1. Innledning
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring av forslag til ny forskrift om fastlegeordningen (publisert 18. mars 2025). Først, takk for muligheten til å svare opp forslaget. Capio Fastleger AS støtter intensjonen om å videreutvikle og styrke fastlegeordningen for å møte dagens og fremtidens behov og utfordringer. Vi ønsker å dele våre kommentarer til de viktigste endringene og forslagene i forskriften, med særlig vekt på hensiktsmessighet, gjennomførbarhet og konsekvenser.
2. Støtte til overordnede grep og intensjoner
Vi støtter tydeliggjøring av ansvar og ny struktur i forskriften, samt tiltakene for å fremme digitalisering og tverrfaglig samarbeid. Vi ser positivt på at det legges til rette for større fleksibilitet ved rekrutteringsutfordringer og at nye modeller for organisering av fastlegetjenesten vurderes.
A. Økt aldersgrense for fastleger
Å heve aldersgrensen fra 75 til 80 år kan bidra til økt kapasitet og stabilitet, særlig i områder med rekrutteringsutfordringer. Dette må balanseres med hensyn til helse og faglig oppdatering av legene.
B. Tverrfaglige fastlegekontor og oppgaveglidning (med profesjonsnøytrale takster)
Vi støtter innføringen av stønad for konsultasjoner delegert til sykepleier som et viktig tiltak for å frigi legekapasitet og styrke det tverrfaglige arbeidet. Samtidig mener vi at det blir for snevert å avgrense dette kun til sykepleiere. Helsesekretærer er den mest utbredte profesjonsgruppen ved legekontor, og bør også omfattes av ordningen for å legge til rette for effektiv oppgaveglidning.
På sikt ser vi klare fordeler ved å samle flere autoriserte helseprofesjoner (f.eks. ernæringsfysiologer, kiropraktorer/manuellterapeuter og fysioterapeuter) under samme tak, for å tilby pasientene et mer helhetlig og koordinert helsetjenestetilbud.
For å lykkes med dette, er det avgjørende at leger er villige til å gi slipp på enkelte oppgaver. Samtidig må det anerkjennes at fastlegene i de fleste tilfeller fortsatt bærer det medisinskfaglige ansvaret for oppgaver som delegeres. Det er derfor nødvendig at også legene får en andel av takstene knyttet til disse prosedyrene. Fastlegen har en nøkkelrolle som koordinator for oppfølging og behandling av pasientene, og dette arbeidet må også verdsettes og honoreres. Dette er også vesentlig for å fortsette å bygge opp under portvokterrollen til fastlegen.
Vi mener det er viktig å bevare ordningen med selvstendig næringsdrivende fastleger, da denne modellen har vist seg å gi høy kapasitet og god tilgjengelighet for pasientene. For å sikre dette, bør også takstsystemet støtte opp om legens oppfølgingsansvar for pasientene.
Avslutningsvis vil vi løfte frem behovet for å innføre muligheten for delt listeansvar/felleslister. Dette vil kunne gi pasientene økt trygghet og forutsigbarhet, særlig i tilfeller der fastlegen slutter, flytter eller går av med pensjon. En slik løsning bør i alle fall prioriteres i områder med betydelige rekrutteringsutfordringer. En mulig modell kan være at fastlegeselskaper, eller eventuelt kommunene, får ansvar for å forvalte listene.
På sikt ser vi klare fordeler ved å samle flere autoriserte helseprofesjoner (f.eks. ernæringsfysiologer, kiropraktorer/manuellterapeuter og fysioterapeuter) under samme tak, for å tilby pasientene et mer helhetlig og koordinert helsetjenestetilbud.
For å lykkes med dette, er det avgjørende at leger er villige til å gi slipp på enkelte oppgaver. Samtidig må det anerkjennes at fastlegene i de fleste tilfeller fortsatt bærer det medisinskfaglige ansvaret for oppgaver som delegeres. Det er derfor nødvendig at også legene får en andel av takstene knyttet til disse prosedyrene. Fastlegen har en nøkkelrolle som koordinator for oppfølging og behandling av pasientene, og dette arbeidet må også verdsettes og honoreres. Dette er også vesentlig for å fortsette å bygge opp under portvokterrollen til fastlegen.
Vi mener det er viktig å bevare ordningen med selvstendig næringsdrivende fastleger, da denne modellen har vist seg å gi høy kapasitet og god tilgjengelighet for pasientene. For å sikre dette, bør også takstsystemet støtte opp om legens oppfølgingsansvar for pasientene.
Avslutningsvis vil vi løfte frem behovet for å innføre muligheten for delt listeansvar/felleslister. Dette vil kunne gi pasientene økt trygghet og forutsigbarhet, særlig i tilfeller der fastlegen slutter, flytter eller går av med pensjon. En slik løsning bør i alle fall prioriteres i områder med betydelige rekrutteringsutfordringer. En mulig modell kan være at fastlegeselskaper, eller eventuelt kommunene, får ansvar for å forvalte listene.
