Norges Rederiforbund

Departementet peker på at statsstøtteregelverket setter begrensninger for støttebeløpets totale omfang, og at det nå er økt fra 10 mill. euro (om lag 100 mill. kroner) opp til 12 mill. euro (om lag 120 mill. kroner). Flere rederier traff taket på 100 millioner kroner i løpet av sommeren. Ytterligere 20 mill. kroner for hele perioden fra november 2021 til frem til 30. juni 2022 vil i svært liten grad dekke de store merkostnadene som er påført passasjerskips-rederiene gjennom de myndighetspålagte restriksjonene.

Rederiforbundet mener den begrensede utvidelsen av det kumulative taket vil utgjøre en betydelig utfordring for de største selskapene. Som følge av stort omsetningsbortfall og økte kostnader knyttet til de myndighetspålagte restriksjonene vil likviditeten i disse selskapene være under massivt press, og det er behov for raskest mulig å få på plass nye ordninger for denne nye perioden med myndighetspålagte begrensninger og krav som rammer rederiene i en svært sårbar periode etter nesten to år i pandemiens frontlinje.

Regjeringen foreslår å redusere maksimalt tilskudd per periode, til 15 mill. kroner per tomånedersperiode. Regjeringen begrunner reduksjonen av taket med at større selskaper har bedre evne til å finansiere seg i kapitalmarkedet enn mindre selskaper. En slik begrunnelse pålegger de større selskapene en betydelig konkurranseulempe, ved at de må dekke inn sitt omsetningsfall og økte kostander gjennom å innhente kapital fra kapitalmarkedet, samtidig som mindre selskaper får dekket dette gjennom tilskudd fra staten.

Det fremkommer av høringsnotatet at tilskuddene i noe større grad skal være målrettet mot de mindre virksomhetene. Samtidig pekes det, i det samme høringsnotatet, på at hensikten med ordningen er « at flere bedrifter skal komme seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges». Vi mener b ehovet for å ivareta arbeidsplasser er like stort uavhengig av om de ansatte jobber hos en stor arbeidsgiver eller hos en mindre arbeidsgiver, og at dette derfor representerer en uheldig forskjellsbehandling.

Kompensasjonsordningen har uansett så sterke begrensninger at det for de store bedriftene kun vi være en andel av de faste uunngåelige kostnadene som blir dekket. Hovedtyngden av kostnadene for regjeringens smitteverntiltak veltes dermed over på bedriftene som rammes.

Rederiforbundet mener det er uheldig med en så lav beløpsgrense på maksimalt tilskudd per periode, og at denne i hvert fall bør opprettholdes på 20 mill. kroner, og med stor fordel bør økes ytterligere. Norske myndigheter bør også aktivt arbeide for at det kumulative taket i statsstøtteregelverket økes ytterligere. Som følge av at kompensasjonsordningen, med de revideringer som nå foreslås, i større grad retter seg inn mot mindre foretak, er det sårt behov for ordninger som bistår større selskaper, med stor omsetning og mange ansatte. Rederiforbundet ber regjeringen se til andre land i Europa, for å utarbeide ordninger som kan ivareta større selskaper, med stor omsetning og tilsvarende stort omsetningsbortfall som følge av restriksjoner.

Ordningens hensikt er å bistå bedrifter i de tilfeller der koronapandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet, ved at bedrifter kan søke om støtte til faste uunngåelige kostnader.

Innretningen som departementet legger opp innebære en vesentlig svekkelse for selskaper som, ved ordinær drift, går med overskudd. For disse selskapene vil endringene omgjøre ordningen fra å være et kontanttilskudd for å dekke uunngåelige kostnader til å være et lån for å bistå selskapet med likviditet. Slik ordningen nå innrettes, vil et eventuelt overskudd fra ordinær drift (gitt lettelser i restriksjoner i løpet av 2022) gå til å dekke tilbakebetaling av støtte som staten har gitt for å hjelpe selskapet i en periode der staten har gitt driftsnekt av smittevernhensyn. Selskap som nå søker om tilskudd har vært hardt rammet av de myndighetspålagte restriksjonene, og et evt. overskudd bør isteden benyttes til å sikre arbeidsplasser og videre drift.

Samtidig vil den nye innretningen være mer gunstig for selskaper som, ved ordinær drift, ikke går med overskudd. Disse selskapene vil få direkte kontantstøtte fra staten uten krav om tilbakebetaling. Dette vil gi disse selskapene en konkurransemessig fordel, på bekostning av selskap som er egnet til å gå med overskudd.

Rederiforbundet mener innretningen av kompensasjonsordningen slår uheldig ut for selskaper som ved ordinær drift går med overskudd, og mener ordningen ikke bør ha et krav om tilbakebetaling ved overskudd.

Regjeringen foreslår å innføre utbyttebegrensninger ved å kreve tilbakebetaling av tilskudd før utbytte utbetales fra selskapet.

