Hei Finansdepartementet,
Denne høringsuttalelsen tar opp behov for å nyansere bruken av prinsippet om skattemessig nøytralitet, som er en sentral begrunnelse for de foreslåtte endringene.
Prinsippet om nøytral beskatning, slik det legges til grunn i forslaget, tar ikke hensyn til følgende tre vesentlige økonomiske forhold:
1. Verdi av petroleumsreserver som realopsjon. Olje og gass som inntil videre blir liggende i bakken, representerer en mulighet for lønnsom utvinning en gang i fremtiden og under helt andre forutsetninger enn dagens, selv om utvinning ikke fremstår som lønnsom idag. Samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk verdi av dette er ulik, bl.a. fordi rettighetshaverne står overfor begrenset lisensvarighet.
2. Klimautfordringen tilsier at noen hydrokarboner som kan utvinnes lønnsomt, ikke bør utvinnes. Det reiser spørsmål om hvilke hydrokarboner som i så fall skal bli liggende i bakken. En økonomisk betraktning tilsier at det bør bli de hydrokarbonene som kun er marginalt lønnsomme, slik at inntektstapet ved ikke å utvinne dem, blir lite. Det kan oppnås ved en fiskal komponent som fører til at felt som er marginalt lønnsomme før skatt, blir ulønnsomme etter skatt. Alternativt kan klimapolitikk fremtvinge en mer tilfelding utvelgelse av hva som ikke utvinnes, og da kan inntektstapet bli adskillig større.
3. Behov for økt etterskatts virkning av utgifter i norsk petroleumsvirksomhet. Selskapene dekker effektivt bare 22% av påløpte kostnader, og disse deles mellom rettighetshaverne, slik at den effektive kostnaden for operatør ofte bare er rundt 10% (avhengig av lisensandeler) av utgifter som pådras. For ordinær økonomisk virksomhet er dette tallet 78%. Da er det ikke underlig at kostnadsbevissthet synes å være klart lavere blant oljeselskaper enn andre selskaper i Norge. Det har bl.a. kommet til syne gjennom ordninger for overtallige ansatte i tiden etter oljeprisfallet i 2014. Mens ansatte som mistet jobben i leverandørindustrien gjerne fikk 3 måneders oppsigelsestid med arbeidsplikt, fikk de som måtte gå fra oljeselskapene, som regel langt mer generøse sluttpakker. Det er vanskelig å se bort fra skattesystemet som medvirkende årsak til denne urimelige forskjellen. En virksomhetsledelse må dele sin oppmerkomhet mellom mange forhold, og kan lett komme til å nedprioritere kostnadsbesparelser som kan være krevende å jobbe frem uten at de styrker selskapets økonomi nevneverdig.
Nevnte tre forhold tilsier at norsk petroleumsbeskatning bør inneholde en komponent som avviker fra prinsippet om nøytralitet. Det kan f.eks. gjøres ved gjeninnføring av produksjonsavgift (royalty), eventuelt en variant av dette basert på karboninnhold av hydrokarbonene som utvinnes. Det vil da være naturlig å redusere særskatten for på den måten å øke etterskatts virkning av utgifter, gjerne slik at den samlede provenyeffekten blir noenlunde balansert. En overgang bør gjennomføres slik at Norges internasjonale renommé for forutsigbarhet i rammebetingelser ikke svekkes nevneverdig.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at prinsippet om nøytral beskatning uansett ikke sørger for samsvar mellom selskapenes og samfunnets lønnsomhetsvurderinger. Nøytral beskatning kan riktignok sørge for samsvar mellom ett selskaps lønnsomhetsvurdering før og etter satt. Men den sørger ikke for samsvar mellom samfunnsøkonomi som vurdert av Staten, og selskapenes lønnsomhetsvurderinger. Da måtte alle parter brukt samme kalkulasjonsrente og samme antakelser om fremtidige olje- og gasspriser, noe de ikke gjør.
Literaturhenvisning: https://www.pennwellbooks.com/petroleum-fiscal-systems/
Lykke til med omleggingen!
