Høring om forslag til endringer i konkurranseloven
Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat av 1. oktober 2021 om forslag til endringer i konkurranseloven – saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda mv. Høringsfristen er 7. januar 2022. Hordaland tingrett inngir med dette høringsuttalelse til departementet.
Hordaland tingrett begrenser sin uttalelse til spørsmål 1, 3 og 7 i departementets høringsnotat pkt. 1.2. De tre spørsmålene vi omtaler er:
Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Etter Hordaland tingretts oppfatning bør ikke Konkurranseklagenemnda avvikles. Nemnda har særlig fagkompetanse innen konkurranserett og konkurranseøkonomi. Tingretten antar at den spesialiserte kompetansen hos nemndsmedlemmene legger grunnlag for at sakene blir godt og grundig behandlet. Klagebehandlingen i nemnda legger dessuten til rette for at en eventuell etterfølgende domstolsbehandling kan bli mer spisset og effektiv.
Begrunnelsen for dette standpunktet tilsier også at klagebehandling i Konkurranseklagenemnda fortsatt bør være en prosessforutsetning for å kunne reise søksmål ved domstolen, med de unntak som i dag fremgår av konkurranseloven § 39 annet ledd annet punktum.
Vi er videre av den oppfatning at Hordaland tingrett bør være tvungent verneting i saker etter konkurranseloven. Dette bør gjelde uavhengig av om det reises søksmål over vedtak fra Konkurransetilsynet eller søksmål over vedtak fra Konkurranseklagenemnda.
På bakgrunn av konkurransesakenes faktiske og rettslige kompleksitet, vil moderat spesialisering etter tingrettens syn være en fordel i disse sakene. Ved å la konkurranserettslige tvister ha tvungent verneting ved én domstol i førsteinstans, vil det gi mulighet til faglig spesialisering ved at dommere der får flere konkurransesaker til behandling enn de ellers ville fått. Moderat spesialisering i tingretten vil bidra til å sikre partene en god og forsvarlig behandling av sakene, herunder en effektiv saksforberedelse og et høyt faglig nivå på rettsavgjørelsene.
Hordaland tingrett viser til at Domstolkommisjonen har anbefalt at søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak ikke lenger skal anlegges for Gulating lagmannsrett som førsteinstans. Domstolskommisjonen har anbefalt at sakene skal anlegges for Bergen tingrett, nå Hordaland tingrett, som særskilt verneting. Kommisjonen har pekt på at Konkurransetilsynet har tilholdssted i Bergen, og at tingretten er tilstrekkelig stor til at det kan legges til rette for moderat spesialisering, jf. NOU 2020:11 punkt 25.7.3 side 337. I høringen vedrørende NOU 2020:11 var både Gulating lagmannsrett og daværende Bergen tingrett, enig i at lagmannsretten ikke burde fungere som førsteinstans, og at konkurransesakene burde anlegges for Bergen tingrett (nå Hordaland tingrett).
Vi støtter departementets og Domstolkommisjonens forslag om at søksmål i konkurransesakene skal anlegges for Hordaland tingrett som tvungent verneting. Hordaland tingrett har i dag 43 dømmende årsverk, og tingretten er tilstrekkelig stor til at det kan legges til rette for moderat spesialisering. Vi har fra før også erfaring med omfattende og komplekse saker. Selv om det antas å være relativt få saker om overprøving av Konkurranseklagenemndas vedtak som bringes inn for domstolene, vil de få sakene det er tale om være omfattende og ressurskrevende. Tingretten antar at det vil være behov for en viss tilførsel av ressurser til Hordaland tingrett for å unngå at disse sakene går ut over den samlede saksbehandlingstiden i tingretten, og for å legge til rette for tilstrekkelig grad av kompetanseoppbygging og moderat spesialisering. Dersom Konkurranseklagenemnda avvikles eller klage til Konkurranseklagenemnda ikke lenger skal være en prosessforutsetning, må det antas at saksmengden og dermed ressursbehovet for den domstol som skal behandle søksmålene vil øke betraktelig.
