Høringssvar - Forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold
Vi viser til høringsbrevet deres datert 13.09.21 der utkast til forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold blir sendt på høring. Kystverket er positiv til utkastet og vil fremheve betydningen av at detaljerte data om dybder og bunnforhold ned til 30m dybde blir tilgjengelig for fritt bruk. Vi håper nå at forskriften kan fastsettes snarest og at eksisterende detaljerte data raskt blir tilgjengeliggjort for allmennheten til det beste for sjøsikkerheten. I dette arbeidet ber vi om at hoved- og bileder prioriteres. Dersom det er teknisk mulig og gir raskere informasjonsflyt, ber Kystverket om at detaljerte dybdedata frigis til Kystverket gjennom etablererte kanaler i Nautisk Fagsystem i påvente av at Kartverket utgir nye offisielle sjøkart. Informasjonen vil da midlertidig kun brukes internt i Kystverkets arbeidsplanlegging. Vi har i det følgende noen merknader til forslaget.
Lostjenester, utdyping og merking av farleder
En generell avgradering av dybdedata for sjøområder grunnere enn 30m vil være til stor hjelp for ivaretakelse av Kystverkets behov for informasjon i forbindelse med lostjenester og planlegging av korrekt og effektiv merking av farleder for allmenn skipstrafikk. Skip med dypgående over 20m trafikkerer sjelden norske indre farvann, utenom VLCC tankskip, flyttbare petroleumsinnretninger og visse andre spesialfartøyer tilknyttet offshoreaktivitet.
Forutsatt at detaljerte dybdedata i farvann grunnere enn 30m er avgradert, vil det være et vesentlig tilskudd til sjøsikkerheten at nøyaktige dybdedata (full kvalitet og mer oppløsning på min. 1m) publiseres åpent der disse er tilgjengelig. Der hvor god informasjon om øvrige bunnforhold er tilgjengelig på dybder mindre enn 30m (type bunn; stein, berg, morene, sand osv.) er det også av interesse, særlig dersom informasjon om forhold videre ned gjennom bunnen også er tilgjengelig. Slik informasjon kan være av stor nytte for Kystverkets arbeid med montering av faste navigasjonsinstallasjoner. Kystverket vil også kunne ha behov for detaljert informasjon om forhold på dybder ut over 30m i forbindelse med utplassering av enkelte lysbøyer, men dette vil kunne håndteres gjennom søknadsregimet som beskrevet i forskriften.
Foreslått graderingskategorisering vil medføre at det som utgangspunkt ikke vil være ugradert informasjon om bunnforhold med høyere oppløsning enn 50mx50m for ankringsområdene langs kysten. Ankringsområdene er geografisk avgrensede områder som i alminnelighet har større dybde enn 30 meter. Kystverket mener i utgangspunktet at informasjon om bunnforholdene i slike områder bør være ugradert. Både los og kaptein bør sitte på samme informasjon om bunnforholdene for å gjøre gode sjøsikkerhetsmessige vurderinger. Slik vi forstår søknadsregimet i høringsnotatet kan dette løses ved at det søkes om avgradering av denne informasjonen etter jf. forskriften § 5. Vi vil i den sammenhengen fremheve viktigheten av at det for slike områder gis tillatelse til avgradering uten vilkår for å oppnå formålet.
Kystverket har sammen med Kartverket i høst utført tre table-top øvelser som har gått på å skissere dataflyt av ikke-offentlige høyoppløselige dybdedata for angitte arealer, i samsvar med Forsvarets vedtak 6. januar 2021, og etterfølgende vedtak for andre ankringsområder.
Kystverket har også lagt til rette for oppstart av kvalitetssikring av viktige ankringsområder for sjøtransporten langs hele norskekysten der dagens 153 områder forventes å øke til om lag 200. Dette vil innebære endringer i sjøkartene tilsvarende som er gjort nylig i Kristiansand havn, Narvikbukta og Frierfjorden ved Kristiansund. Det vil også innebære endringer i arealer Kystverket sikrer for ankring gjennom vår hav og kystforvaltning.
Kystverket har i dag behov for tilgang til detaljerte dybdedata innen prosjektering av utdypinger og lignende. I all hovedsak er dybdedata som anvendes i disse prosjektene avgraderte, og vi forutsetter at søknadsregimet for tilgang til dybdedata etter den nye forskriften vil være effektivt for de datasettene som ikke er avgraderte. Likeledes forutsetter Kystverket at detaljerte dybdedata innsamlet etter utdypinger, ikke blir graderte og at en frigir disse via offisielle sjøkart. Kystverket kan også i enkelte prosjekter benytte undervannsdeponi av masser på større dyp enn 30m. I utredningsprosessene ved søknad om tillatelse til deponering av masser er det behov for tilgang til detaljerte dybdedata. Søknadsregimet som beskrevet i høringsnotatet fremstår imidlertid som hensiktsmessig for disse prosessene.
