Framtiden i våre henders høringsinnspill – omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt
For å sikre langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser må skattepolitikken på energifeltet utformes på en måte som minimerer klima- og naturrisikoen som vi står overfor. Etter vårt syn er den foreslåtte omleggingen av særskatten for petroleumsvirksomhet et utilstrekkelig grep for å sørge for dette.
Skatteregimet bør tydelig bygge opp under behovet for å nå målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader og regjeringens mål om 55% kutt av 1990-nivå innen 2030 for hele økonomien, samt mål om nullutslipp i 2050.
For å nå Parisavtalens mål må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet. Derfor har Danmark nylig besluttet å stanse letingen etter olje i Nordsjøen og initiert en allianse for oljeproduserende land som ønsker å samarbeide om utfasing av næringen. Med andre ord er omstillingstempoet til oljeproduserende land vi liker å sammenligne oss med et helt annet enn i Norge.
Et naturlig startpunkt for en styrt, men ansvarlig, utfasing av petroleumsnæringen er å skyve den økonomiske klimarisikoen over fra stat til selskaper, og Framtiden i våre hender stiller seg bak WWF Verdens naturfond, Natur og ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og Zeros innspill om at friinntekten bør fjernes, men avskrivingstiden på seks år beholdes. Investeringsnøytralitet er etter vårt syn ikke et mål i seg selv i en næring vi vet er i solnedgangen.
Videre er det etter Framtiden i våre henders syn nødvendig å stressteste samtlige nye utbygginger på sokkelen for samfunnsøkonomisk og statlig lønnsomhet i et scenario der klimapolitikken lykkes med 1,5-gradersmålet. Beregninger av dette bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved godkjenning av prosjekt. Vi noterer oss at budsjettoverenskomsten mellom SV, AP og SP på Stortinget for neste års budsjett slår fast at prosjekt over 15 mrd kroner skal gå til parlamentarisk godkjennelse. Framtiden i våre hender foreslår en ytterligere reduksjon av grensen, til 5 mrd.
Vi viser til budsjettoverenskomsten mellom SV, AP og SP om budsjett 2022 og enigheten om å utrede en omstillingsavgift på olje og gass som reflekterer de negative eksternalitetene knyttet til forbrenning av olje og gass (scope 3). En rekke oljeselskaper på norsk sokkel framstiller egen virksomhet som at en vil ta ansvar for nullutslipp også i bruksfasen for petroleumsproduktene deres. Framtiden i våre hender mener det er på sin plass å skape et insentiv for dette gjennom en omstillingsavgift som dessuten kan mobilisere fondsmidler til et grønn industri-fond administrert av Enova med fokus på grønt hydrogen, havvind og industrielle grep som karbonfangst- og lagring. Vi viser videre til Klimaomstillingsutvalgets rapport og WWF Verdens naturfonds mer detaljerte beregninger og forslag.
For å sikre langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser må skattepolitikken på energifeltet utformes på en måte som minimerer klima- og naturrisikoen som vi står overfor. Etter vårt syn er den foreslåtte omleggingen av særskatten for petroleumsvirksomhet et utilstrekkelig grep for å sørge for dette.
Skatteregimet bør tydelig bygge opp under behovet for å nå målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader og regjeringens mål om 55% kutt av 1990-nivå innen 2030 for hele økonomien, samt mål om nullutslipp i 2050.
For å nå Parisavtalens mål må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet. Derfor har Danmark nylig besluttet å stanse letingen etter olje i Nordsjøen og initiert en allianse for oljeproduserende land som ønsker å samarbeide om utfasing av næringen. Med andre ord er omstillingstempoet til oljeproduserende land vi liker å sammenligne oss med et helt annet enn i Norge.
Et naturlig startpunkt for en styrt, men ansvarlig, utfasing av petroleumsnæringen er å skyve den økonomiske klimarisikoen over fra stat til selskaper, og Framtiden i våre hender stiller seg bak WWF Verdens naturfond, Natur og ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og Zeros innspill om at friinntekten bør fjernes, men avskrivingstiden på seks år beholdes. Investeringsnøytralitet er etter vårt syn ikke et mål i seg selv i en næring vi vet er i solnedgangen.
Videre er det etter Framtiden i våre henders syn nødvendig å stressteste samtlige nye utbygginger på sokkelen for samfunnsøkonomisk og statlig lønnsomhet i et scenario der klimapolitikken lykkes med 1,5-gradersmålet. Beregninger av dette bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved godkjenning av prosjekt. Vi noterer oss at budsjettoverenskomsten mellom SV, AP og SP på Stortinget for neste års budsjett slår fast at prosjekt over 15 mrd kroner skal gå til parlamentarisk godkjennelse. Framtiden i våre hender foreslår en ytterligere reduksjon av grensen, til 5 mrd.
Vi viser til budsjettoverenskomsten mellom SV, AP og SP om budsjett 2022 og enigheten om å utrede en omstillingsavgift på olje og gass som reflekterer de negative eksternalitetene knyttet til forbrenning av olje og gass (scope 3). En rekke oljeselskaper på norsk sokkel framstiller egen virksomhet som at en vil ta ansvar for nullutslipp også i bruksfasen for petroleumsproduktene deres. Framtiden i våre hender mener det er på sin plass å skape et insentiv for dette gjennom en omstillingsavgift som dessuten kan mobilisere fondsmidler til et grønn industri-fond administrert av Enova med fokus på grønt hydrogen, havvind og industrielle grep som karbonfangst- og lagring. Vi viser videre til Klimaomstillingsutvalgets rapport og WWF Verdens naturfonds mer detaljerte beregninger og forslag.