Denne høringsuttalelsen tar opp behov for å nyansere bruken av prinsippet om skattemessig nøytralitet, som er en sentral begrunnelse for de foreslåtte endringene.
Prinsippet om nøytral beskatning, slik det legges til grunn i forslaget, tar ikke hensyn til følgende tre vesentlige økonomiske forhold:
1. Verdi av petroleumsreserver som realopsjon. Olje og gass som inntil videre blir liggende i bakken, representerer en mulighet for lønnsom utvinning en gang i fremtiden og under helt andre forutsetninger enn dagens, selv om utvinning ikke fremstår som lønnsom idag. Samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk verdi av dette er ulik, bl.a. fordi rettighetshaverne står overfor begrenset lisensvarighet.
2. Klimautfordringen tilsier at noen hydrokarboner som kan utvinnes lønnsomt, ikke bør utvinnes. Det reiser spørsmål om hvilke hydrokarboner som i så fall skal bli liggende i bakken. En økonomisk betraktning tilsier at det bør bli de hydrokarbonene som kun er marginalt lønnsomme, slik at inntektstapet ved ikke å utvinne dem, blir lite. Det kan oppnås ved en fiskal komponent som fører til at felt som er marginalt lønnsomme før skatt, blir ulønnsomme etter skatt. Alternativt kan klimapolitikk fremtvinge en mer tilfelding utvelgelse av hva som ikke utvinnes, og da kan inntektstapet bli adskillig større.
3. Behov for økt etterskatts virkning av utgifter i norsk petroleumsvirksomhet. Selskapene dekker effektivt bare 22% av påløpte kostnader, og disse deles mellom rettighetshaverne, slik at den effektive kostnaden for operatør ofte bare er rundt 10% (avhengig av lisensandeler) av utgifter som pådras. For ordinær økonomisk virksomhet er dette tallet 78%. Da er det ikke underlig at kostnadsbevissthet synes å være klart lavere blant oljeselskaper enn andre selskaper i Norge. Det har bl.a. kommet til syne gjennom ordninger for overtallige ansatte i tiden etter oljeprisfallet i 2014. Mens ansatte som mistet jobben i leverandørindustrien gjerne fikk 3 måneders oppsigelsestid med arbeidsplikt, fikk de som måtte gå fra oljeselskapene, som regel langt mer generøse sluttpakker. Det er vanskelig å se bort fra skattesystemet som medvirkende årsak til denne urimelige forskjellen. En virksomhetsledelse må dele sin oppmerkomhet mellom mange forhold, og kan lett komme til å nedprioritere kostnadsbesparelser som kan være krevende å jobbe frem uten at de styrker selskapets økonomi nevneverdig.
Nevnte tre forhold tilsier at norsk petroleumsbeskatning bør inneholde en komponent som avviker fra prinsippet om nøytralitet. Det kan f.eks. gjøres ved gjeninnføring av produksjonsavgift (royalty), eventuelt en variant av dette basert på karboninnhold av hydrokarbonene som utvinnes. Det vil da være naturlig å redusere særskatten for på den måten å øke etterskatts virkning av utgifter, gjerne slik at den samlede provenyeffekten blir noenlunde balansert. En overgang bør gjennomføres slik at Norges internasjonale renommé for forutsigbarhet i rammebetingelser ikke svekkes nevneverdig.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at prinsippet om nøytral beskatning uansett ikke sørger for samsvar mellom selskapenes og samfunnets lønnsomhetsvurderinger. Nøytral beskatning kan riktignok sørge for samsvar mellom ett selskaps lønnsomhetsvurdering før og etter satt. Men den sørger ikke for samsvar mellom samfunnsøkonomi som vurdert av Staten, og selskapenes lønnsomhetsvurderinger. Da måtte alle parter brukt samme kalkulasjonsrente og samme antakelser om fremtidige olje- og gasspriser, noe de ikke gjør.
Literaturhenvisning: https://www.pennwellbooks.com/petroleum-fiscal-systems/
Lykke til med omleggingen!
Med vennlig hilsen
Erik Jarlsby
Erik Jarlsby