Nærings- og fiskeridepartementet
Hovedorganisasjonen Virke
Hovedorganisasjonen Virke
Høring - endringer i tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall
Det vises til Høringsnotat for endringer i tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall - forskriftshjemmel og forskriftsendringer fra Nærings- og fiskeridepartementet av 23. desember 2021, med høringsfrist 4. januar 2022 kl. 14.00.
Generelle kommentarer
Hovedorganisasjonen Virke representerer nær 25.000 virksomheter med om lag 300.000 ansatte innen handels- og tjenesteytende næringer. Det er viktig for Virkes medlemmer at den nasjonale kompensasjonsordningen for kriserammede virksomheter gjeninnføres og Virke mener at ordningen må få varighet så lenge smittevernrestriksjonene varer. Virke mener det er bra at kravet til omsetningsfall senkes, fra 40 prosent i forrige periode, til 30 prosent.
Virke støtter at ordningen justeres slik at det er mulig å søke støtte for desember 2021 separat, det vil si uten å måtte søke for november og desember samlet. Dette er viktig både fordi desember er en spesiell måned for handels- og tjenestebedrifter i form av økt aktivitet og omsetning sammenlignet med resten av året og fordi mange av de inngripende smitteverntiltakene kom i begynnelsen av desember. Muligheten for å kunne søke for desember isolert er også i tråd med lønnsstøtteordningen.
Virke mener også at ordningen burde åpne for at virksomheter opprettet etter mars 2020 skal kunne søke kompensasjon slik lønnsstøtteordningen har åpnet for, med oktober og november 2021 som sammenligningsperiode.
Virke støtter at ordningen justeres slik at det er mulig å søke støtte for desember 2021 separat, det vil si uten å måtte søke for november og desember samlet. Dette er viktig både fordi desember er en spesiell måned for handels- og tjenestebedrifter i form av økt aktivitet og omsetning sammenlignet med resten av året og fordi mange av de inngripende smitteverntiltakene kom i begynnelsen av desember. Muligheten for å kunne søke for desember isolert er også i tråd med lønnsstøtteordningen.
Virke mener også at ordningen burde åpne for at virksomheter opprettet etter mars 2020 skal kunne søke kompensasjon slik lønnsstøtteordningen har åpnet for, med oktober og november 2021 som sammenligningsperiode.
Kommentarer til vilkår for å beholde kompensasjonstilskudd
Regjeringen foreslår at det innføres to vilkår for å beholde kompensasjonstilskudd. Det ene vilkåret gjelder overskudd. Departementet foreslår et krav om tilbakebetaling av tilskudd dersom foretaket går med overskudd regnskapsåret sett under ett. Det andre vilkåret er at foretaket ikke vedtar eller foretar utdeleringer, eller visse liknende disposisjoner. Regjeringens forslag er at før dette gjøres, må foretaket ha tilbakebetalt tilskuddet. Virke mener at begge disse nye vilkårene er problematiske, og kan ha uheldige og konkurransevridende virkninger.
Vilkåret om krav av tilbakebetaling av tilskudd ved overskudd er problematisk av flere årsaker, og Virke vil fremheve fire av disse: 1) Det har en utilsiktet effekt mot små privateide selskaper, 2) Det kan stimulere til uønsket atferd, 3) Det åpner for urimelige og tilfeldige utslag og 4) Tidspunktet for innføring av endringen gir de facto tilbakevirkende kraft.
1) Blant små, privateide selskaper forekommer ofte at eierne arbeider i bedriften uten å ta ut lønn, men i stedet avlønnes med en andel av overskuddet. Dette er særlig utbredt i situasjoner med dårlig likviditet, som under pandemien. I den grad virksomheten har et overskudd, vil det da ha en motpost i eiers lønn. I tilfeller hvor eiers lønn utgjør hele eller vesentlige deler av dette overskuddet, slår kravet om underskudd særlig uheldig ut.
2) Mange virksomheter har gjennom driftstilpasning og omstilling kuttet kostnader, og på den måten skapt et overskudd til tross for stort aktivitetsbortfall. Slike grep kan i seg selv være effektiviserende og gi grobunn for sunnere drift etter pandemien, med påfølgende økte overskudd og skattegrunnlag. Effekten av det nye vilkåret kan være at det begrenser insentivene til å ta slike grep som vil være både fornuftige og ønskelige fra bedriftens og samfunnets perspektiv.
3) En virksomhets overskudd kan også skapes av forhold som er tilfeldige eller ekstraordinære, og som ikke angår driften direkte. Eksempelvis kan engangseffekter fra avhending av uutnyttet eiendom eller restverdi av driftsutstyr føre til et regnskapsmessig overskudd i driftsåret, selv om gevinsten i realiteten fordeles over flere (eller alle virksomhetens) driftsår. De regnskapsmessige effektene av kostnadsreduserende tiltak gjort i 2020 kan i mange tilfeller også først bli synlige i 2021. Eksempelvis ved reforhandling av leie- eller leverandøravtaler som kun kan gjøres på årsbasis. Dermed kan virksomheter som går med (store) underskudd for 2020 og 2021 sett under ett, ende med et regnskapsmessig overskudd i 2021 selv om de fortsatt har et stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Slike utslag burde ikke påvirke hvorvidt en virksomhet er berettiget til å motta støtte for stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, særlig med hensyn på at støttebeløpet ellers er beregnet ut fra virksomhetens omsetning og faste kostnader – altså forhold som angår virksomhetens drift direkte.