I dag mudres/utdypes mange områder til dybde 11m. I ECDIS er ofte eneste tilgjengelige dybdekote enten 10 eller 20m (eller i noen tilfeller 10 og 15m). For et fartøy med dypgående 10,1m vil da «safety contour» hoppe til enten 15 eller 20m. Farvann som er utdypet til 11m vil da ikke vises som «seilbart». Dette er ikke ønskelig i fremtiden, og forhåpentlig vil muligheten for publisering av nøyaktige dybdedata kunne avhjelpe dette.
Vedrørende forslag til meldeplikt
Kystverkets innsamling av dybdedata er en nødvendig aktivitet i forbindelse med arbeid med et tiltak (utdyping eller bygging av navigasjonsinnretning). For Kystverkets del er det ønskelig å holde den administrative byrden ved melderegimet så lav som mulig. Dette er også viktig for private kaieiere som trenger å foreta detaljerte målinger ved kaiene sine for å sikre at korrekt informasjon om dybder ved kai kan gis til fartøyene. Dette er et arbeid som Kartverket ikke har kapasitet til å gjøre, og som bør vurderes fritatt fra meldeplikt.
For Kystverkets virksomhet ber vi om at det presiseres om meldeplikten anses innfridd når et prosjekt har gitt melding en gang (slik at sensitive områder vurderes en gang og en ikke trenger å melde inn når en skal kontrollmåle underveis i en utdyping selv om dette gjøres på ulike tidspunkter i prosjektperioden). Videre vil Kystverket be departementet vurdere å avgrense meldeplikten noe, enten i kartlagt areal eller vurdere fritak for Kystverkets arbeid med navigasjonsmerker. Området som da ønskes undersøkt er gjerne i størrelsesorden 50x50m og oftest mindre. Måling av dybde skjer ofte som en konsekvens av avvik mellom dybde i sjøkart og faktisk dybde. Situasjonen kreves løst raskt for ikke å hindre effektivitet i produksjon. Eksempelvis logges data i felt, før det blir vurdert av planlegger på land. Deretter kan data slettes. Å innføre meldeplikt to uker på forhånd for slike tilfeller vil medføre forsinkelser i arbeidsprosesser. Videre ser vi at en meldeplikt vil gi myndighetene god oversikt over hvilke områder som er kartlagt, og at dette kunne aktualisert en mulighet for avlevering av data til Kartverket som igjen kunne gitt en vesentlig raskere detaljkartlegging av sjøområdene langs kysten enn det Kartverket selv har kapasitet til. Samtidig ville en eventuell avleveringsplikt måtte utredes grundig, der både hjemmelsgrunnlag men også hensynet til næringsvirksomhet tas med.
Vi viser til høringsbrevet deres datert 13.09.21 der utkast til forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold blir sendt på høring. Kystverket er positiv til utkastet og vil fremheve betydningen av at detaljerte data om dybder og bunnforhold ned til 30m dybde blir tilgjengelig for fritt bruk. Vi håper nå at forskriften kan fastsettes snarest og at eksisterende detaljerte data raskt blir tilgjengeliggjort for allmennheten til det beste for sjøsikkerheten. I dette arbeidet ber vi om at hoved- og bileder prioriteres. Dersom det er teknisk mulig og gir raskere informasjonsflyt, ber Kystverket om at detaljerte dybdedata frigis til Kystverket gjennom etablererte kanaler i Nautisk Fagsystem i påvente av at Kartverket utgir nye offisielle sjøkart. Informasjonen vil da midlertidig kun brukes internt i Kystverkets arbeidsplanlegging. Vi har i det følgende noen merknader til forslaget.
Lostjenester, utdyping og merking av farleder
En generell avgradering av dybdedata for sjøområder grunnere enn 30m vil være til stor hjelp for ivaretakelse av Kystverkets behov for informasjon i forbindelse med lostjenester og planlegging av korrekt og effektiv merking av farleder for allmenn skipstrafikk. Skip med dypgående over 20m trafikkerer sjelden norske indre farvann, utenom VLCC tankskip, flyttbare petroleumsinnretninger og visse andre spesialfartøyer tilknyttet offshoreaktivitet.
Forutsatt at detaljerte dybdedata i farvann grunnere enn 30m er avgradert, vil det være et vesentlig tilskudd til sjøsikkerheten at nøyaktige dybdedata (full kvalitet og mer oppløsning på min. 1m) publiseres åpent der disse er tilgjengelig. Der hvor god informasjon om øvrige bunnforhold er tilgjengelig på dybder mindre enn 30m (type bunn; stein, berg, morene, sand osv.) er det også av interesse, særlig dersom informasjon om forhold videre ned gjennom bunnen også er tilgjengelig. Slik informasjon kan være av stor nytte for Kystverkets arbeid med montering av faste navigasjonsinstallasjoner. Kystverket vil også kunne ha behov for detaljert informasjon om forhold på dybder ut over 30m i forbindelse med utplassering av enkelte lysbøyer, men dette vil kunne håndteres gjennom søknadsregimet som beskrevet i forskriften.
