Dato: 24.03.2025 Svartype: Med merknad 1. Innledning Vi viser til høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 24. mars 2025, som foreslår innføring av et nytt kapittel i domstolloven for å sikre domstolenes funksjonsevne ved krig, trusler mot rikets sikkerhet og ekstraordinære situasjoner i fredstid. Dette høringssvaret løfter frem demokratikritiske og rettssikkerhetsmessige aspekter som ikke er drøftet i notatet, og stiller spørsmål ved hvorvidt slike beredskapshjemler kan åpne for systemisk maktmisbruk, teknokratisk styring og unntakstilstand som vedvarer. 2. Hovedbekymringer 2.1 Unntakstilstand som «ny normal» Lovforslaget åpner for svært vidtgående unntak fra normal rettspleie «ved ekstraordinære situasjoner i fredstid». Denne formuleringen er vagt definert og legger til rette for: politisk misbruk av beredskapsbestemmelser, institusjonalisert unntakslogikk uten parlamentarisk unntakslov, økt makt til Domstoladministrasjonen og Kongen i statsråd uten demokratisk kontroll. Sett i lys av tidligere pandemihåndtering og økende bruk av vag sikkerhetsretorikk, er det grunn til å frykte at dette er nok et skritt mot permanent beredskapstilstand. 2.2 Domstolens rolle under press – hvem kontrollerer hvem? Det er en grunnleggende fare ved å åpne for at domstoler selv kan svekke rettssikkerheten under påskudd av krise. Spesielt gjelder dette: fjerning av muntlighetsprinsipp og åpenhet, økt bruk av fjernmøter uten fysisk tilstedeværelse, svekket bevisumiddelbarhet og kontradiksjon, avvikling av ankemuligheter ved kritiske vedtak. Dette svekker borgernes mulighet til reell prøving og bryter med EMK art. 6 og prinsippet om “court access”. Vi advarer sterkt mot at domstoler i en krise får mindre kontroll med staten – når det egentlig burde vært mer. 3. Spørsmål som ikke er besvart i høringsnotatet Hvem vurderer at en “ekstraordinær situasjon” foreligger? Departementet ønsker fleksibilitet, men unnlater å beskrive rettssikkerhetsmekanismer som beskytter mot maktmisbruk i selve utløsningsmekanismen. Hvem kontrollerer Domstoladministrasjonen? Dette organet gis nå betydelig makt i krisetider, uten at det selv er en domstol eller står direkte til ansvar for folket. Hva skjer med saker som gjelder systemkritikk, sensur og menneskerettighetsbrudd? Dersom staten selv er part i konflikten – for eksempel i ytringsfrihetssaker, vaksinesaker eller barnevern – er det høyst problematisk at staten også definerer hva som er "nødvendige unntak" i domstolsbehandling. 4. Erfaringer fra covid-19: Fare for legalisert ulikhet Departementet fremhever at pandemien viste behovet for sentral styring og digital fleksibilitet. Men det som virkelig ble synlig under pandemien var: stor ulikhet mellom domstolene, manglende prøving av sentrale inngrep, fravær av åpenhet og debatt om lovgrunnlaget. Det er derfor et paradoks at man svarer på demokratisk svekkelse ved å bygge videre på det samme grunnlaget som skapte den. Kriser kan misbrukes – det viste både 22. juli og pandemitiden. 5. Våre forslag og krav Strengere definisjon av unntakstilstand: Begrepet "ekstraordinære situasjoner i fredstid" må presiseres og kreve kvalifisert flertall i Stortinget. Tidsbegrensede fullmakter: Ingen unntak skal gjelde i mer enn 30 dager uten ny vurdering i Stortinget. Full åpenhet om bruk: Enhver aktivering av beredskapshjemler skal meldes offentlig, inkludert hvilke rettigheter som settes til side og hvorfor. Domstol som kontrollinstans – ikke administrator: Vi krever at en uavhengig instans (f.eks. Stortingets kontrollutvalg eller særdomstol) gis prøvingskompetanse ved vedtak om stenging, overføring og unntak fra muntlig behandling. Verne bestemte sakstyper: Saker som omhandler ytringsfrihet, pasientrettigheter og statsinngrep i familien (barnevern mv.) må aldri kunne nedprioriteres av administrative årsaker. 6. Avsluttende kommentar Forslaget fremstår som en godt kamuflert institusjonalisering av unntakstilstand. Den er ikke åpenbart totalitær – men den gir alle byggesteinene for en fremtidig glideflukt. Det norske folk har tidligere sett hvordan lover ment for «ekstraordinære situasjoner» kan bli brukt i normale tider. Rettsstaten tåler ikke at makteliten gir seg selv verktøy for stille maktkonsentrasjon – bak teknokratisk og helsebyråkratisk språk. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