4) Virksomhetenes tilpasning under koronapandemien er uløselig tilknyttet virksomhetens vurdering av konsekvensene ved gjeldende og mulige smitteverntiltak. Det har alltid vært tydelig kommunisert fra regjeringen at kompensasjonstiltakene ville gjelde så lenge det var behov for dem. Denne forutsigbarheten har påvirket virksomheters vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å opprettholde - fremfor å avvikle - næringsvirksomhet under pandemien. Når disse nye vilkårene innføres for årets siste måned, som sammenfaller med regnskapsårets siste måned for mange av de aktuelle virksomhetene, blir forutsetningene for virksomhetens tilpasning endret med tilbakevirkende kraft.
Når det gjelder vilkåret om å ikke ta utbytte mener Virke at loven må utformes på en slik måte at eiere av virksomheter som arbeider i virksomheten, men som avlønnes gjennom utbytte og ikke lønn, eller eiere som må ta ut utbytte for å betale formueskatt, ikke må miste retten til å motta kompensasjonstilskudd. Her vises det også til muligheten for å gi adgang til utsatt innbetaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet.
Direktør Samfunnspåvirkning
Hovedorganisasjonen Virke
Vilkåret om krav av tilbakebetaling av tilskudd ved overskudd er problematisk av flere årsaker, og Virke vil fremheve fire av disse: 1) Det har en utilsiktet effekt mot små privateide selskaper, 2) Det kan stimulere til uønsket atferd, 3) Det åpner for urimelige og tilfeldige utslag og 4) Tidspunktet for innføring av endringen gir de facto tilbakevirkende kraft.
1) Blant små, privateide selskaper forekommer ofte at eierne arbeider i bedriften uten å ta ut lønn, men i stedet avlønnes med en andel av overskuddet. Dette er særlig utbredt i situasjoner med dårlig likviditet, som under pandemien. I den grad virksomheten har et overskudd, vil det da ha en motpost i eiers lønn. I tilfeller hvor eiers lønn utgjør hele eller vesentlige deler av dette overskuddet, slår kravet om underskudd særlig uheldig ut.
2) Mange virksomheter har gjennom driftstilpasning og omstilling kuttet kostnader, og på den måten skapt et overskudd til tross for stort aktivitetsbortfall. Slike grep kan i seg selv være effektiviserende og gi grobunn for sunnere drift etter pandemien, med påfølgende økte overskudd og skattegrunnlag. Effekten av det nye vilkåret kan være at det begrenser insentivene til å ta slike grep som vil være både fornuftige og ønskelige fra bedriftens og samfunnets perspektiv.
3) En virksomhets overskudd kan også skapes av forhold som er tilfeldige eller ekstraordinære, og som ikke angår driften direkte. Eksempelvis kan engangseffekter fra avhending av uutnyttet eiendom eller restverdi av driftsutstyr føre til et regnskapsmessig overskudd i driftsåret, selv om gevinsten i realiteten fordeles over flere (eller alle virksomhetens) driftsår. De regnskapsmessige effektene av kostnadsreduserende tiltak gjort i 2020 kan i mange tilfeller også først bli synlige i 2021. Eksempelvis ved reforhandling av leie- eller leverandøravtaler som kun kan gjøres på årsbasis. Dermed kan virksomheter som går med (store) underskudd for 2020 og 2021 sett under ett, ende med et regnskapsmessig overskudd i 2021 selv om de fortsatt har et stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Slike utslag burde ikke påvirke hvorvidt en virksomhet er berettiget til å motta støtte for stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, særlig med hensyn på at støttebeløpet ellers er beregnet ut fra virksomhetens omsetning og faste kostnader – altså forhold som angår virksomhetens drift direkte.
4) Virksomhetenes tilpasning under koronapandemien er uløselig tilknyttet virksomhetens vurdering av konsekvensene ved gjeldende og mulige smitteverntiltak. Det har alltid vært tydelig kommunisert fra regjeringen at kompensasjonstiltakene ville gjelde så lenge det var behov for dem. Denne forutsigbarheten har påvirket virksomheters vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å opprettholde - fremfor å avvikle - næringsvirksomhet under pandemien. Når disse nye vilkårene innføres for årets siste måned, som sammenfaller med regnskapsårets siste måned for mange av de aktuelle virksomhetene, blir forutsetningene for virksomhetens tilpasning endret med tilbakevirkende kraft.
Når det gjelder vilkåret om å ikke ta utbytte mener Virke at loven må utformes på en slik måte at eiere av virksomheter som arbeider i virksomheten, men som avlønnes gjennom utbytte og ikke lønn, eller eiere som må ta ut utbytte for å betale formueskatt, ikke må miste retten til å motta kompensasjonstilskudd. Her vises det også til muligheten for å gi adgang til utsatt innbetaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet.
Direktør Samfunnspåvirkning
Hovedorganisasjonen Virke