Det vises videre til at Hordaland tingrett vil kunne nyttiggjøre seg de sterke fagmiljøene innen konkurranserett og konkurranseøkonomi som allerede er i Bergen. Det vises særlig til fagmiljøene ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE). Disse fagmiljøene vil være særlig aktuelle ved rekruttering av fagkyndige meddommere i konkurransesakene, jf. tvisteloven § 9-12.
Slik Hordaland tingrett ser det, bør saksøkeren ikke kunne velge å reise søksmål ved eget hjemting – saksøkerens alminnelig verneting – i disse sakene. Dersom saksøkeren kan velge å reise søksmål ved eget hjemting, vil sakene bli reist ved flere tingretter. Det er lite realistisk å oppnå moderat spesialisering ved noen tingrett dersom de forholdsvis få konkurransesakene spres til flere domstoler i førsteinstans. Hensynet til moderat spesialisering taler således for tvungent, ikke alternativt, verneting ved Hordaland tingrett.
Ved tvungent verneting ved Hordaland tingrett vil man ved en eventuell anke over tingrettens avgjørelse dra nytte av kompetansen som allerede er etablert ved Gulating lagmannsrett innen konkurranserett.
På denne bakgrunn støtter Hordaland tingrett i utgangspunktet alternativ 2 i forslaget til endring i konkurranseloven § 39 fjerde ledd (tvungent verneting). Slik forslaget er formulert, fremgår det imidlertid ikke klart av den foreslåtte lovteksten at også søksmål over Konkurransetilsynets vedtak (enten som alternativ til nemndsbehandling dersom dette alternativet vedtas, eller etter lovforslaget § 39 tredje ledd) skal reises for Hordaland tingrett. Det fremgår av høringsnotatet pkt. 6.2.3 siste avsnitt at departementet foreslår at regelen om tvungent verneting skal gjelde også ved søksmål over Konkurransetilsynets vedtak, noe som innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett. Hordaland tingrett foreslår at dette tydeliggjøres ved at § 39 fjerde ledd siste punktum skilles ut i nytt femte ledd.
Hordaland tingrett, den 22. desember 2021
Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat av 1. oktober 2021 om forslag til endringer i konkurranseloven – saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda mv. Høringsfristen er 7. januar 2022. Hordaland tingrett inngir med dette høringsuttalelse til departementet.
Hordaland tingrett begrenser sin uttalelse til spørsmål 1, 3 og 7 i departementets høringsnotat pkt. 1.2. De tre spørsmålene vi omtaler er:
Bør Konkurranseklagenemnda avvikles, slik at vedtak fattet av Konkurransetilsynet bringes inn for de alminnelige domstolene?
Bør kravet om at søksmål om Konkurransetilsynets vedtak ikke kan reises før adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet fjernes?
Bør partene kunne velge om de vil reise søksmål ved Hordaland tingrett eller ved sitt eget hjemting?
Etter Hordaland tingretts oppfatning bør ikke Konkurranseklagenemnda avvikles. Nemnda har særlig fagkompetanse innen konkurranserett og konkurranseøkonomi. Tingretten antar at den spesialiserte kompetansen hos nemndsmedlemmene legger grunnlag for at sakene blir godt og grundig behandlet. Klagebehandlingen i nemnda legger dessuten til rette for at en eventuell etterfølgende domstolsbehandling kan bli mer spisset og effektiv.
Begrunnelsen for dette standpunktet tilsier også at klagebehandling i Konkurranseklagenemnda fortsatt bør være en prosessforutsetning for å kunne reise søksmål ved domstolen, med de unntak som i dag fremgår av konkurranseloven § 39 annet ledd annet punktum.
Vi er videre av den oppfatning at Hordaland tingrett bør være tvungent verneting i saker etter konkurranseloven. Dette bør gjelde uavhengig av om det reises søksmål over vedtak fra Konkurransetilsynet eller søksmål over vedtak fra Konkurranseklagenemnda.
På bakgrunn av konkurransesakenes faktiske og rettslige kompleksitet, vil moderat spesialisering etter tingrettens syn være en fordel i disse sakene. Ved å la konkurranserettslige tvister ha tvungent verneting ved én domstol i førsteinstans, vil det gi mulighet til faglig spesialisering ved at dommere der får flere konkurransesaker til behandling enn de ellers ville fått. Moderat spesialisering i tingretten vil bidra til å sikre partene en god og forsvarlig behandling av sakene, herunder en effektiv saksforberedelse og et høyt faglig nivå på rettsavgjørelsene.
