Fylkesrådet i Viken fylkeskommune fattet i møte 17.12.21, sak 301/2021, vedtak om å gi følgende høringsuttalelse til deres brev av 24. september med referanse 21/2171-1:
Det vises til høringsbrev av 24. september 2021, med høringsfrist 22. desember.
Høringen er en oppfølging av tidligere forslag i høring av 10. juli 2020. Den gang uttalte Viken fylkeskommune at vi er positive til at det tas i bruk ny teknologi som gir gode innovative løsninger til nytte for brukerne av drosjetjenester. Det må imidlertid være et krav at alternativet som velges må tilsvare sikkerhets- og funksjonsnivået som ligger i dagens taksametre hva angår innlogging av sjåfører, bestillings- og praiemuligheter for kunder, prisopplysning før og under tur, informasjon under turen over løyvenummer og sjåførs navn eller identifikasjon, utstedelse av kvittering, med mer. Kravet til logg av posisjonsdata for drosjen i 60 dager må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Videre må det sikres at oversendelse av tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene ivaretas.
Ut fra det nye forslaget om felles regelfesting av krav i egen forskrift synes de fleste av disse hensynene godt ivaretatt, - dette imidlertid under forutsetning om at løyvehaver benytter kontrollutrustning med fastmontert enhet i kjøretøyet. Dersom løyvehaver benytter heldigital kontrollutrustning er god ivaretagelse av alle hensyn mer utfordrende. Viken fylkeskommune mener derfor at det kun skal kunne benyttes kontrollutrustning med fastmontert enhet i kjøretøyet.
Det framgår av høringen at eventuell bruk av heldigital løsning må forutsette at kunden har en motsvarende applikasjon på sin digitale enhet (som for eksempel smarttelefon). Dette gir sikkerhet for kunde og bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Imidlertid vil slik forutsetning innebære at disse drosjene kun kan forhåndsbestilles i kundens applikasjon. Det innebærer at disse drosjene ikke kan tilby turer i praiemarkedet, holdeplassmarkedet eller etter tradisjonell telefonbestilling, og at de ikke kan benyttes av kunder uten smarttelefon.
Det synes usikkert hvor mange innehavere av drosjeløyve som vil velge å være heldigitale.
Viken fylkeskommune forvalter en transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-tjeneste) hvor brukere som ikke kan benytte kollektivtransport gis en reiserett som kan benyttes med drosje. Betalingen i drosja skjer med eget tildelt betalingskort. Tilsvarende tjeneste forvaltes av øvrige fylker i landet. Oslo Eonomics har i rapport 29/21 ( Alternativ kontrollutrustning og konsekvenser for ikke-digitale kunder ), anslått at ca 8% av alle turer med drosje nasjonalt er TT-turer. Om markedet utvikler seg i retning av at det blir mange heldigitale tilbydere av drosjetjenester vil det innebære utfordringer for fylkene ut fra hvordan tjenesten foregår i praksis i dag. En dreining mot et app-basert reisekort for TT vil by på store utfordringer da majoriteten av TT-bruker er eldre personer, hvorav mange ikke er brukere av smarttelefon. Generelt for drosjebrukere uten smarttelefon synes det vanskelig å gå til et skritt hvor det åpnes for et slikt differensiert drosjetilbud.
I den grad tilbudet til ikke-digitale kunder bortfaller, mener departementene at tilbudet kan sikres på annen måte enn gjennom å fastholde kravet om en fastmontert enhet i drosjen. Det oppgis at fylkeskommunene for eksempel kan inngå avtaler med aktører i drosjemarkedet med krav om tilbud til ikke-digitale kunder når dette er nødvendig. Kompensasjon for kravene kan gis i form av økonomisk kompensasjon eller tildeling av eneretter, jf. yrkestransportloven § 9a. Forslaget vi i tilfelle innebære en differensiering av hvilke drosjer de ulike brukergruppene kan benytte i ulike kommuner og fylker. Vi mener dette vil være uheldig. Vi finner det også uriktig å pålegge fylkeskommunene ytterligere kostnader for å opprettholde et drosjetilbud for alle brukergrupper.
På generelt grunnlag stiller Viken fylkeskommune også spørsmål ved om heldigital løsning oppfyller krav til universell utforming.
For øvrig virker foreslåtte forskrift om kontrollutrustninger å ivareta de fleste hensyn. Spesielt tenker vi på forhold som drosjesentralene har hatt en sentral rolle i å ivareta, som rapportering av tredjepartsopplysninger til skatteetaten og loggføring av data og kontroll ved pålogging til taksameter. Ved å definere roller og ansvar for henholdsvis systemansvarlige, driftsansvarlige og løyvehavere mener vi forholdende ligger til rette også for å kunne følge opp kontroll av disse på en tilfredsstillende måte.
