Dato: 24.06.2025 Svartype: Med merknad Statsforvalteren viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev datert 24. mars 2025 med forslag til et nytt kapittel 13 i domstolloven om beredskapshjemler som skal gjelde når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved ekstraordinære situasjoner i fredstid. Lovforslaget gir domstolene hjemler for overføring av saker til sideordnede domstoler, prioritering av saker, utvidet adgang til skriftlig behandling, utvidet adgang til bruk av fjernmøter i straffesaker og en unntaksregel for trekningskretser for meddommere. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er i hovedsak positiv til forslaget om et nytt kapittel 13 i domstolloven. Nedenfor vil vi knytte enkelte kommentarer til lovforslagets §§ 241, 242 og 243. § 241 om når reglene i kapittel 13 skal få anvendelse Departementet foreslår at § 241 i domstolloven skal få følgende ordlyd: Reglene i kapittel 13 får anvendelse 1. når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, 2. ved ekstraordinære situasjoner i fredstid. Situasjonene som er listet opp i nr. 1 finner vi igjen i beredskapsloven § 7 som slår fast at Kongen, i den utstrekning særlige forhold gjør det påkrevet, kan bestemme at reglene i beredskapsloven §§ 8-13 eller enkelte av dem skal få anvendelse. I sivilbeskyttelsesloven § 1 (ordlyd etter endringer som trer i kraft 1. juli 2025) heter det at «Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur og å tilrettelegge for bruk av det sivile samfunnets samlede ressurser ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid .» (vår understreking). Begrepet «ekstraordinære situasjoner i fredstid» i lovforslagets § 241 alternativ nr. 2 finner vi igjen i Prop. 43 L (2015-2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid). Regjeringens lovforslag ble imidlertid ikke vedtatt av Stortinget. Begrepet er også brukt i et Representantforslag fra fire stortingsrepresentanter til en ny § 20-11 i plan- og bygningsloven om «Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid». Representantforslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Det er dermed få rettskilder som beskriver nærmere når det foreligger «ekstraordinære situasjoner i fredstid». Statsforvalteren foreslår at departementet utdyper nærmere hva som skal til for at de ulike situasjonene i alternativ nr. 1 og 2 i § 241 oppstår, og hvem som har myndighet til å beslutte at en slik situasjon foreligger. Det bør angis i lovteksten hvem som kan beslutte at betingelsene i § 241 er oppfylt, alternativt ved en henvisning til annet lovverk hvor dette går frem. Det har nok ikke vært hensikten med lovforslaget at det skal være opp til den enkelte domstolsleder å beslutte når riket er i en slik situasjon som er listet opp i nr. 1 og 2. § 242 om overføring av saker til sideordnet domstol Statsforvalteren har få direkte oppgaver etter domstolloven. Etter lovens § 58 skal vi kontrollere kommunestyrenes valg av medlemmer til forliksrådene og vi skal oppnevne medlemmer til forliksrådene dersom vi finner valget lovlig. Vi fører også et administrativt tilsyn med forliksrådenes virksomhet, jf. domstolloven § 58 andre ledd. Dette tilsynet er relativt begrenset, ettersom vi ikke kan overprøve forliksrådets avgjørelser. Det følger av lovforslagets § 242 første ledd, første setning at «Når betingelsene i § 241 er oppfylt, kan lagmannsretten etter anmodning fra domstollederen i en tingrett eller jordskifterett beslutte at én eller flere av domstolens saker skal overføres til én eller flere andre domstoler i samme instans, for å avhjelpe konsekvenser av den aktuelle situasjonen. I lovforslagets § 242 femte ledd heter det at «Reglene i denne bestemmelsen gjelder så langt de passer også for forliksrådene». Vi forstår dette slik at lagmannsretten vil kunne beslutte at en sak som er reist for forliksrådet i én kommune skal kunne overføres til et forliksråd i en annen kommune for å avhjelpe konsekvensene av den aktuelle situasjonen. Forslaget virker fornuftig, men beslutningsmyndigheten når det gjelder forliksrådene kunne kanskje med fordel vært lagt til tingretten istedenfor til lagmannsretten. § 243 om prioritering av sakstyper Statsforvalteren forstår § 243 slik at den uttømmende regulerer hvilke sakstyper som skal prioriteres. Saker om fratakelse av rettslig handleevne og saker om fratakelse av vergeansvar etter vergemålsloven ligger nært opptil de sakstypene som er foreslått. Så lenge disse sakene ikke er spesifikt nevnt, vil det være uklart om de skal prioriteres eller ikke. Saker om fratakelse av rettslig handleevne og fratakelse av vergeansvar innebærer et alvorlig inngrep overfor enkeltmennesker, og det er saker som i dag skal prioriteres av domstolen, jf. vergemålsloven § 71. De hensyn som nødvendiggjør prioriteringen av de foreslåtte sakstypene vil gjøre seg gjeldende også for saker om fratakelse av rettslig handleevne og vergeansvar. Ordlyden i vergemålsloven § 71 er lagt tett opp til tvisteloven § 36-5 andre ledd som gjelder for saker om administrative tvangsinngrep i helse- og sosialsektoren, og bestemmelsen skal forstås på samme måte. Statsforvalteren anbefaler derfor at saker om fratakelse av rettslig handleevne og fratakelse av vergeansvar tas inn i bestemmelsen. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