Foreslått graderingskategorisering vil medføre at det som utgangspunkt ikke vil være ugradert informasjon om bunnforhold med høyere oppløsning enn 50mx50m for ankringsområdene langs kysten. Ankringsområdene er geografisk avgrensede områder som i alminnelighet har større dybde enn 30 meter. Kystverket mener i utgangspunktet at informasjon om bunnforholdene i slike områder bør være ugradert. Både los og kaptein bør sitte på samme informasjon om bunnforholdene for å gjøre gode sjøsikkerhetsmessige vurderinger. Slik vi forstår søknadsregimet i høringsnotatet kan dette løses ved at det søkes om avgradering av denne informasjonen etter jf. forskriften § 5. Vi vil i den sammenhengen fremheve viktigheten av at det for slike områder gis tillatelse til avgradering uten vilkår for å oppnå formålet.
Kystverket har sammen med Kartverket i høst utført tre table-top øvelser som har gått på å skissere dataflyt av ikke-offentlige høyoppløselige dybdedata for angitte arealer, i samsvar med Forsvarets vedtak 6. januar 2021, og etterfølgende vedtak for andre ankringsområder.
Kystverket har også lagt til rette for oppstart av kvalitetssikring av viktige ankringsområder for sjøtransporten langs hele norskekysten der dagens 153 områder forventes å øke til om lag 200. Dette vil innebære endringer i sjøkartene tilsvarende som er gjort nylig i Kristiansand havn, Narvikbukta og Frierfjorden ved Kristiansund. Det vil også innebære endringer i arealer Kystverket sikrer for ankring gjennom vår hav og kystforvaltning.
Kystverket har i dag behov for tilgang til detaljerte dybdedata innen prosjektering av utdypinger og lignende. I all hovedsak er dybdedata som anvendes i disse prosjektene avgraderte, og vi forutsetter at søknadsregimet for tilgang til dybdedata etter den nye forskriften vil være effektivt for de datasettene som ikke er avgraderte. Likeledes forutsetter Kystverket at detaljerte dybdedata innsamlet etter utdypinger, ikke blir graderte og at en frigir disse via offisielle sjøkart. Kystverket kan også i enkelte prosjekter benytte undervannsdeponi av masser på større dyp enn 30m. I utredningsprosessene ved søknad om tillatelse til deponering av masser er det behov for tilgang til detaljerte dybdedata. Søknadsregimet som beskrevet i høringsnotatet fremstår imidlertid som hensiktsmessig for disse prosessene.
I dag mudres/utdypes mange områder til dybde 11m. I ECDIS er ofte eneste tilgjengelige dybdekote enten 10 eller 20m (eller i noen tilfeller 10 og 15m). For et fartøy med dypgående 10,1m vil da «safety contour» hoppe til enten 15 eller 20m. Farvann som er utdypet til 11m vil da ikke vises som «seilbart». Dette er ikke ønskelig i fremtiden, og forhåpentlig vil muligheten for publisering av nøyaktige dybdedata kunne avhjelpe dette.
Vedrørende forslag til meldeplikt
Kystverkets innsamling av dybdedata er en nødvendig aktivitet i forbindelse med arbeid med et tiltak (utdyping eller bygging av navigasjonsinnretning). For Kystverkets del er det ønskelig å holde den administrative byrden ved melderegimet så lav som mulig. Dette er også viktig for private kaieiere som trenger å foreta detaljerte målinger ved kaiene sine for å sikre at korrekt informasjon om dybder ved kai kan gis til fartøyene. Dette er et arbeid som Kartverket ikke har kapasitet til å gjøre, og som bør vurderes fritatt fra meldeplikt.
For Kystverkets virksomhet ber vi om at det presiseres om meldeplikten anses innfridd når et prosjekt har gitt melding en gang (slik at sensitive områder vurderes en gang og en ikke trenger å melde inn når en skal kontrollmåle underveis i en utdyping selv om dette gjøres på ulike tidspunkter i prosjektperioden). Videre vil Kystverket be departementet vurdere å avgrense meldeplikten noe, enten i kartlagt areal eller vurdere fritak for Kystverkets arbeid med navigasjonsmerker. Området som da ønskes undersøkt er gjerne i størrelsesorden 50x50m og oftest mindre. Måling av dybde skjer ofte som en konsekvens av avvik mellom dybde i sjøkart og faktisk dybde. Situasjonen kreves løst raskt for ikke å hindre effektivitet i produksjon. Eksempelvis logges data i felt, før det blir vurdert av planlegger på land. Deretter kan data slettes. Å innføre meldeplikt to uker på forhånd for slike tilfeller vil medføre forsinkelser i arbeidsprosesser. Videre ser vi at en meldeplikt vil gi myndighetene god oversikt over hvilke områder som er kartlagt, og at dette kunne aktualisert en mulighet for avlevering av data til Kartverket som igjen kunne gitt en vesentlig raskere detaljkartlegging av sjøområdene langs kysten enn det Kartverket selv har kapasitet til. Samtidig ville en eventuell avleveringsplikt måtte utredes grundig, der både hjemmelsgrunnlag men også hensynet til næringsvirksomhet tas med.