domstolene. Ved en eventuell domstolsbehandling vil tingretten være ordinær førsteinstans.
Utvalget vurderer at det er flere fordeler ved dette alternativet. Blant annet fjernes usikkerheten knyttet til hvordan saksbehandlingsreglene i nemnda skal vurderes opp mot kravene til saksbehandling i EMK. I tillegg sikres partene en reell ankerett. Samlet sett fremstår dette som det beste av de foreslåtte alternativene. Utvalget slutter seg da også til forslaget til endring av konkurranseloven § 39 andre ledd om at behandling i Konkurranseklagenemnda beholdes som prosessforutsetning dersom klagemuligheten rent faktisk er benyttet.
Ved å fjerne nemndsbehandlingen som prosessforutsetning, er det trolig mer handlingsrom for endringer/forenkling av saksbehandlingsreglene i Konkurransenemnda.
Problemstillingen er ikke relevant, dersom Konkurranseklagenemnda avvikles.
Spørsmål 7 - Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Etter gjeldende rett skal søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak rettes mot staten ved Konkurransetilsynet og anlegges for Gulating lagmannsrett, jf konkurranseloven § 39 fjerde ledd. Dersom det ikke er fattet vedtak etter seks måneder, skal saken anlegges mot staten v/konkurransetilsynet ved Oslo tingrett etter tvisteloven § 4-4 fjerde ledd, med Borgarting lagmannsrett som ankeinstans.
Departementet har foreslått en løsning der Hordaland tingrett er obligatorisk verneting, uavhengig av om det reises søksmål over vedtak fra Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda.
Fordelen ved tvunget verneting er at det kan legges til rette for en moderat spesialisering, dersom det er et mål. Det vises til de vurderinger som er gjort i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring punkt 23.5, 23.6.5 og 23.7.
Antallet saker er imidlertid ganske begrenset, og de er forskjelligartede. Etter utvalgets vurdering er det med andre ord lite mengdetrening og liten grad av spesialisering i praksis. Utvalget mener at ulempene ved økte prosesskostnader for partene med Hordaland som tvungent verneting fort kan bli større enn fordelen ved moderat spesialisering. Mange parter har hjemting i Oslo eller et annet sted og bør kunne velge det.
I sum har utvalget kommet til at partene bør kunne velge om det vil reise sak for Hordaland tingrett, eller ved eget hjemting.
Det legges til at vurderingen under dette spørsmålet kan påvirkes av eventuell reversering av domstolsreformen.
Med vennlig hilsen
Dommerforeningen,
Dommerforeningen,