Det er foreslått at sjåfør som logger seg på kontrollutrustningen ikke vil kunne bruke denne før opplysninger er sjekket opp mot kjøretøyregister og løyveregister. Videre er vil det være kontroll mot kjøreseddel. Ettersom det ikke finnes noe nasjonalt kjøreseddelregister mener vi at det må prioriteres spesielt å få på plass dette. Slik forslaget ligger vil det være driftsansvarlig sitt ansvar å ha oversikt over godkjente kjøresedler. Dette vi være en dårlig løsning, hvor oppdateringer vil være utfordrende. Av hensyn til sikkerhet for passasjerer må derfor etablering av en nasjonal database for kjøreseddel prioriteres.
I forbindelse med bruk av heldigital løsning er det foreslått at det ikke skal kunne betales med kontanter. Dette vil også bidra til å vanskeliggjøre svart omsetning. En slik løsning vi betinge et unntak fra regelen om kontanter som tvungent betalingsmiddel. Departementene foreslår derfor å gi hjemmel i yrkestransportloven for at departementet (SD) kan gi forskrifter om betalingsformen i drosje, som kan innebære slikt unntak. Det er bedt om innspill på om slikt unntak også kan gis for drosjer som benytter fastmontert enhet (som f.eks. taksameter). Viken fylkeskommune mener det bør være et eksplisitt krav at det ved bruk av fastmontert enhet tilbys kontant- og kortbetaling.
Viken fylkeskommune mener det bør gjeninnføres krav om taklampe for alle drosjer. Det bør også vurderes å innføre farget registreringsskilt, hvor biler som registrert som drosje i kjøretøyregisteret vil ha fargede skilter. Dette vil gjøre det lettere å identifisere piratdrosjer, og også lettere å identifisere drosjer som er gitt fritak for taksameter og merking, som f.eks tidligere selskapsvogner.
Viken fylkeskommune har ingen innvendinger mot foreslåtte endring i yrkestransportloven § 9 a) om at en drosjeløyvehaver som ikke har enerett, - og som har transportert passasjerer inn i et enerettsområde, kan transportere passasjerer ut av enerettsområdet i forbindelse med slik tur. Bestemmelsen i yrkestransportloven har klare paralleller til den opphevede bestemmelsen i yrkestransportforskriften § 47 første ledd om kjøring til og fra annet løyvedistrikt.
Det vises til høringsbrev av 24. september 2021, med høringsfrist 22. desember.
Høringen er en oppfølging av tidligere forslag i høring av 10. juli 2020. Den gang uttalte Viken fylkeskommune at vi er positive til at det tas i bruk ny teknologi som gir gode innovative løsninger til nytte for brukerne av drosjetjenester. Det må imidlertid være et krav at alternativet som velges må tilsvare sikkerhets- og funksjonsnivået som ligger i dagens taksametre hva angår innlogging av sjåfører, bestillings- og praiemuligheter for kunder, prisopplysning før og under tur, informasjon under turen over løyvenummer og sjåførs navn eller identifikasjon, utstedelse av kvittering, med mer. Kravet til logg av posisjonsdata for drosjen i 60 dager må ivaretas på en tilfredsstillende måte. Videre må det sikres at oversendelse av tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene ivaretas.
Ut fra det nye forslaget om felles regelfesting av krav i egen forskrift synes de fleste av disse hensynene godt ivaretatt, - dette imidlertid under forutsetning om at løyvehaver benytter kontrollutrustning med fastmontert enhet i kjøretøyet. Dersom løyvehaver benytter heldigital kontrollutrustning er god ivaretagelse av alle hensyn mer utfordrende. Viken fylkeskommune mener derfor at det kun skal kunne benyttes kontrollutrustning med fastmontert enhet i kjøretøyet.
Det framgår av høringen at eventuell bruk av heldigital løsning må forutsette at kunden har en motsvarende applikasjon på sin digitale enhet (som for eksempel smarttelefon). Dette gir sikkerhet for kunde og bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Imidlertid vil slik forutsetning innebære at disse drosjene kun kan forhåndsbestilles i kundens applikasjon. Det innebærer at disse drosjene ikke kan tilby turer i praiemarkedet, holdeplassmarkedet eller etter tradisjonell telefonbestilling, og at de ikke kan benyttes av kunder uten smarttelefon.
Det synes usikkert hvor mange innehavere av drosjeløyve som vil velge å være heldigitale.