D. Digitale tjenester og tilgjengelighet
Digitale løsninger er en forutsetning for moderne og fleksible helsetjenester. Vi mener at regjeringens forslag i for liten grad fremhever betydningen av å kunne tilby pasientbehandling hjemmefra. Et digitalt legetilbud er et viktig verktøy i denne sammenhengen, og kan bidra til bedre helseoppfølging for befolkningen, samtidig som det avlaster fastlegekontorene og demper arbeidspresset i tjenesten. For å oppnå dette bør man også tenke lenger, for å kunne avlaste fastleger og legevakter. Her bør man tenke på hvordan man kan inkludere triagering i regi av de digitale verktøyene for å prioritere hvilke pasienter som bør ses først – når legekontorene/legevakten åpner. Anbefalinger:
E. Videre behov for teknologisk løft i fastlegeordningen
Sett i lys av den raske teknologiske utviklingen, mener vi regjeringens forslag er for beskjedent når det gjelder å beskrive og utnytte potensialet teknologi kan ha for fastlegeordningen. Forslaget skraper kun i overflaten av mulighetene som allerede finnes. Digitale verktøy, beslutningsstøtte, triageringsløsninger og pasientnær teknologi kan bidra til å avlaste fastleger, øke tilgjengelighet og styrke kvaliteten i tjenestene. Et mer offensivt grep fra myndighetenes side kan sikre bedre kapasitetsutnyttelse og pasientoppfølging, og samtidig gjøre fastlegeordningen mer bærekraftig. Vi mener regjeringen bør tørre å legge tydeligere føringer for implementering og videre utvikling av teknologi i fastlegepraksis.
F. Tiltak for rekruttering
Vi synes det er godt at regjeringen har et fokus på rekruttering til fastlegeordningen. Det er avgjørende at man fortsatt stimulerer fastlegeordningen for å gjøre den attraktiv for leger. Dette vil inkludere å bruke midler på synlighet og viktigheten av arbeidet fastlegene gjør. Det bør også være et økende fokus på tilrettelegging for leger til å finne løsninger som passer den individuelle lege, som å kunne velge om de vil være ansatt eller drive som selvstendig. Det må legges vekt på faglig utvikling, så fastlegeordningen ikke bare blir en administrativ funksjon. Anbefalinger:
G. Presiseringer rundt felleslister og delt ansvar
Vi støtter videre utvikling av modeller som gir mulighet for delt listeansvar. Samtidig må ansvarsforholdene ved slike løsninger defineres klart, både med tanke på medisinskfaglig ansvar og driftsansvar.
H. Plikt til attestskriving
Vi støtter at attester begrenses til lovpålagte krav. Dette vil frigjøre tid og sikre bedre prioritering av legetjenester. Riktig insentivering og klarhet i kravene til oppgavene må bli tydeligere. Forslag:
4. Generelle merknader
Forslaget inneholder flere gode grep, men er ikke tilstrekkelig for å sikre en robust og fremtidsrettet fastlegeordning. Det er positivt med økt fleksibilitet i organisering, men dette må følges av tydelige tiltak for å støtte og insentivere både fastleger og driftsaktører.
Tverrfaglige team og profesjonsnøytrale takster vil være avgjørende for å styrke pasienttilbudet og avlaste leger. Samtidig er det behov for ordninger som muliggjør delt listeansvar og mer fleksibel drift – særlig i områder med rekrutteringsutfordringer.
For å møte dagens og fremtidens rekrutteringsutfordringer må det åpnes for mer fleksible og tilpassede driftsformer. Muligheten for delt listeansvar og felleslister bør videreutvikles som virkemidler for å sikre kontinuitet for pasientene og avlaste presset på enkeltleger. Samtidig må det legges bedre til rette for profesjonell drift og ledelse av legekontor, både i offentlig og privat regi. Dette vil bidra til en mer bærekraftig fastlegeordning – faglig, økonomisk og organisatorisk.
Digitalisering og teknologi er helt sentralt for å sikre kapasitet, kvalitet og bærekraft. Det må satses mer offensivt på utvikling og implementering av helsedigitale verktøy, beslutningsstøtte, triagering og pasientnær teknologi. Fastleger bør insentiveres for å bruke løsninger som holder pasienter friske hjemme og reduserer unødvendig oppmøte.
Forskriften må være fleksibel nok til å fungere i ulike kommuner og praksisformer – og samtidig gi tydelig støtte til de som tar ansvar for å utvikle tjenesten videre.
Tverrfaglige team og profesjonsnøytrale takster vil være avgjørende for å styrke pasienttilbudet og avlaste leger. Samtidig er det behov for ordninger som muliggjør delt listeansvar og mer fleksibel drift – særlig i områder med rekrutteringsutfordringer.
For å møte dagens og fremtidens rekrutteringsutfordringer må det åpnes for mer fleksible og tilpassede driftsformer. Muligheten for delt listeansvar og felleslister bør videreutvikles som virkemidler for å sikre kontinuitet for pasientene og avlaste presset på enkeltleger. Samtidig må det legges bedre til rette for profesjonell drift og ledelse av legekontor, både i offentlig og privat regi. Dette vil bidra til en mer bærekraftig fastlegeordning – faglig, økonomisk og organisatorisk.
Digitalisering og teknologi er helt sentralt for å sikre kapasitet, kvalitet og bærekraft. Det må satses mer offensivt på utvikling og implementering av helsedigitale verktøy, beslutningsstøtte, triagering og pasientnær teknologi. Fastleger bør insentiveres for å bruke løsninger som holder pasienter friske hjemme og reduserer unødvendig oppmøte.
Forskriften må være fleksibel nok til å fungere i ulike kommuner og praksisformer – og samtidig gi tydelig støtte til de som tar ansvar for å utvikle tjenesten videre.