Hordaland tingrett viser til at Domstolkommisjonen har anbefalt at søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak ikke lenger skal anlegges for Gulating lagmannsrett som førsteinstans. Domstolskommisjonen har anbefalt at sakene skal anlegges for Bergen tingrett, nå Hordaland tingrett, som særskilt verneting. Kommisjonen har pekt på at Konkurransetilsynet har tilholdssted i Bergen, og at tingretten er tilstrekkelig stor til at det kan legges til rette for moderat spesialisering, jf. NOU 2020:11 punkt 25.7.3 side 337. I høringen vedrørende NOU 2020:11 var både Gulating lagmannsrett og daværende Bergen tingrett, enig i at lagmannsretten ikke burde fungere som førsteinstans, og at konkurransesakene burde anlegges for Bergen tingrett (nå Hordaland tingrett).
Vi støtter departementets og Domstolkommisjonens forslag om at søksmål i konkurransesakene skal anlegges for Hordaland tingrett som tvungent verneting. Hordaland tingrett har i dag 43 dømmende årsverk, og tingretten er tilstrekkelig stor til at det kan legges til rette for moderat spesialisering. Vi har fra før også erfaring med omfattende og komplekse saker. Selv om det antas å være relativt få saker om overprøving av Konkurranseklagenemndas vedtak som bringes inn for domstolene, vil de få sakene det er tale om være omfattende og ressurskrevende. Tingretten antar at det vil være behov for en viss tilførsel av ressurser til Hordaland tingrett for å unngå at disse sakene går ut over den samlede saksbehandlingstiden i tingretten, og for å legge til rette for tilstrekkelig grad av kompetanseoppbygging og moderat spesialisering. Dersom Konkurranseklagenemnda avvikles eller klage til Konkurranseklagenemnda ikke lenger skal være en prosessforutsetning, må det antas at saksmengden og dermed ressursbehovet for den domstol som skal behandle søksmålene vil øke betraktelig.
Det vises videre til at Hordaland tingrett vil kunne nyttiggjøre seg de sterke fagmiljøene innen konkurranserett og konkurranseøkonomi som allerede er i Bergen. Det vises særlig til fagmiljøene ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE). Disse fagmiljøene vil være særlig aktuelle ved rekruttering av fagkyndige meddommere i konkurransesakene, jf. tvisteloven § 9-12.
Slik Hordaland tingrett ser det, bør saksøkeren ikke kunne velge å reise søksmål ved eget hjemting – saksøkerens alminnelig verneting – i disse sakene. Dersom saksøkeren kan velge å reise søksmål ved eget hjemting, vil sakene bli reist ved flere tingretter. Det er lite realistisk å oppnå moderat spesialisering ved noen tingrett dersom de forholdsvis få konkurransesakene spres til flere domstoler i førsteinstans. Hensynet til moderat spesialisering taler således for tvungent, ikke alternativt, verneting ved Hordaland tingrett.
Ved tvungent verneting ved Hordaland tingrett vil man ved en eventuell anke over tingrettens avgjørelse dra nytte av kompetansen som allerede er etablert ved Gulating lagmannsrett innen konkurranserett.
På denne bakgrunn støtter Hordaland tingrett i utgangspunktet alternativ 2 i forslaget til endring i konkurranseloven § 39 fjerde ledd (tvungent verneting). Slik forslaget er formulert, fremgår det imidlertid ikke klart av den foreslåtte lovteksten at også søksmål over Konkurransetilsynets vedtak (enten som alternativ til nemndsbehandling dersom dette alternativet vedtas, eller etter lovforslaget § 39 tredje ledd) skal reises for Hordaland tingrett. Det fremgår av høringsnotatet pkt. 6.2.3 siste avsnitt at departementet foreslår at regelen om tvungent verneting skal gjelde også ved søksmål over Konkurransetilsynets vedtak, noe som innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett. Hordaland tingrett foreslår at dette tydeliggjøres ved at § 39 fjerde ledd siste punktum skilles ut i nytt femte ledd.
Hordaland tingrett, den 22. desember 2021