Viken fylkeskommune forvalter en transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-tjeneste) hvor brukere som ikke kan benytte kollektivtransport gis en reiserett som kan benyttes med drosje. Betalingen i drosja skjer med eget tildelt betalingskort. Tilsvarende tjeneste forvaltes av øvrige fylker i landet. Oslo Eonomics har i rapport 29/21 ( Alternativ kontrollutrustning og konsekvenser for ikke-digitale kunder ), anslått at ca 8% av alle turer med drosje nasjonalt er TT-turer. Om markedet utvikler seg i retning av at det blir mange heldigitale tilbydere av drosjetjenester vil det innebære utfordringer for fylkene ut fra hvordan tjenesten foregår i praksis i dag. En dreining mot et app-basert reisekort for TT vil by på store utfordringer da majoriteten av TT-bruker er eldre personer, hvorav mange ikke er brukere av smarttelefon. Generelt for drosjebrukere uten smarttelefon synes det vanskelig å gå til et skritt hvor det åpnes for et slikt differensiert drosjetilbud.
I den grad tilbudet til ikke-digitale kunder bortfaller, mener departementene at tilbudet kan sikres på annen måte enn gjennom å fastholde kravet om en fastmontert enhet i drosjen. Det oppgis at fylkeskommunene for eksempel kan inngå avtaler med aktører i drosjemarkedet med krav om tilbud til ikke-digitale kunder når dette er nødvendig. Kompensasjon for kravene kan gis i form av økonomisk kompensasjon eller tildeling av eneretter, jf. yrkestransportloven § 9a. Forslaget vi i tilfelle innebære en differensiering av hvilke drosjer de ulike brukergruppene kan benytte i ulike kommuner og fylker. Vi mener dette vil være uheldig. Vi finner det også uriktig å pålegge fylkeskommunene ytterligere kostnader for å opprettholde et drosjetilbud for alle brukergrupper.
På generelt grunnlag stiller Viken fylkeskommune også spørsmål ved om heldigital løsning oppfyller krav til universell utforming.
For øvrig virker foreslåtte forskrift om kontrollutrustninger å ivareta de fleste hensyn. Spesielt tenker vi på forhold som drosjesentralene har hatt en sentral rolle i å ivareta, som rapportering av tredjepartsopplysninger til skatteetaten og loggføring av data og kontroll ved pålogging til taksameter. Ved å definere roller og ansvar for henholdsvis systemansvarlige, driftsansvarlige og løyvehavere mener vi forholdende ligger til rette også for å kunne følge opp kontroll av disse på en tilfredsstillende måte.
Det er foreslått at sjåfør som logger seg på kontrollutrustningen ikke vil kunne bruke denne før opplysninger er sjekket opp mot kjøretøyregister og løyveregister. Videre er vil det være kontroll mot kjøreseddel. Ettersom det ikke finnes noe nasjonalt kjøreseddelregister mener vi at det må prioriteres spesielt å få på plass dette. Slik forslaget ligger vil det være driftsansvarlig sitt ansvar å ha oversikt over godkjente kjøresedler. Dette vi være en dårlig løsning, hvor oppdateringer vil være utfordrende. Av hensyn til sikkerhet for passasjerer må derfor etablering av en nasjonal database for kjøreseddel prioriteres.
I forbindelse med bruk av heldigital løsning er det foreslått at det ikke skal kunne betales med kontanter. Dette vil også bidra til å vanskeliggjøre svart omsetning. En slik løsning vi betinge et unntak fra regelen om kontanter som tvungent betalingsmiddel. Departementene foreslår derfor å gi hjemmel i yrkestransportloven for at departementet (SD) kan gi forskrifter om betalingsformen i drosje, som kan innebære slikt unntak. Det er bedt om innspill på om slikt unntak også kan gis for drosjer som benytter fastmontert enhet (som f.eks. taksameter). Viken fylkeskommune mener det bør være et eksplisitt krav at det ved bruk av fastmontert enhet tilbys kontant- og kortbetaling.
Viken fylkeskommune mener det bør gjeninnføres krav om taklampe for alle drosjer. Det bør også vurderes å innføre farget registreringsskilt, hvor biler som registrert som drosje i kjøretøyregisteret vil ha fargede skilter. Dette vil gjøre det lettere å identifisere piratdrosjer, og også lettere å identifisere drosjer som er gitt fritak for taksameter og merking, som f.eks tidligere selskapsvogner.
Viken fylkeskommune har ingen innvendinger mot foreslåtte endring i yrkestransportloven § 9 a) om at en drosjeløyvehaver som ikke har enerett, - og som har transportert passasjerer inn i et enerettsområde, kan transportere passasjerer ut av enerettsområdet i forbindelse med slik tur. Bestemmelsen i yrkestransportloven har klare paralleller til den opphevede bestemmelsen i yrkestransportforskriften § 47 første ledd om kjøring til og fra annet løyvedistrikt.