Oljedirektoratet (OD) har hatt forslaget på intern høring og har følgende kommentarer:
Petroleumspolitikken er basert på at det er selskapene som tar beslutninger om leting, utbygging og drift. Det er viktig at rammevilkårene utformes slik at det er størst mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger. Forslaget innebærer at særskatten legges om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Omleggingen vil fjerne grunnlaget for diskusjonen om verdsettelse av investeringsfradrag, og kan etter ODs syn legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet om fremtidige skatteregler. Stabile rammebetingelser reduserer risiko og legger til rette for realisering av samfunnsøkonomiske prosjekter.
På et par punkter vurderer OD at de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven kan påvirke ressursforvaltningen i negativ retning, og at rask avklaring og ev. justering på disse punktene bør prioriteres.
· Adgang til pantsettelse av krav om skatterefusjon mot særskatten
Leterefusjonsordningen avskaffes og erstattes med umiddelbart fradrag for alle kostnader mot særskatten. Ordningen med negativ terminskatt foreslås avskaffet og erstattet med årlig skatteoppgjør. Høringsnotatet varsler at Finansdepartementet, basert på høringsinnspillene, vil vurdere å foreslå en ordning med pantsettelse av underskuddsutbetalinger slik en i dag har i leterefusjonsordningen.
Så lenge negativ terminskatt avskaffes og pant ikke er avklart, vil en rettighetshaver utenfor skatteposisjon, i tilfeller hvor det kreves enstemmighet, kunne forhindre beslutninger i en utvinningstillatelse, f.eks. om boring av letebrønn. For utvinningstillatelser med få rettighetshavere og/eller flere rettighetshavere utenfor skatteposisjon, kan dette være en problemstilling, særlig for borebeslutninger som skal tas i år for brønner neste år. OD vurderer det som lite gunstig dersom selskapenes skatteposisjon påvirker samarbeid og fremdrift i utvinningstillatelser.
I petroleumsvirksomheten påløper det betydelige kostnader ved nedstengning og fjerning. Det gis ikke fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige kostnader. Skatteforslaget medfører at et selskap ved opphør mister skattefradraget for nedstengningskostnader på 6,2 pst. mot selskapsskatten. Selskapet vil kunne tilbakeføre underskudd mot overskudd de to foregående år ved opphør. Dersom underskuddet overstiger overskuddene, kan bortfall av opphørsrefusjon medføre tidligere nedstengning.
Bortfall av opphørsrefusjon i selskapsskatten kan også vanskeliggjøre transaksjoner i halefasen og inntreden av mer spesialiserte aktører i denne fasen, idet refusjon mot selskapsskatten avhenger av andre inntekter. Et mindre likvid transaksjonsmarked enn nødvendig vil redusere effektiviteten.
Effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og et mangfoldig aktørbilde har vært målsettinger for norsk petroleumspolitikk. Etter hvert som norsk sokkel modnes, er det ODs vurdering at dette forblir viktig for effektiv ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping.
Kristin Reitan Husebø e.f.
Saksbehandler: Espen Andreas Hauge
Petroleumspolitikken er basert på at det er selskapene som tar beslutninger om leting, utbygging og drift. Det er viktig at rammevilkårene utformes slik at det er størst mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger. Forslaget innebærer at særskatten legges om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Omleggingen vil fjerne grunnlaget for diskusjonen om verdsettelse av investeringsfradrag, og kan etter ODs syn legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet om fremtidige skatteregler. Stabile rammebetingelser reduserer risiko og legger til rette for realisering av samfunnsøkonomiske prosjekter.
På et par punkter vurderer OD at de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven kan påvirke ressursforvaltningen i negativ retning, og at rask avklaring og ev. justering på disse punktene bør prioriteres.
· Adgang til pantsettelse av krav om skatterefusjon mot særskatten
Leterefusjonsordningen avskaffes og erstattes med umiddelbart fradrag for alle kostnader mot særskatten. Ordningen med negativ terminskatt foreslås avskaffet og erstattet med årlig skatteoppgjør. Høringsnotatet varsler at Finansdepartementet, basert på høringsinnspillene, vil vurdere å foreslå en ordning med pantsettelse av underskuddsutbetalinger slik en i dag har i leterefusjonsordningen.
Så lenge negativ terminskatt avskaffes og pant ikke er avklart, vil en rettighetshaver utenfor skatteposisjon, i tilfeller hvor det kreves enstemmighet, kunne forhindre beslutninger i en utvinningstillatelse, f.eks. om boring av letebrønn. For utvinningstillatelser med få rettighetshavere og/eller flere rettighetshavere utenfor skatteposisjon, kan dette være en problemstilling, særlig for borebeslutninger som skal tas i år for brønner neste år. OD vurderer det som lite gunstig dersom selskapenes skatteposisjon påvirker samarbeid og fremdrift i utvinningstillatelser.
I petroleumsvirksomheten påløper det betydelige kostnader ved nedstengning og fjerning. Det gis ikke fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige kostnader. Skatteforslaget medfører at et selskap ved opphør mister skattefradraget for nedstengningskostnader på 6,2 pst. mot selskapsskatten. Selskapet vil kunne tilbakeføre underskudd mot overskudd de to foregående år ved opphør. Dersom underskuddet overstiger overskuddene, kan bortfall av opphørsrefusjon medføre tidligere nedstengning.
Bortfall av opphørsrefusjon i selskapsskatten kan også vanskeliggjøre transaksjoner i halefasen og inntreden av mer spesialiserte aktører i denne fasen, idet refusjon mot selskapsskatten avhenger av andre inntekter. Et mindre likvid transaksjonsmarked enn nødvendig vil redusere effektiviteten.
Effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og et mangfoldig aktørbilde har vært målsettinger for norsk petroleumspolitikk. Etter hvert som norsk sokkel modnes, er det ODs vurdering at dette forblir viktig for effektiv ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping.
Kristin Reitan Husebø e.f.
Saksbehandler: Espen Andreas Hauge