For mange norske private eiere, er det nødvendig å ta ut utbytte fra selskapet for å betale formuesskatt. I Rederiforbundets medlemsundersøkelse for 2021 svarte 1 av 3 rederier at de hadde tatt ut mer utbytte fra selskapet enn de ellers ville gjort, for å betale formuesskatt. Det er ingen grunn til å anta at dette tallet vil bli noe lavere i 2022, all den tid formuesskatten er vesentlig økt i en periode der en rekke norske selskaper i distriktene, eiet av norske private eiere, har kraftig nedtrekk i omsetning og store kostnader knyttet til myndighetspålagte restriksjoner.

Hvis foretak med norske, private eiere er diskvalifisert for kompensasjonsordningen som følge av at eierne må ta utbytte for å betale formuesskatten, er dette en vesentlig svekkelse av konkurransekraften til norskeide bedrifter. Etter vår oppfatning kan det ikke være tiltenkt at ordningen skal favorisere utenlandskeide bedrifter.

Utbyttebegrensningen kombineres med at departementet ikke opprettholder ordningen om utsatt formuesskatt. Dette medfører at norskeide bedrifter der eierne er tvunget til å ta utbytte for å betale formuesskatt, ikke er berettiget støtte gjennom kompensasjonsordningen. Konsekvensen av dette er at selskaper som ikke er i formuesskatteposisjon, som for eksempel selskaper med utenlandske eiere, vil ha tilgang til en tilskuddsordning som en rekke norskeide bedrifter ikke vil ha tilgang på. I høringsnotatet er det vist til at tidligere ordninger med utsatt betaling av formueskatt i liten grad ble benyttet. Dette var imidlertid på et tidspunkt der selskap kunne motta tilskudd selv om de delte ut utbytte.

I høringsnotatet er det videre vist til at et hovedformål med tilbakebetalingskravet er at eiere i foretak som mottar tilskudd, ikke skal stå i en bedre stilling enn eiere i foretak som ikke mottar tilskudd. Tilbakebetalingskravet og utbyttebegrensningen, kombinert med formuesskatt for norske, private eiere, medfører imidlertid i praksis at eiere i foretak som mottar tilskudd kommer dårligere ut.

Departementet legger videre opp til at utbyttebegrensningen også skal gjelde ut 2023. Dette vil innebære at selskaper som hadde behov for tilskudd i november i 2021, ikke vil ha anledning til å ta ut utbytte de to påfølgende årene. En så lang periode for utbyttebegrensninger setter norske eiere i et svært krevende dilemma. Et vesentlig omsetningsfall og høye kostnader knyttet til myndighetspålagte restriksjoner svekker selskapets likviditet, og kan medføre driftsstans med påfølgende permitteringer eller oppsigelser. Samtidig kan et utbytteforbud over en så lang periode medføre at eierens personlige økonomi på sikt ikke har likviditet til å ivareta de økonomiske forpliktelsene som den vesentlig økte formuesskatten innebærer.

Rederiforbundet mener det vil være uheldig om selskaper med norske eiere som er tvunget til å ta utbytte for å betale formuesskatt, skal få en vesentlig ulempe ved at utbytteutbetalingen diskvalifiserer for støtte over kompensasjonsordningen. Rederiforbundet mener derfor dette kravet må tas ut.

Kompensasjonsordningen skal dekke faste uunngåelige kostnader, og da kostnader knyttet til veldig lav eller ingen aktivitet. I en situasjon hvor vi kan vente forsiktig økt aktivitet på flere områder er det viktig at det legges til rette for også å kompensere noen av de økte kostnadene som aktivitet under pandemien medfører. Smittevernkostnader og kostnader til testing bør også inkluderes under ordningen. Det er store kostnader knyttet til dette som er vanskelig å viderefakturere til kunder, og det er i liten grad tatt høyde for dette i inngåtte kontrakter. Et slikt tiltak vil også bidra til å stimulere til økt aktivitet.

Kvalifikasjonskravet om omsetningsfall knyttet til ordningen er et godt tiltak for de fleste etablerte bedrifter, men nyoppstartede bedrifter kan i praksis ikke benytte seg av ordningen. Dette skyldes at nyoppstartede bedrifter som allerede har inngått kontrakter med oppstart nå eller senere ikke kan vise til omsetningsfall, men de er likevel like hardt og direkte rammet av virusutbruddet som andre bedrifter. De har gjerne investert i skip og utstyr og er klare til å oppfylle sine kontraktsforpliktelser, men ulikebehandles med virksomheter med historisk omsetning og gjerne også bedrifter som de er i direkte konkurranse med. Andelen slike bedrifter er begrenset og etter vår vurdering vil det ikke være uoverkommelig å åpne opp for en kvalitativ søknadsordning hvor disse bedriftene sannsynliggjør sitt omsetningstap som følge av pandemien.

Med hilsen Norges Rederiforbund

Administrerende direktør